kjøttmaskinen meg

[Gjest tod]

Har holdt meg isolsert ei stund, dro i kveld ut fordi jeg tenkte ast det kunne hjelpe på ting. Men hav skjer. Jeg kommer i bråk to ganger. Først pga. en idioit utafor dassen, blir karangling og noe slåssing. Føler her at jeg har retten på min side. Blir så bråk igjen ei stund etterpå, husker ikke så mye av dette. Poenget er at jeg tenkte jeg skulle frosøke å gå ut, være som vanlige mennesker. Men ingwenting stemmer, i to uker nå har det føltes som om noen har dødd. Aner ikker hvor denne følelsen kommer fra. Har et trykk i brystet, får ikke nok luft ned i lungene. Jeg tar hovedfag i et fag som fot\rteller meg at mennesket ikke er annet en novronenes fyrins konstellasjoner til en hver tid (det er jævlig oppmuntrende). Orker ikke mer av denne følesen av å ikke ha kontroll. Har tenkt på å ringe stundentenes psykiske bla bla bla. Så blir det piller igejn antar jeg. Har før tatt Nefadar (mareritt: uakseptabelt) og Cipramil (de virka etter ei stund). Orker ikke mer av dette, føler at jeg står på utsida av verden, hasr ingen kontroll. Er bare en dum kjøttmaskin av et menneske med idiotsike nevronforbindelser.

[Gjest trrrish]

Om du studerer et fag som har med seg ordene novronenes fyrins konstellasjoner, må du være helsikes smart.

[Thuringwethill]

Jaha ja. Til opplysning så var jeg også ute blandt folk denne haelgen, for første gang på lang tid. Og det stemmer faktisk at mennesker bare er en haug med "maur". De fleste er ikke i kontakt med sitt eget følelsesliv, og kan derfor virke kalde og uinteressante. Vet ikke hva jeg snakker om egentlig, men se om du kan finne en du kan betro deg til, en psykolog eller en venn du kan stole på. Gjerne begge deler.

Du er u\ikke den eneste som føler deg på "utsiden" av verden.

Eller noe sånt...