HUFFAVETTASKREMT!

[TRISTIAN]

..oooff! - Nå har jeg lest så å si gjennom alt som er skrevet om virkninger/bivirkninger av antidepressiva her på D.O.L ..og jeg er rett og slett VETTSKREMT! Tror jeg utvikler ANGST for medisiner her jeg sitter...

Er det INGEN med bare GODE efaringer når det gjelder bruk av antidepressiva?

Kan man i det hele tatt starte en slik pillekur uten å løpe en stor risiko for å måtte sykmelde seg for kortere eller lengere tid før eller siden ?

JEG VIL IKKE BLI VERRE!

Hva hvis jeg sier nei takk til piller?

Er jeg da "ikke syk nok" til offentlig psykolog?

Jeg vil komme gjennom dette uten å bli borte fra jobb...og de tingene jeg ellers MÅ gjøre...

Kanskje jeg må vente til ferien neste år....da har jeg ihvertfall tre hele uker å "stabilisere" meg på....?

-heller deppa og funksjonell -enn "psyk" og full av sprell... ? :-)

En annen ting; hvis en evt. pillekur skulle gi meg en skikkelig "nedtur" -har jeg ingen å støtte meg til...hva gjør jeg da..?

[blaff]

Kanskje dette kan trøste litt... Jeg har gått forskjellige typer AD i over ett år uten å ha hatt bivirkninger. Det har riktignok tatt tid å finne den rette medisinen og rett dosering, men nå er jeg der. Og det hjelper! Jeg har det bedre. I tillegg til medisinene går jeg hos psykiater en gang i uken. Jeg tror at for meg ville det vært galt å bare bruke AD, siden pillene demper smerten uten å finne årsaken..

[Gjest Calóni]

Da jeg begynte med zoloft i mai hadde jeg bittelitt bivirkninger som kvalme/vondt i hodet som gikk fort over. Etter en uke ca merka jeg at tablettene virket. Etter et par uker startet den første virkelig gode perioden jeghadde hatt på så lenge jeg kunne huske. Nå sluttet riktignok tablettene å virke, etter et par-tre mnd, til tross for at jeg i ettertid har fordoblet dosen..men medisinene har iallfall ikke gjort noe negativt for meg. det er veldig individuelt, og du må huske på at ingen gidder skrive om at de fikk det supert med medisiner. folk er heller påpasselige med å si ifra dersom det _ikke_ funker.

[Sør]

Hei Tristian,

Slike medisiner er testet (som regel i dobbel-blind tester (hvor verken legen eller pasientene vet hvem som får de riktige tablettene, og hvem som får sukkertablettene) og i de testene er virkningen dokumentert.

Selvsagt har noen bivirkninger, men så lenge bivirkningene er mildere enn det som er "i veien" nå, så hjelper det jo.

Slike tabletter har hjulpet millioner av mennesker. Noen reagerer på dem, andre er "religiøst motstander" av tabletter, og vil ikke ta. En del er nok redde for å bli bedre, noen får sterke bivirkninger (som tabletter for hjerte, nyrere og alt annet), men de fleste får det bedre.

Med vennlig hilsen

[Gjest linka]

Jeg har absolutt ingen bivirkninger av antidepressiva, og jeg har minst fire venner som går på det, som heller ikke har nevneverdige bivirkninger. Ikke verre enn bittelitt dårlig matlyst første ukene eller noe!

[gullfisk]

Jeg tok Aurorix mot depresjon, og hadde absolutt ingen bivirkninger, annet enn en gang jeg hadde glemt dem hjemme og ikke tok dem på en uke, da følte jeg meg lett svimmel, det gikk over med en gang jeg tok dem igjen, og føltes ikke værre enn hvis jeg tar en sigarett (røker ikke til vanlig)

De hjalp derimot slik at jeg sluttet å gråte og være frustrert og deppa 24-timer i døgnet, og istedet ble mitt gamle jeg. Jeg følte ingen "forflatning av følelseslivet", at all glede ble borte osv (all glede kom sakte men sikkert tilbake).

Jeg har møtt mange som går eller har gått på antidepressiva i en periode, og ingen jeg har møtt har fortalt om alvorlige bi-virkninger, unnatt en som var psykotisk og fikk en mengde medisiner. Han gikk en del opp i vekt, og var godt fornøyd med det i forhold til alternativet.

Det er mye skremselspropaganda her inne! Legene/psykologene ville da aldri ha anbefalt slike medisiner hvis de mente det var stor sannsynlighet for at folk ble verre! Man får jo disse medisinene fordi de virker.

Lykke til!

[Gjest calestia]

jeg går på zoloft og risperdal.

de to første ukene med zoloft ble jeg litt skjelven og urolig, men det ga seg. etter det er jeg kjempefornøyd. Jeg er fortsatt deppa det meste av tiden, men har ikke angstanfall lenger, og går ikke ned til det aller verste dypet.

Ikke er jeg zombie heller, eller en annen enn jeg er..

[Utafor]

I juni 2001 begynte jeg på cipramil mot depresjoner og sosial angst. Jeg opplevde for første gang på mange år å fungere tilnærmet normalt. Merket ingen bivirkninger, og fungerte fint i sommerjobben jeg da hadde. Faktisk så fint at jeg ble tiltrodd et vikariat som leder mens han var på ferie. Et ansvar og et press som normalt sett ville ha vippet meg totalt av pinnen. Jeg må si jeg sitter igjen med et inntrykk av at cipramilen hjalp meg å slappe av, og ikke konstant tenke worst-case-scenario. Det hjalp meg også med å åpne øynene mine for verden. Jeg oppdaget at det fantes mer i livet enn de mørke tankene som var inni mitt eget hode. På denne måten ble jeg mer mottakelig for terapi og alternative tankemønstre.

Som flere andre har understreket her er det individuelt hvordan man reagerer på medisiner, men det er vel verd et forsøk? Legene vet nok hva de snakker om, og ville ikke ha anbefalt deg noe de ikke selv hadde troa på ville virke. Ønsker deg lykke til, og håper du vil få få like positiv erfaring med anti-depressiva som jeg har.

Mvh

[Gjest -redselen]

Jeg vet...

Virker ikke seroxat på meg, tror jeg at jeg bare dropper all medisin.

Orker ikke gå å tilvenne-av-venne meg støtt og stadig.

Nei, jeg gir medisinen en sjanse nå, så få vi se...

[Gjest ikke undertegnet]

Du kan gå til psykolog med trygdeavtale selv om du ikke bruker piller.

Piller virker forskjellig på forskjellige mennesker. Noen får bivirkninger og andre bare en positiv virkning. Selv får jeg lett bivirkninger, men det må veies opp mot hvor mye bedre hverdag du får. Jeg har fått god hjelp av piller i perioder, selv om jeg egentlig mener at SSRI skrives ut litt for lettvint for tiden. Blri jeg dårligere igjen, blir det en ny pilleperiode. Tar det som det kommer.

Å ikke ha noen å snakke om hvis det blir ille - det finnes hjelpetelefoner, angstringer ol. Det er bedre enn ingenting iallefall. Noen steder er det sentre hvor folk med psykiske plager kan treffes på dagtid.

Lykke til!

PS. Det skal vel forresten mye til at det er bivirkningene av pillene som gjør at du ikke kan jobbe, det er vel heller psykdommen som ødelegger for arbeidsinnsatsen. Har aldri hørt om så serke bivirkninger tror jeg. Svetting da, men det lærer en seg å takle. Jeg gikk med klut i veska.