Ønske om å mislykkes?

[Gjest Thuringwethilll]

Jeg vet at dette ikke kommer til å vare.

Har fått meg jobb, og et eget sted å bo. Stortrives i jobben, har fast lønn (for føste gang på lenge), er godt likt av alle, og er allerede lovet lønnsøkning. Men jo bedre det tilsynelatende går, jo dårligere går det med "MEG".

Jeg klarer ikke engang å skrive hva jeg egentlig vil med dette innlegget.

Klarer jeg ikke å takle min egen suksess? Forrige gang det gikk til H, endte med at jeg mistet kjæresten min, leiligheten, jobben, studiene gikk i vasken, og jeg ble tvangsinnlagt. Har tatt en masse forskjellige medisiner, ssri, lithium osv osv, og det har hjulpet meg. Men nå kjenner jeg at hodet mitt er en grøt av tanker og følelser som ikke ser ut til å gi noen sammenheng. Tenker selvdestruktive tanker. Tenker ikke å "aktivt" skade meg eller noe sånt, men at det kanskje hadde vært like greit å bli truffet av bussen, eller noe i de baner. Jeg vet at før eller senere rakner det helt, men ingen ser ut til merke noe. Er jeg virkelig en så fordømt god skuespiller? Min, i jobbsamenheng, vellykkede person, er så ærgjerrig at ..... hele dette innlegget er skrevet stort sett er skrevet av HAN.

Det jeg egentlig ville si var hjelp.........

[TRISTIAN]

eh...kort sagt; gå tilbake i forumet ("eldre innlegg") og les "Tilsynelatende vellykket, men..." fra 15/11... tror du kjenner igjen noe der...?

[Thuringwethill]

eh...kort sagt; gå tilbake i forumet ("eldre innlegg") og les "Tilsynelatende vellykket, men..." fra 15/11... tror du kjenner igjen noe der...?

Hm.. Takk Tristian.

Jeg leste innlegget ditt + endel av de andre. tror vi har mye til felles, men jeg tror også at vi på noen områder er diamentralt forskjellige. Jeg lider ikke av sosial angst, bare en inderlig forakt for noen mennesketyper som ikke ser ut til å leve i samme verden som jeg gjør.

Har fått diagnosen affektiv bipolar lidelse, men jeg orker ikke å fortelle arbeidskolegaene mine om dette. Det er ikke alle som viser like mye forståelse for psyk. lidelser som her på DOL.

"I hate what I cant be,

I crave what I cant see.

I live in a personalized hell,

I know cause I cant tell..."