lenge siden jeg var her...

[numme]

Det er lenge siden jeg har vært her. Ser det er kommet nye mennesker inn, hadde håpet andre ville slippe. Verden er vel bare ikke slik. Sitter her med stor mage og venter på barn nummer 2, gutten som enda ikke er født vil forhåpentligvis ikke treffe storesøster Hannah som er en engel på lang tid. Sier forhåpentligvis for livet har lært meg at ingenting er sikkert.

Ser at mange ønsker å bli raskt gravide etter de har mistet. Jeg ble det, ikke helt planlagt og skjønner ikke helt hvordan det gikk til... På mange måter skulle jeg ønske at jeg hadde fått litt mere tid, men skjebnen ville det ikke slik. Glad for at det er en gutt, da kan jeg ha jenta mi litt til. Hun blir liksom ikke erstattet av noen, og det er godt.

Savnet er fremdeles stort, av og til litt for vondt å tenke på. Tiden leger alle sår sies det, men det er fremdeles ufattelig vondt. Rundt meg begynner folk å glemme, bare opphengt i det nye barnet. Dette sårer, jeg har ei datter hun heter Hannah og er en engel. Dette betyr ikke at jeg kommer til å glemme jenta mi, selv om et nytt barn kommer. Skulle ønske andre også så dette.

Ble mange rare tanker dette. Godt å få de ut.

Ønsker alle gode dager.

Mange klemmer og gode tanker fra Katrine.

[stini]

Kjære Katrine

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Sorgen og savnet etter jenta di forsvinner aldri selv om du får flere barn. Smerten forsvinner ikke men blekner litt.

Jeg merket at savnet etter datteren min ble forsterket etter at hun fikk en lillesøster..

Likevel kan jeg på en måte si at jeg har blitt mere glad i engelen min nå - hun har liksom fått et ansikt i sin søster. På godt og vondt.. Når noen spør meg om hvor mange barn jeg har så svarer jeg kontant : TO. De vil vi alltid ha.

Jeg ønsker deg lykke til med den forestående begivenheten. Håper at alt går bra for deg.

Kos deg masse med lillebror.

Mange klemmer til deg..

Klem fra mammaen til Selma og Tomine

[poygirl]

Jeg mistet i missed abortion i mars 2001 da jeg var 16 uker på veg. Etterpå var jeg ganske "opphengt" i å bli gravid igjen så snart som mulig... Jeg ble hørt om fikk 2 blå i slutten av mai samme år... For meg var "riktig" å bli gravid igjen såpass raskt etter aborten... Det gjorde faktisk sorgen over den lille engelen som jeg mistet ørlite lettere å bære.... Selvsagt var det et tøft og ganske så nervepirrende svangerskap å gå igjen, men ved hjelp av nærmerste familie, lege, jordmor og ikke minst alle på DOL, så gikk det bra.

31. januar 2002 ble lille Malin født!

Det går ikke en eneste dag uten at tankene går til barnet vi mistet - og sorgen vil alltid være der, men med Malin og storebror Magnus (4), så er hverdagen til å leve med....

Lykke til, numme!

Tenker på deg!

[Iroe]

Hei Numme

Kjenner meg igjen i tankene dine. Jeg sitter også her med stor mage og venter snart et nytt lite barn. Min lille englegutt Christoffer kom til verden i januar i år. Tre måneder senere var jeg gravid igjen. Det var veldig planlagt (nesten desperat) og det har hjulpet meg mye. Det nye barnet vil aldri erstatte Christoffer, men det var godt å få litt glede og håp tilbake i hverdagen. Jeg er veldig redd - redd for alt som kan gå galt. Jeg vet at barnet jeg nå venter er friskt, men det er likevel så mye som kan skje!

Jeg har termin 08.januar 2003. Gleder meg enormt.

Ønsker deg lykke til Numme og gir deg en klem hvis du vil ha den.

Hilsen Ingrid