En helvetes drøm....

[TRISTIAN]

Som sagt, så har jeg alltid hatt en tendens til å være pessimist . (Jeg har vel hatt lett for å definere meg selv som en objektiv realist - hvis du ikke forventer noe ,blir du heller ikke skuffet...)

Men inatt, (eller imorges...) - hadde jeg en drøm som var noe inn imargen ekkel...uten å være spesielt dramatisk...: har prøvd å sette ord på den på beste måte, men drømmer har som kjent lett for å "flyte"......

Fant meg selv tilstede på en eller annen fest. Jeg kunne ane nærvær av både familie og venner som jeg kjente godt, og som kjente meg...(vet ikke hvem dèt skulle være men...)

Personer i mine drømmer, har en tendens til å være ansiktsløse....?

Men; her satt jeg altså, omgitt av masse mennesker jeg faktisk stolte på, følte meg trygg,avbalansert og tilfreds. -Ja , nærmest lykkelig. Fornemmelsen av å være festens midtpunkt vokste seg langsomt sterkere......hvorfor? Hva var det som foregikk?

Jeg lot blikket fare raskt rundt i rommet jeg befant meg i.....virket kjent...joda, jeg hadde vært her før. Blikket festet seg på et utrolig velpyntet og glitrende juletre i hjørnet av rommet....en haug med pakker som nærmest fløyt langt utover gulvet.....

Brikkene begynte å falle på plass ; jeg var med på en helt vanlig julefeiring...

Borte var alt som het angst, fremmedfølelse og depresjon. Jeg hørte til her.....menneskene virvlet konstant rundt meg ...snakket til meg...alle hadde noe å snakke med meg om.....

Men mistenksomheten sèg sakte innover meg......følelsen av det var noe annet galt her begynte å ta tak i meg....kunne ikke sette fingeren på det....hva var det?

KLAPP, KLAPP!

..ble dratt ut av tankerekken min av en mann som klappet i hendene og sa at det var tid for å pakke opp julegaver.....hørte lyden av raslende papir og mennesker som lo...

Det ble brått stille i rommet.....turen var kommet til meg. Av en eller annen grunn var visst dèt hovedattraksjonen på festen.... ?

Alle så på meg...følelsen av forventningsfulle , smilende ansikter hang tungt over meg....

Skulle til å reise meg, da en eller annen spratt fram på gulvet og sa : "- bare bli sittende, du"

Han klappet meg på skulderen, og smålo - akkurat som om han nettopp hadde liret av seg en spøk.....javel, tenkte jeg, og tittet opp på menneskemengden, fremdeles uten ansikter...

De trakk seg til side , og til syne kom en en stor og flott pakke, innpakket i grønt og blått julepapir , surret med bredt gullbånd og toppet med en gigantisk sløyfe....

Spenningen i rommet var dirrende....det var to stykker som absolutt ville pakke den opp for meg....stusset litt over det...men hvis dem absolutt ville så....hvorfor ikke?

Båndet ble klippet, og sløyfen lagt på bordet....lyden av flerrende papir varte i en evighet....

Noe begynte å ta form bak alt papiret og pappbitene som var brukt til innpakkingen...jeg fulgte intens med ettersom lag for lag forsvant og avdekket.....

En rullestol...

Sannheten slo ned i meg som lyn fra klar himmel....det kjentes ut som om hodet skulle sprenges .....Jeg visste hva jeg kom til å få se, men tittet likevel ned på kroppen min:

Herregud! -jeg var LAM! -det eneste jeg kunne røre på var fingrene....og hodet...

Registrerte såvidt bildet av noe som lignet en sykehuslogo på en gammel rullestol før jeg våknet, sittende i senga, klissvåt av svette....hjertet banket som besatt....

Måtte stå opp, prøvde å rulle meg en røyk, men fingrene skalv så jeg måtte nøye meg med en ferdigsigarett fra en 20-pakning med Eventyr-blanding jeg heldigvis hadde kjøpt....

Det er liksom typisk meg, dette ; I det øyeblikk jeg har løst et problem og har det tilsynelatende godt med meg selv, blir jeg nærmest slått over ende av et annet...?

Pesimisten i meg tvinger fram tanker .....jeg har jo altid kjempet for det jeg har, ting jeg hadde lyst på... Blir det slik at når jeg engang blir frisk nok til å se lyst på tilværelsen og livet i sin helhet, skal jeg da bli rammet av en form for sykdom eller uhell som tvinger meg til å kjempe igjen.....? Det hadde jo vært typisk...!

Jeg skal kanskje aldri få det "lett" her i verden.........(?)

mvh

Megapessimisten/sytepaven

over alle...