Jeg bare undrer av og til....:

[Gjest tåren i mitt øye]

er det lov å gråte når jeg føler meg svak og liten, når jeg er sliten av å være sterk og selvstendig, og det kjennes tungt å bære alt selv -er det lov å gråte da...

jeg ber om hjelp, men de ser meg ikke, de hører meg ikke, for de tror det går bra! jeg kan ikke snakke høyere, for det gjør vondt bare tanken, tanken på å vise meg sårbar og redd, men jeg vil gråte så de forstår, jeg vil gråte...men kan det ikke.

det de ser er deres lille,flinke pike, hun strever og gir aldri opp!! hun kan alt og vil alt og er der for alle, men jeg kan ikke mer, nå er det snart stopp.

jeg fortrenger og gjemmer bort det som er vondt og omtaler alle med varme ord, selv de som aldri er der, når de burde være, når jeg trenger de mest, deres trøstende ord.

er det lov til å gråte når jeg sitter alene, men helst ville hatt en trøstende arm, når jeg trenger en trygghet som aldri er tilstede og hånden jeg holder er min egen...er det lov da

[goliane]

Det er lov å gråte. Det er lov å føle seg liten. Det er lov å ønske seg trygghet. Det er lov å be om trøst. Det er lov å be om hjelp.

Alle trenger hjelp, trøst, en arm rundt skulderen av og til.

Men kanskje må du be om hjelp først?

Hvis alle rundt deg oppfatter deg som sterk, tøff og den som alltid klarer alt, er det ikke lett for omgivelsene å se at du føler deg svak og liten.

Det er lov å be om hjelp.

Det er nok vondt å blottstille seg, men kanskje nødvendig.

Du skriver så godt, nesten som poesi, om hvordan du har det.

Vis det du har skrevet til dine nærmeste. Da vil de nok forstå!

Tar du imot en trøsteklem?

[blaff]

Kjære, kjære deg, kan jeg få holde rundt deg og trøste deg? Det var vondt å lese innlegget ditt, for jeg kjente igjen min egen smerte som jeg har båret på i altfor mange år. Helt siden jeg var en liten flink pike.

Det er vondt å være den som klarer alt og er der for alle andre, og gang på gang får høre at det ikke er så farlig med deg, du klarer jo alt og er bestandig i godt humør. Men ingen ser baksiden. Den er for godt gjemt.

Jeg har nå gått i terapi over et år og begynner å forstå litt mer av hvorfor det er blitt slik, men jag har fremdeles langt igjen. Og jeg trenger profesjonell hjelp for å klare det. Det tror jeg du også gjør.

En klem og en hånd å holde i hvis du vil ha det.

[Tamera]

Jeg begynte å gråte da jeg leste innlegget ditt jeg. Kjenner meg så veldig godt igjen i hvordan du har det nå.

Jeg har heldigvis en person jeg kan gråte og være svak hos, håper du har det samme.

Klemmer fra

[Gjest tåren i mitt øye]

Jeg begynte å gråte da jeg leste innlegget ditt jeg. Kjenner meg så veldig godt igjen i hvordan du har det nå.

Jeg har heldigvis en person jeg kan gråte og være svak hos, håper du har det samme.

Klemmer fra

Av og til har jeg folk rundt meg, av og til ikke. Jeg føler meg så alene.

Jeg formet innlegget mitt som et dikt, og det er jo vel likegyldig om jeg skrev det på rim, eller om jeg skrev det vanlig. Det er innholdet som teller. Jeg skal visst inn på sykehus nå neste uke. Er litt letta. Har vært innlagt 4 ganger (på psyk. avd.) iløpet av 1 år. Er nesten blitt svingdør-pasient.

Jeg skjuler alt for mamma og pappa og resten av familien. Jeg er så redd for at de skal bli sinte, så jeg velger å skjule den innerste smerten. De ser kun en datter som prøver å holde ut de...De aner ikke hva jeg tenker eller hva jeg gjør...Når jeg er ensom og alene...

[Gjest tåren i mitt øye]

Kjære, kjære deg, kan jeg få holde rundt deg og trøste deg? Det var vondt å lese innlegget ditt, for jeg kjente igjen min egen smerte som jeg har båret på i altfor mange år. Helt siden jeg var en liten flink pike.

Det er vondt å være den som klarer alt og er der for alle andre, og gang på gang får høre at det ikke er så farlig med deg, du klarer jo alt og er bestandig i godt humør. Men ingen ser baksiden. Den er for godt gjemt.

Jeg har nå gått i terapi over et år og begynner å forstå litt mer av hvorfor det er blitt slik, men jag har fremdeles langt igjen. Og jeg trenger profesjonell hjelp for å klare det. Det tror jeg du også gjør.

En klem og en hånd å holde i hvis du vil ha det.

Ja, jeg tar imot alle trøstende ord jeg kan få...For når en har det slik så er det godt å ha folk rundt seg...

Det er sant det du sier...At folk tror de vet kem en er, men so ser de kun skallet utenpå, og ikke innholdet inni. Derfor er det lett å bedømme folk utifra utsiden.

Jeg har blitt beskyldt for å være umoden når jeg er så deppa, og blir så sint for "små" ting. Hallo! Jeg blir så sinna...Hva vil folk da...at jeg skal skifte personlighet? Da må jo andre forandre seg også...Likt skal være likt. Jeg viser bare mine sanne følelser.