adopsjon innen familien???

[Gjest storesøss]

Min bror er veldig syk, og har fått beskjed av legene å ta stilling til hvem som skal ha omsorgsretten for barnet dersom han dør. Han har papirer på at moren ikke skal ha omsorgsrett, da hun misbruker stoff.

Nå har han henvendt seg til meg og min mann, og vi er stilt overfor et enormt dilemmma. Vi har adoptert et lite barn for et år siden, og min brors barn er eldre enn det barnet vi har.

Nå er jeg så usikker på om hvordan en slik adopsjon vil påvirke alle involverte, og det er jo ikke få.... Venner, familie, nærmeste familie, og ikke minst det nydelige, lille barnet til min bror.

Noen som kjenner til noen som har adoptert barn innen familien, og hvordan dette har gått.

Uff, jeg er så trist, og synes alt er så vondt i dag. Klarer ikke å tenke så rasjonelt, men forsøker.... Noen som har noen gode råd til meg???

[Gjest ikke undertegnet]

Lett for meg å si ..., men klart dere må si ja!

Dersom dere ønsker det, da. Alle eventuelle problemer klarer dere nok å takle etterhvert.

Men, som sagt, det er lett for meg å si. Jeg kjenner jo ikke alle omstendighetene.

[Gjest Tobarnmamsen]

Lett for meg å si ..., men klart dere må si ja!

Dersom dere ønsker det, da. Alle eventuelle problemer klarer dere nok å takle etterhvert.

Men, som sagt, det er lett for meg å si. Jeg kjenner jo ikke alle omstendighetene.

Å, for en tris situasjon. Men jeg sier som "ikke undertegnet"; gjør det! Er ingen ekspert og kjenner som "ikke undertegnet" alle omstendighetene. Men jeg hadde ikke klart å IKKE adoptere min nevø/niese hvis det ble aktuelt........

Lykke til.

[thuva1365380402]

Jeg kjenner noen hvor moren til barnet døde av kreft og faren til barnet ikke vet at han er far. Foreldrene, altså besteforeldrene til barnet fikk omsorgen til barnet da hun hadde bodd hos de siden hun var liten. Hadde ikke besteforeldrene fått omsorgen hadde en av de andre søsknene til hun som døde adoptert henne. Dette går veldig bra. Så jeg anbefaler dere å adoptere barnet. Lykke til med bestemmelsen.

Hilsen

[trompet]

Å, for en tris situasjon. Men jeg sier som "ikke undertegnet"; gjør det! Er ingen ekspert og kjenner som "ikke undertegnet" alle omstendighetene. Men jeg hadde ikke klart å IKKE adoptere min nevø/niese hvis det ble aktuelt........

Lykke til.

Barnet det er snakk om kan vel bli deres fosterbarn? Det er egentlig en enklere løsning ?

Om så trist skulle skje at pappan skulle falle fra så får iallefall barnet inn til myndig alder en barnepensjon, Det får alle barn under 18 som mister en eller begge foreldrene.( Hvis de ikke er adoptert da)

Om barnets mor har mistet omsorgsretten, er jo saken alt EN SAK.

La pappan bestemme om dere skal være fosterforeldre.

Og hvor er barnet nå mens pappan er syk?

Og til sp.målet du egentlig spurte. Det er mest sansynlig at barnet får bli der pappan ønsker det skal være, hos kjente familiemedlemmer,Ev. adopsjon kan bare skje om moren skriver under på det. og selvfølgelig pappan så lenge han er i live.mens fosterhjemsplassering går gjennom barneværnstjenesten. Og ordnes på dagen om det skulle trenges.

[thaimor]

Huff, dette var virkelig trist lesing. Skjønner godt det er mange vanskelige tanker som svirrer rundt.

Så lenge det finnes nær familie, må det være beste løsning at barnet får vokse opp blant mennesker som allerede elsker ham og som han kjenner godt fra før, enten hos dere eller andre i familien. Men... det er like viktig at dere virkelig _ønsker_ å overta omsorgen for han. Sier dere ja, må det være 100% "engasjement" fra deres side, for ingen fortjener vel det motsatte.

Selv om jeg automatisk tenker JA selvfølgelig! (i en tenkt situasjon) er det lov å vurdere nøye om dette virkelig er barnets beste.

Håper dere finner en god løsning for alle parter, i en ellers fortvilet situasjon.

[Gjest storesøss]

Takk for alle svar....

Dersom vi skulle adoptert et barn til via utenlandsadopsjon, er jo regelen at siste barnet skal være det yngste barnet. Følger denne regelen når det gjelder innen familien også. Vårt barn er et år, og min brors barne er tre.

Mvh

[Gjest ChiengMai]

Takk for alle svar....

Dersom vi skulle adoptert et barn til via utenlandsadopsjon, er jo regelen at siste barnet skal være det yngste barnet. Følger denne regelen når det gjelder innen familien også. Vårt barn er et år, og min brors barne er tre.

Mvh

Det gjelder nok spesielle regler for barn man er i familie med, jeg tror ikke dere ville bli nektet å adoptere dette barnet selv om deres eget barn er yngre.

Kontakt BUFA for å høre hva de sier. Ellers er jeg veldig enig med thaimor i det hun skriver.

Lykke til!

[mathilde -]

Takk for alle svar....

Dersom vi skulle adoptert et barn til via utenlandsadopsjon, er jo regelen at siste barnet skal være det yngste barnet. Følger denne regelen når det gjelder innen familien også. Vårt barn er et år, og min brors barne er tre.

Mvh

Les mer her: http://www.bufa.no/

[Gjest miio]

Takk for alle svar....

Dersom vi skulle adoptert et barn til via utenlandsadopsjon, er jo regelen at siste barnet skal være det yngste barnet. Følger denne regelen når det gjelder innen familien også. Vårt barn er et år, og min brors barne er tre.

Mvh

Hei! Jeg kjenner noen som var i omtrent samme situasjon som dere, og der gikk det greit at de overtok omsorgen for barnet selv om det var eldre enn deres eget. Regner med at det blir det samme hos dere dersom foreldrene samtykker.

De hadde barnet som fosterbarn i tre eller fire år før de adopterte det. Ønsker deg og dine lykke til, og håper dere finner en løsning som er til det beste for dere alle.

[trompet]

Takk for alle svar....

Dersom vi skulle adoptert et barn til via utenlandsadopsjon, er jo regelen at siste barnet skal være det yngste barnet. Følger denne regelen når det gjelder innen familien også. Vårt barn er et år, og min brors barne er tre.

Mvh

Nei det er en spesiell situasjon som dere kommer opp i, og barnet -barna er jo i slekt og har felles familie, Men jeg vil anbefale dere å ha nevøen som fosterbarn,inntil sorgen og savnet har bleknet litt.Da vil tankene bli mer klare for hva som er best for barnet det gjelder Men ... uansett så forplikter dere dere til å være psykologiske foreldre . adoptert eller fosterbarn.

Men ,jeg vil også minne deg på at barnets mor er den som må skrive under på ev. adopsjon. Faren kan ikke . selv om han har omsorgen, alene avgjøre dette.

Det kan til og med hende at morens familie har interesse av å ta omsorgen for barnet om så skulle skje at pappan skulle falle i fra,Desverre så er det slik at , selv om pappan har fått hele omsorgen, er det ikke sikkert at barneværnet vil overføre den til hans slektninger. Vær forbredt på tøffe tak .

Vanskelig er det nå for dere og desverre så kan det bli vanskelig når det gjelder barnets framtid også.

Tenker på dere ... skulle ønske at sykdom og fortvilelse ikke fantes.