Hva skal jeg gjøre

[Gjest Lirisam]

Vet ikke helt hvor jeg skal skrive dette innlegget men legger det inn her.

Like før jul er det et år siden vi fikk en dødfødt jente. Jeg er også gravid igjen, dette vil da bli mitt tredje barn.Skal ha keisersnitt, og har tenkt å spørre om å få en sterilisering samtidig.

Det er mange som har innvendinger mot dette, de sier tenk om du mister dette barnet også, eller det skjer noe senere.

Hvorfor er det så vanskelig for andre å forstå at jeg kommer ikke til å orke et sv.skap til etter dette, det er en for stor belastning for meg med bekymringer, og det er slitsomt for mannnen min, og dattern min.

Er jeg egoistisk som vil dette?

Blir så usikker med alle disse invendingene.

du er ung, hva om noe skjer denne gangen, osv

[Nestor sin mamma]

Kjære Lirisam!

Hva andre sier,skal du prøve å ikke legge for stor vekt på.Det er deg det skjer med,det er du som sitter der med kroppen og følelsene,med tidligere erfaringer.Det er en grusom opplevelse å miste et barn,det er SÅ vondt!

Det å være gravid igjen etter en sånn hendelse er noe helt spesielt!Jeg forstår godt følelsene du sitter med:at nå er det på en måte nok.

Vi sliter med så mange tanker vi som er gravide på ny etter å ha mistet.Det er vanskelig å forstå fullt ut for en som ikke har vært der,sånn er det.

Gjør det som er rett for deg og mannen din,så blåser du en lang marsj i alle disse "forståsegpå`erne".Det er DEG det gjelder,ikke de!

Etter å ha mistet i 22.uke i januar,er jeg selv gravid i 26.uke nå:med mitt 4.barn.Det blir nok det siste,enten det går slik eller slik.

Lykke til,Lirisam!Mvh og en klem fra

[numme]

Kjære deg.

Syntes du skal gjøre det du føler selv er riktig jeg. Andre som ikke har opplevd det samme som deg har ikke mulighet til å sette seg inn i din situasjon.

Vi valgte å avbryte svangerskapet da jeg var 5 måneder på vei, ble oppdaget store misdannelser som ikke var forenelig med liv. Er nå 32 uker på vei med nummer 2, og kjenner på kropp og sjel belastningen. Alle skal trøste meg og si at denne gangen kommer alt til å gå bra. Desverre er det ingen som kan vite dette sikkert, selv om man ikke har barna hos seg er man fremdeles mamma. Ingen kan ta fra meg minne om den vakre jenta vi fikk under så triste omstendigheter.

Gjør det du føler er riktig, men vær sikker på avgjørelsen, ikke så lett å få den omgjort. Ikke hør på alle andre, det er bare du som vet hva som er best for deg.

Ønsker deg all mulig fremtidig lykke. Håper det går bra med deg.

Klem fra Katrine.

[Koreagull]

Jeg har vel egentlig ingeting her å gjøre, men jeg måtte bare si at disse damene har så rett! Numme skriver at ingen som ikke har vært gjennom det samme som deg, kan sette seg inn i din situasjon. Det er jo selvfølgelig helt riktig, men jeg synes ikke du skal legge for mye vekt på det de som har vært/er i samme situasjon sier heller. Vi er jo forskjellige mennesker, med forskjellige følelser og reaksjoner. Bare du vet hva som er riktig for deg. Ønsker deg og familien din lykke til ;o)

Klem,