Thailand

[Gjest ikkenicknå]

Hei!

Vi er et par som venter barn fra Thailand. Vi ønsker tips om hva vi kan forvente oss når det gjelder den første tiden heime. Reaksjoner, sorg, frustrasjoner, spisevansker, søvnproblemer...? Hvordan har dere opplevd det når barnet ble flyttet fra fosterheimen? Er det spesielle forholdsregler men bør ta?

Vi vil gjerne være litt forberedt.

[Gjest ChiengMai]

Storebror kunne ikke fordra hotellrommet i det hele tatt! Så snart vi gikk dit begynte han å gråte sånn at en av oss måtte vandre rundt i gangene sammen med ham. Veldig slitsomt! Ellers gikk tida i Bangkok etter overtakelsen bra.

Da vi kom heim merket vi litt frustrasjoner fra hans side over at vi ikke forsto ham. Dette kom seg fort, etter en uke hjemme forsto han alle de dagligdagse tingene vi sa til ham ofte (Nå skal vi spise, legge oss, kle på klær, kle på sko, gå på do osv). Etter få uker snakka han som en foss selv også.

Det var dessuten vanskelig når en av oss av en eller annen grunn måtte være borte litt. Storebror ville helst ha kontroll på både mamma og pappa. Dette varte i overkant av to uker.

Det var tydelig at Storebror var godt forberedt på det som skulle skje, vi hadde så og si en problemfri overtakelse så snart vi kom oss unna hotellrommet og heim.

[thaimor]

Jeg er så lat at jeg bare henviser til hjemmesida mi. Der kan du lese (i grove trekk) hvordan vi har opplevd å få to herremenn på to år

[grot]

Dere er ikke tilfeldigvis ett av parene som fikk tildeling i juli? Vi fikk tildelt vår lillegutt da og vet at det også var to andre par, men vet ikke hvem disse er. Hadde jo i tilfelle vært spennende å følge hverandre fremover. Det er vårt første barn også og han blir ett år i romjula. Vi håper å hente i februar.

[xiu]

Vi har selv en jente ra Kina, men har bekjente med en jente fra Thailand. Vår jente hade vært i fosterhjem. Hun ville bare sitte på pappas arm den første uken. Ville ikke være alene med mamma. Men i løpet av andre uken var mamma også akseptert. Siden har hun vært en mammajente.

Med jenta fra Thailand var det litt anderledes.

Hun ville ikke være på hotellrommet, bare gråt. Men ute var alt ok.

I tillegg virket det som hun ikke hadde hatt mye kontakt mede menn. Kun med forstermor. Hun knyttet seg raskt og sterkt til sin mamma, men ville ikke ha noe med sin pappa å gjøre de første 3 månedene.

Jeg har hørt at det er ganske vanlig at barna velger den ene av foreldrene den første tiden. Men det gjelder selvfølgelig ikke alle.

Lykke til!

[Gjest ChiengMai]

Vi har selv en jente ra Kina, men har bekjente med en jente fra Thailand. Vår jente hade vært i fosterhjem. Hun ville bare sitte på pappas arm den første uken. Ville ikke være alene med mamma. Men i løpet av andre uken var mamma også akseptert. Siden har hun vært en mammajente.

Med jenta fra Thailand var det litt anderledes.

Hun ville ikke være på hotellrommet, bare gråt. Men ute var alt ok.

I tillegg virket det som hun ikke hadde hatt mye kontakt mede menn. Kun med forstermor. Hun knyttet seg raskt og sterkt til sin mamma, men ville ikke ha noe med sin pappa å gjøre de første 3 månedene.

Jeg har hørt at det er ganske vanlig at barna velger den ene av foreldrene den første tiden. Men det gjelder selvfølgelig ikke alle.

Lykke til!

Angående dette med hotellrommet...

Har hørt flere som har erfart det samme som oss der. Barnet ville ikke være på hotellrommet, men så snart man var andre steder gikk det greit. Har min egen lille teori om dette, jeg da.

I dagene før overtakelsen, altså de to dagene man møter barna før de kommer for å være hos mamma og pappa for godt snakker sosialarbeiderne mye med barna om at de skal komme til hotellet og bo sammen med mamma og pappa på hotellrommet. Rommet blir dermed sterkt forbundet med omveltningene som skjer for barnet ved overtakelsen.

En annen ting er at de fleste thaibarna er vant til åpnere forhold enn det de opplever på hotellrommet. I nabolaget til Storebror var det f.eks ingen dører som var lukket, det virket som om folk kom og gikk som de ville. Å bli "innestengt" på et lite rom når man er vant til mere frihet er neppe helt enkelt.

Jeg tror det er gunstigst for barnet at det får bytte miljø snarets mulig etter at programmet er over enten man velger å reise hjem til Norge eller tar seg en ferietur et annet sted i Thailand.