Hmm......

[Gjest Tussi18]

Ville egentlig bare skrive....

Vet ikke helt hva jeg skal skrive men.....

Har det litt vondt nå (i skrivende stund), og med det mener jeg psykisk. Inne i meg. Er deprimert. Skjønner d ikke helt.

Var ikke helt på topp hos behandleren min i dag heller. Gikk greit å snakke med henne, var ikke det, men.....jeg hadde likevel stygge tanker og holdt nesten på å gråte (ikke at det hadde gjort noe uansett).

Er usikker på folk for tiden. De alle aller fleste. Hva vil de, hva mener og tenker de? Stoler ikke helt på noen, men er d noen av dere som gjør det? Stoler på noen?

Har egentlig ikke noe jeg skal klage over (og dette er heller ikke ment som noe klaging, heller egentlig). Har mange som er glad i meg, og som jeg kjenner. Likevel er jeg ensom. Har ingen venner (dvs. har et par få, venner som jeg er sammen med....dvs. brukte i alle fall å være sammen med), men er ikke sammen med dem lenger. Er sikkert lei meg, og d kan jeg skjønne.

Selv om jeg, som sagt, kjenner en hel del, så føler jeg meg veldig ensom.

Sitter hjemme hver eneste dag (etter skolen) og ser TV, surfer og chatter og mailer, og slapper av (leser blader, sover...m.m.).

For et liv jeg har da

Ikke noe interessant spør du meg.

Akkurat nå har jeg lysst å skade meg selv, få ut litt av smerten inne i meg (for en stund i alle fall). Men jeg prøver mitt beste på å la være.

So far so good :-|

Tok meg en tur på chatten. Det bruker jeg som oftest å gjøre når jeg har d sånn (men også ellers da). Hjalp faktisk. I skrivende stund er d ikke så ille Litt letter.....

Men d er nesten sånn at jeg ikke bør gå derfra fordi da vil d bli verre igjen.

Aner ikke hva jeg har gjort, mor vennene mine. Betyr tydeligvis ikke noe for dem lenger.Virker ikke sånn i alle fall. Hvorfor må jeg være den som alltid tar kontakten da? Jeg ringer ofte, men de ringer sjeldent tilbake. Tar det som et tegn på at de ikke vil være vennene mine mer jeg. Kall meg negativ og pessimistisk om dere vil, men....om dere bare hadde visst hvordan det er. Føler meg så alene.

Eneste jeg er sammen med egentlig er støttekontakten min. Men d virker som om hun også er begynt å bli lei meg.

Hva er d som er så ille med meg da? Ååååå....vil de bli kvitt meg, er d det de vil?

Kan de ikke bare si d da, så skal jeg gjøre noe med det.

*Tussi er sint og lei seg*

Noen som VIL gi meg en klem?

Trenger en (egentlig maaaaange) klemmer nå :-|

[Gjest peeL]

aj.... sett deg godt til rette nå tussi, for her kommer det en stOOOOOOOr klem

*targodttakitussiog klemmerpåhenneleeeeeeeeenge*

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si for at du skal føle deg bedre,det ble det litt værre.... Men jeg er sikker på at ingen ønsker deg bort ifra denne verdenen. Jeg veit at det ikke er kult å ha det sånn som du har det nå, (åja, det veit jeg) men jeg vet oxo at det går over. Prøv å tro meg.

klemmer deg ennå en gang jeg, for det høres ut som du trenger det:)

Hvis du greier å la være å skade deg selv, er et jo noe du kommer til å være glad for etterpå,. prøv å komme opp med en alternativ aktivitet, rydd eller bak, gå tur eller mal eller hør på musikk eller hva som helst. Deng laus på et tre, det hender faktisk at det funker.

Bare gjør ditt beste for å komme deg igjennom dagene.

og enda en klem fra meg :¤

[TRISTIAN]

Hei , tussi..

..har det akkurat som deg..sitter alene hjemme hver dag etter jobb, og lurer på hvorfor folk (tilsynelatende..) ikke vil ha noe med meg å gjøre..?

Jeg (som deg) hadde venner, men de forsvant i "dragsuget" etter brudd med samboer for 4/5 år siden..de bare "fløyt" vekk..liksom..

Har jo løselig kontakt med et par stykker nå også...men det blir på en måte..litt kunstig...akkurat som om de bare vil " følge med " på hvordan jeg har det..men ikke noe mer...? Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke dem...

Har lett for å tro at folk "er ute etter noe" når de tar kontakt med meg...?

Er det jeg som er for mistenksom..?

Kanskje, for akkurat som deg, stoler jeg ikke på NOEN...eller, forresten: jeg tror faktisk jeg stoler på DEG på en måte..(?) -ihvertfall nok til føle at jeg kan svare på innlegget ditt...

Har det også vondt i skrivende stund (noen ganger er ensomheten verre å takle enn andre) Det verste er at det hadde nødvendigvis ikke hjulpet å søke selskap hos de jeg kan, for jeg blir bare "alone in the crowd" uansett - føler ikke at jeg kan snakke om det jeg har lyst til, eller noe som intresserer meg i det hele tatt...blir bare enda mer motløs...så jeg finner det like godt å sitte hjemme...oftere og oftere.....det går rett og slett nedoverbakke...med både styrken og viljen til å komme seg "opp og ut"...

- så jeg ender også opp med å skrive mine "bekjennelser" her på D.O.L ...eneste muligheten jeg har for å få gitt uttrykk for noe som helst...og også eneste muligheten jeg har til å hente mennesklige inntrykk...fra sånne som deg, som får meg til å føle at jeg ikke er alene, og forhåpentligvis blir bare littegrann GLAD når jeg sier : Du skal få EN MILLION klemmer av meg hvis du vil..!

MEN; Ærlig talt ; Jeg tror at vi, selv om vi sikkert er like gode mennesker som alle andre, med de samme drømmene, og de samme målene livet må innrømme for oss selv at det faktisk ER OSS det er noe galt med. For det er ingen ANDRE som kan løse problemene ..det må vi gjøre selv...og da ER det vel VÅRT problem...?

Som sagt; så mange klemmer til Deg fra Meg som du bare vil ha...og lov meg at du ikke skader deg selv på noen måte.....