Datter på 16 år sier plutselig hun er homofil !

[Gjest Mutterogfatter]

Hun sier hun alltid har vært det og vi har ingen "mistanke" før hun betror seg. Tydelig at hun er livredd for reaksjonen vår. I hennes tilfelle gikk det bra, hun blir ikke plutselig et annet menneske. Vi får hilse på kjæresten hennes som er litt eldre og egentlig ei hyggelig jente. Far i huset er ikke lykkelig, og han hadde mye han skulle sagt i flere dager. Men vi skjønner det ikke er noe å gjøre med saken. Barnebarn kan det bli likevel. Tankene melder seg om hva vi kan ha gjort galt o.s.v, men det er selvsagt bare tull. Vi er "ofre" for et av naturens pek. Det kunne vært verre pek.

Andre med erfaringer ?

[nick]

"han hadde mye han skulle sagt i flere dager." Hehehe. Det var bra sagt.

Ellers høres dere ut til å være såpass oppegående at jeg er sikker på at dette takler dere fint. Hun blir ikke noe monster over natten. Det skjedde jo den dagen hun fylte 13.

Lykke til!

[Angela1365380318]

Ser ut som om dere taklet det bra og det er viktig- for henne og for forholdet deres fremover i tid.

[Dorthe]

Dette er bare å godta tror jeg og gjøre det beste ut av det. Det viktigste for datteren deres må da være at dere godtar det og ønsker kjærestene velkommen hjem til dere.

[Gjest Daisy]

Jeg har erfaringer med en venninne. Altså; ikke meg OG en venninne, men en venninne og en annen jente. Det gikk jo helt fint for alle oss. Foreldrene hennes taklet det kjempebra og begge jentene var med i familiegreier osv. Moren til hun andre var visst ikke så åpen om det. Hun sa ingenting direkte, men de merket det likevel.

Mitt tips til dere er vel å innse og godta at det som har skjedd har skjedd. Ta imot kjæresten med åpne armer.

[winnie]

Jeg synes at hvis hun er lykkelig så er vel det viktigere enn at dere får barnebarn? Det hadde dere ikke vært garantert om hun hadde vært heterofil heller.

[favn]

Har ingen erfaringer, men svarer likevel.

Dere skal være stolte og glade for at datteren deres viser dere tillit og kjærlighet. Det er nemlig det hun har gjort ved å 'komme ut av skapet'.

Elsk datteren deres, hun høres ut til å være ei flott jente som har fått en flott oppdragelse.

[Anki]

Jeg har ikke erfaringer med dette, men ville bare spørre... Hva er viktigst - at datteren deres tør å være seg selv og er lykkelig sånn eller at dere får barnebarn? Jeg håper egentlig at svaret er det første...

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg har ikke erfaringer med dette, men ville bare spørre... Hva er viktigst - at datteren deres tør å være seg selv og er lykkelig sånn eller at dere får barnebarn? Jeg håper egentlig at svaret er det første...

Kan jo få barnebarn selv om datteren er lesbisk da! Blir sikkert mer og mer vanlig å gjør som Anne Holt og samboeren. Eller så blir det vel kanskje lov å adopterer etter hvert (hvis det ikke alt er det da?)

[Gjest Novembermom]

Jeg har ingen erfaringer, men det beste er vel at datteren deres har sagt til dere hvem hun er og hva hun føler.

Om dere får barnebarn eller ikke er faktisk helt ubetydelig i en sådann stund.

Det er jo det aller siste man tenker på da liksom.

Og dere kan også si hva dere vil, men dette er datteren deres og dere bør støtte henne og være der for henne uansett hva.

Selv om hun er lesbisk så er hun den samme jenten.

Om min datter ( eller min sønn ) skulle komme til meg og si det samme, så hadde jeg blitt veldig glad på deres vegne. Jeg hadde til og med gratulert dem )

Og jeg hadde godtatt det uten problemer.

Men det er jo meg da.

Men jeg leser om mange foreldre som blir helt hysterisk når barna deres kommer og sier dette til dem.

Noen av dem kaster til og med ungene på dør! Blir sjokkert jeg!

Tenk å kunne gjøre noe sånt mot sine egne barn bare fordi de forteller noe sånt.

Nei......håper virkelig det blir bedre med framtiden altså.....

[puttelull]

Jeg har ikke erfaringer med dette, men ville bare spørre... Hva er viktigst - at datteren deres tør å være seg selv og er lykkelig sånn eller at dere får barnebarn? Jeg håper egentlig at svaret er det første...

Jeg har ei venninne som fortalte hjemme at hun var lesbisk da hun var 21 år. Reaksjonen hos foreldrene hennes var nettopp: Da får vi ikke barnebarn! Broren hennes hadde nemlig også fortalt at han var homofil.

Etter en stund gikk jo denne reaksjonen over til å bli noe annet. I dette tilfellet skjønte jo begge foreldrene at ungene deres hadde det mye bedre med seg selv etter at de kom ut av skapet, og alle går nå godt overens.

Ikke foreldrene, da, de har skilt seg. Men det hadde ingenting med budskapet ungene kom med å gjøre.

MEn det er vel ikke så rart at den første tanken er; Nå kan jeg ikke få barnebarn?

Det ligger vel mer og mindre i bakhodet på folk at vi har lyst til å reprodusere oss, først via barna våre, seinere gjennom barnebarn? Pappa sier i allefall at han har tenkt på det å bli bestefar som noe av det beste man kan oppleve. Det er "eksamen bestått", på en måte!?

Det er en ganske kraftig beskjed å få, at barna dine foretrekker sitt eget kjønn framfor det kjønnet naturen har "bestemt" at du skal like. Og da er det kanskje ikke så rart om det dukker opp forholdsvis irrasjonelle tanker i ettertid, før en får summa seg.