Når hele familien trenger hjelp

[Gjest ikke undertegnet]

Vi er en familie på fem, hvorav den ene voksne sliter med psyken.

Dette har påvirket familien i så stor grad at enten må vi ha hjelp, eller skille lag for å redde barna.

Vedkommende som er 'psyk', vil ikke akseptere det, og mener selv å greie seg på egen hånd.

Dette er jeg sterkt uenig i, og kan med sikkerhet si at det ikke vil løse seg av seg selv.

Det jeg lurer på er vel om det finnes noe behandlingstilbud som tar for seg familien i sin helhet og da samlet, eller om det kun går på den 'psyke'?

Det er viktig for meg at vedkommende på en måte blir fortalt av utenforstående at det faktisk er et problem, og ikke alle andre det er noe galt med.

Hvem kan jeg kontakte?

Vil det f.eks ha noen hensikt å kontakte barnevernet og be om hjelp?

Eller er samlivsbrudd eneste måten å håndtere dette på?

[Gjest ikke undertegnet]

Foreslår at du i første omgang kontakter familievernkontoret får å få en råd på hva du evt. kan gjøre videre. Du kan gå på familievernkontor uten andre familiemedlemmer, men så lenge hovedpersonen nekter for at han er syk så er det begrenset hva du kan gjøre, men du kan jo få noen gode råd fpr hvordan du skal takle situasjonen videre. kanskje er oppbrudd den eneste løsningen, kanskje ikke.

[Gjest ikke undertegnet]

Familieterapi er gratis og et godt tilbud. Du kan oppsøke dem alene hvis den andre ikke vil.

Ellers, hvis du ikke vil gå, er det en mulighet å gå til terapi for egen del, for å takle de ekstra påkjenningene.

Det er en avveiing hva som er best for barna. Jeg har valgt å blir. Jeg har blitt psyk etter flere års samliv med en mann som har sosiale problemer.

Det er mye sant i det at 'den første i en familie som oppsøker hjelpeapparatet er ofte ikke den i familien som opprinnelig hadde problemer'.!

Min mann har heller aldri innrømt at det er noe 'galt' med han. Jeg har glattet over og 'vært alle til lags'. Gjort dobbelt opp for å veie opp så barna ikke skal ta skade. Slikt tar på.

Men skulle jeg valgt omigjen, så hadde jeg valgt å gå den gangen. Det hadde kanskje vært bedre for barna tross alt å ha en mor som hadde humøret i behold selv om hun ikke levde sammen med faren. Det har kostet mer enn det har smakt, for å si det slik. Valget er veldig vanskelig. En vet egentlig aldri helt hva som er det rette.

Men enten du blir eller går, så trenger du noen å snakke med for å fordøye alt sammen.

[Gjest ikke undertegnet]

Familieterapi er gratis og et godt tilbud. Du kan oppsøke dem alene hvis den andre ikke vil.

Ellers, hvis du ikke vil gå, er det en mulighet å gå til terapi for egen del, for å takle de ekstra påkjenningene.

Det er en avveiing hva som er best for barna. Jeg har valgt å blir. Jeg har blitt psyk etter flere års samliv med en mann som har sosiale problemer.

Det er mye sant i det at 'den første i en familie som oppsøker hjelpeapparatet er ofte ikke den i familien som opprinnelig hadde problemer'.!

Min mann har heller aldri innrømt at det er noe 'galt' med han. Jeg har glattet over og 'vært alle til lags'. Gjort dobbelt opp for å veie opp så barna ikke skal ta skade. Slikt tar på.

Men skulle jeg valgt omigjen, så hadde jeg valgt å gå den gangen. Det hadde kanskje vært bedre for barna tross alt å ha en mor som hadde humøret i behold selv om hun ikke levde sammen med faren. Det har kostet mer enn det har smakt, for å si det slik. Valget er veldig vanskelig. En vet egentlig aldri helt hva som er det rette.

Men enten du blir eller går, så trenger du noen å snakke med for å fordøye alt sammen.

Jeg valgte også å bli i det lengste, for "barnas og familiens skyld". Og det kan ikke nektes for at det avr perioder som ikke var så aller verst. Nå er endelig bruddet et faktum, han flyttet for snart ett år siden etter at han fant seg en annen (tror ikke det holder lenger) Og jeg ahr fått et nytt liv, beklager at bruddet ikke skjedde for 10 år siden, da kunne så mye vært unngått. Nå vet ikke jeg hva dine/deres problemer går ut på, men personer med psykiske problemer som selv ikke innser at de har noe problem, endrer seg aldri. Ved selv å gå til familieterapi på et familievernkontor blir du forhåpentligvis ebdre i stand til å se hva som er riktig/galt. Når jeg leser slike innlegg blir jeg så takknemlig for at jeg selv er ute av det, tro du meg.