sosialt uakseptert smertelindring :(((

[Gjest trrrish]

Hvorfor er det ikke sosialt akseptert å skjære seg opp, når det faktisk er det eneste som tar vekk smerten!!?

Samtaler hjelper IKKE,

Antidepp hjelper HELLER IKKE.

Hvorfor i svarte faens helvete kan det ikke bare være GREIT for folk at jeg har mine raserianfall der møbler veltes og glass knuses, og mine arr og sår som faktisk hjelper meg ta vekk smerten??????? HERREGUD SÅ FORBANNA JEG ER. Jeg vil gå i de klærne jeg VIL uten at folk skal bli så fortvilet over mine arr og kutt da!! Men neiiiiii,det går jo ikke. Stakkars stakkars vennene som ser litt blod eller en sårskorpe eller et par arr....STAAAAAAAAAKKAR assa......blææææææææææææææææææh

[Gjest hilsen_fra_meg]

Ja, værsegod....Gå i de klærne du vil, ingen kan hindre deg. Velt de møblene du vil, INGEN kan hindre deg...Men, INGEN kan hindre vennene dine i å flykte fra deg heller, å la deg være alene?....Skjønner du det ikke? Dersom du bare følger dine regler, og ikke lar noen andres meninger komme inn til deg, da mister du det meste. Og med det meste, mister du ALT. Så jeg vet ikke jeg hva som ville vært deg best? Å fortsette med det du gjør - bare tenke på deg selv? Eller tenke litt på andre også, selv om du kan ha den vissheten i bakhodet at DE ikke kan bestemme over deg, men at du kan prøve å ta imot opplysninger fra dem også...

Gjør hva du vil...

Men,jeg tror egentlig ikke at du vil ha det verre... Eller?

[Gjest trrrish]

Ja, værsegod....Gå i de klærne du vil, ingen kan hindre deg. Velt de møblene du vil, INGEN kan hindre deg...Men, INGEN kan hindre vennene dine i å flykte fra deg heller, å la deg være alene?....Skjønner du det ikke? Dersom du bare følger dine regler, og ikke lar noen andres meninger komme inn til deg, da mister du det meste. Og med det meste, mister du ALT. Så jeg vet ikke jeg hva som ville vært deg best? Å fortsette med det du gjør - bare tenke på deg selv? Eller tenke litt på andre også, selv om du kan ha den vissheten i bakhodet at DE ikke kan bestemme over deg, men at du kan prøve å ta imot opplysninger fra dem også...

Gjør hva du vil...

Men,jeg tror egentlig ikke at du vil ha det verre... Eller?

om vennene mine vil forlate meg, fordi jeg bruker den eneste smertelindringen som finnes for meg, så får de VÆRSEGOD å forlate meg.

jeg har prøvd meds, jeg har prøvd samtaler. de hjelper ikke. men kutte seg hjelper. og da er valget enkelt. takler de ikke det, får de værsegod og bare HA SEG VEKK fra meg. jeg er faktisk glad i sårene og arrene, takket være dem fikk jeg vekk smerten.

[Gjest hilsen_fra_meg]

Glemte å si noe:

Det er ingen som har iverksatt noen regler som tilsier at det IKKE er å lov å skjære seg opp. Men, de fleste ser på det som unødvendig, for ofte kan problemer løses på andre måter. Da mener jeg ikke alle problemer, men noen. Så hvorfor da legge seg under kniven å lage arr, når det er de indre sårene som egentlig skal leges?

Vi lever i en fri verden, med en fri rett til å gjøre det vi vil. Men, klart at folk reagerer dersom de hører at andre kutter opp seg selv for problemer som de kanskje selv takler fint. Vel, selv om jeg må kjenne me igjen i det du sier, så sier jeg ikke at jeg er enig i dine uttalelser. Men, det er mange som sliter med det samme. Og klart...Det er lov å bli sint. Hvem sier at det ikke er det. Jeg selv også kan jo klikke helt, men det går an å ta litt hensyn. Du skal jo tross alt leve videre etter raseriene, og da er det bedre og ikke ødlegge for masse menst du har dem. Men, det er LOV å være sint. Men, hvorfor la det gå utover andre uskyldige...? Har vennene dine gjort noe som gjør at de fortjener å se at du lider? Har de skadet deg, slik at de skal få gjennoppse at du skader deg selv?

[Gjest hilsen_fra_meg]

om vennene mine vil forlate meg, fordi jeg bruker den eneste smertelindringen som finnes for meg, så får de VÆRSEGOD å forlate meg.

jeg har prøvd meds, jeg har prøvd samtaler. de hjelper ikke. men kutte seg hjelper. og da er valget enkelt. takler de ikke det, får de værsegod og bare HA SEG VEKK fra meg. jeg er faktisk glad i sårene og arrene, takket være dem fikk jeg vekk smerten.

Ja, men altså...det hjelper ikke med medisiner og samtale, som om det skulle være trolldom. Du må jo også jobbe med deg selv, for det er deg selv som har hovudansvaret. Samtaler og meds. kan kun være med på å lindre litt av presset av og til, men det vil ikke si at det IKKE blir der.

Jeg veit korsn det er å være fly forbanna. Berre klikke. Jeg driter i alle. Men, som de fleste levende skapninger så roer vi oss til slutt...Og da er det egentlig veldig dumt å kanskje angre på ting en har gjort i sinne, som kunne ha vært ugjort dersom vi hadde bevart litt av sinnet våres...U cee!

Men, det er DU selv om bestemmer over din egen kropp, så ingen kan hindre deg i å få ut sinnet på din måte...Men, hvordan skal du klare å bli kvitt arrene når du kanskje en dag finner ut at du klarer å takle sinnet på andre måter? Det går ikke, for de sitter der.

[Gjest trrrish]

Ja, men altså...det hjelper ikke med medisiner og samtale, som om det skulle være trolldom. Du må jo også jobbe med deg selv, for det er deg selv som har hovudansvaret. Samtaler og meds. kan kun være med på å lindre litt av presset av og til, men det vil ikke si at det IKKE blir der.

Jeg veit korsn det er å være fly forbanna. Berre klikke. Jeg driter i alle. Men, som de fleste levende skapninger så roer vi oss til slutt...Og da er det egentlig veldig dumt å kanskje angre på ting en har gjort i sinne, som kunne ha vært ugjort dersom vi hadde bevart litt av sinnet våres...U cee!

Men, det er DU selv om bestemmer over din egen kropp, så ingen kan hindre deg i å få ut sinnet på din måte...Men, hvordan skal du klare å bli kvitt arrene når du kanskje en dag finner ut at du klarer å takle sinnet på andre måter? Det går ikke, for de sitter der.

det er bra de sitter der, for jeg VIL at de skal sitte der!

blekner de, så lager jeg nye!

hadde noen gitt meg noe som hadde tatt vekk smerten hadde jeg gledelig la vært å skjært meg, men ingen gir meg det! da trenger de ikke klage for at jeg holder meg i live ved å kutte meg når smerten angriper meg. jeg vil bare slippe å gå med lange gensere og bukser om sommeren og på fester, når det er naturlig å gå lettkledd...uten at folk skal bry seg faen om hva som har skjedd, helvetes idioter.

[dewey]

det er bra de sitter der, for jeg VIL at de skal sitte der!

blekner de, så lager jeg nye!

hadde noen gitt meg noe som hadde tatt vekk smerten hadde jeg gledelig la vært å skjært meg, men ingen gir meg det! da trenger de ikke klage for at jeg holder meg i live ved å kutte meg når smerten angriper meg. jeg vil bare slippe å gå med lange gensere og bukser om sommeren og på fester, når det er naturlig å gå lettkledd...uten at folk skal bry seg faen om hva som har skjedd, helvetes idioter.

Skjønner deg, men vil bare du skal tenke over hvor vanskelig dette er for vennene dine også. Har vært venn i en sånn situasjon selv, og det krever mye mer enn du tror nå. Når man er psykisk syk ser man ikke at de rundt en også sliter, og vennene dine har det grusomt de også.

Og de prøver å hjelpe deg alt de kan.

Vær GLAD for at du har venner i denne situasjonen, det er ikke alle som har det!

Når det er sagt har jeg også sett folk jeg kjenner bli helt handikappet av medisinering, medisiner som tar bort taleevnen, som får folk til å måtte gå rundt og rundt stolen i en time før de sovner av utmattelse etc. Så jeg skjønner faktisk at du vil gjøre noe annet (her: skjære deg opp) om du føler at det hjelper i øyeblikket.

Det hjelper jo ikke på årsaken, da, men det gjør jo ikke medisinering heller.

Alt godt!:-)