Fra rødme til angst

[Fiksfaks]

Utrolig men sant. Etter at jeg begynte å rødme har livet blitt vanskelig ja. Er en gutt på 26 som har mange venner kjæreste flott familie god jobb og alt det der.. Men pga min solthet klarer jeg ikke be om hjelp. Nå er problemet så stort at jeg unngår situasjoner. Situasjoner hvor jeg har rødmet, panikk angst heter det vel nå.. Dette er jeg fullstendg klar over er helt teit og jeg vil gjerne høre fra dere som har hatt samme problemet og som faktisk har det veldig bra nå. Er litt tøft å høre alle som sier de har lært seg å leve med det. Det er jeg ærlig talt lite interessert i. Jeg vil bli kvitt denne plagen samt vokse på den.

Har vurdert en opperasjon mot rødming. Jeg syns den høres noe risikofylt ut. Noen som har erfaring med en slik opperasjon?

Håper på mange svar:)

[TRISTIAN]

Operasjon ?

Høres noe drastisk ut, vel?

Tror heller du bør satse på terapi og evt, antidepp.

Skal ta fatt på samme prob. selv til uken....etter å gått med det i snart 5 år...(!)

Ønsker deg lykke til. uansett hva du gjør....

[Fiksfaks]

Operasjon ?

Høres noe drastisk ut, vel?

Tror heller du bør satse på terapi og evt, antidepp.

Skal ta fatt på samme prob. selv til uken....etter å gått med det i snart 5 år...(!)

Ønsker deg lykke til. uansett hva du gjør....

Det er jo litt drastisk, men det er visst mange som gjør det.. Foreningen Rød henvsier nordmenn til Sverige hvor de utfører denne operasjonen.

Saken er at jeg tror jeg skulle fått det mye bedre hvis jeg kvittet meg med rødmingen. Da ville jeg ikke hatt angst for angsten. Det er vel slik jeg tenker..

Er ikke særlig interessert i Medikamenter heller. Hvis det ikke er en slik bli frisk i en fei pille da. Den tar jeg gjerne..

Du får ha lykke til du og..

[TRISTIAN]

Det er jo litt drastisk, men det er visst mange som gjør det.. Foreningen Rød henvsier nordmenn til Sverige hvor de utfører denne operasjonen.

Saken er at jeg tror jeg skulle fått det mye bedre hvis jeg kvittet meg med rødmingen. Da ville jeg ikke hatt angst for angsten. Det er vel slik jeg tenker..

Er ikke særlig interessert i Medikamenter heller. Hvis det ikke er en slik bli frisk i en fei pille da. Den tar jeg gjerne..

Du får ha lykke til du og..

Jeg tror det er mulig å kvitte seg med rødmingen ved hjelp av litt mental omstilling...det er jo i prinsippet en irrasjonell reaksjon...gjelder vel igrunn bare å bli istand til å se seg selv litt "ovenfra" og innse dybden i det faktum at man "er akkurat som alle andre"...?

Blir litt vagt formulert dette, men...

Jeg "fikser" det opptil flere ganger pr. dag ihvertfall...

Noen ganger glemmer jeg det faktisk også; husker det ikke før opptil flere minutter etter situasjonen som burde ha skapt panikkanfall...det går an...

eh...har lekt litt med tanken på hypnose..?

Hørt om noen som har prøvd det?

[Fiksfaks]

Jeg tror det er mulig å kvitte seg med rødmingen ved hjelp av litt mental omstilling...det er jo i prinsippet en irrasjonell reaksjon...gjelder vel igrunn bare å bli istand til å se seg selv litt "ovenfra" og innse dybden i det faktum at man "er akkurat som alle andre"...?

Blir litt vagt formulert dette, men...

Jeg "fikser" det opptil flere ganger pr. dag ihvertfall...

Noen ganger glemmer jeg det faktisk også; husker det ikke før opptil flere minutter etter situasjonen som burde ha skapt panikkanfall...det går an...

eh...har lekt litt med tanken på hypnose..?

Hørt om noen som har prøvd det?

Jeg er veldig enig i at det hjelper med en menatl omstilling. Ved å tenke mest mulig rasjonelt og positivt blir en bedre. Jeg har også merket at jeg fikser situasjoner bedre ved å gå aktivt inn i de. Jeg må på en måte være veldig aktiv i situasjonen.

Problemet er at en negativ situasjon setter meg helt tilbake.

Hypnose har jeg ingen erfaring med. Har du hørt noe om denne formen for terapi?

Hvordan er din sitasjon og hva har du gjort, etter at du fant ut at ting ikke var som de skulle være?

[TRISTIAN]

Jeg er veldig enig i at det hjelper med en menatl omstilling. Ved å tenke mest mulig rasjonelt og positivt blir en bedre. Jeg har også merket at jeg fikser situasjoner bedre ved å gå aktivt inn i de. Jeg må på en måte være veldig aktiv i situasjonen.

Problemet er at en negativ situasjon setter meg helt tilbake.

Hypnose har jeg ingen erfaring med. Har du hørt noe om denne formen for terapi?

Hvordan er din sitasjon og hva har du gjort, etter at du fant ut at ting ikke var som de skulle være?

eh...tror ikke jeg skal gå for dypt inn på min situasjon her...!

"å gå aktivt inn i det.." - blir riktig måte å angripe det på. Jeg har selv utarbeidet meg det jeg kaller for "tøffemegteknikker" - hvor jeg selv provoserer fram situasjoner som jeg vet kan bli vanskelige...Disse teknikkene er selvfølgelig forbeholdt relativt "gode" dager , når psyken er forholdsvis sterk. (det går litt opp og ned...)

F.eks: Hvis jeg aner at en "situasjon" er i emning, går jeg aktivt inn for å fremskynde den, heller enn å la den "ta meg på senga"...har en bedre forutsetning for å takle den da...angrep er beste forsvar!

Det hender jeg gjør litt "rare" ting for å "plage "meg selv...sånn som f.eks.å "miste" en gaffel/skje eller hva som helst i gulvet på en fullsatt kafè /gatekjøkken. Dette virker ofte som et h......spetakkel og får folks fulle oppmerksomhet...jeg smiler da og ser folk rett inn i øynene, plukker elegant og rolig opp gjenstanden, og dersom det går bra , kan jeg juble inni meg over en aldri så liten seier....!

Hver eneste liten seier gjør deg sterkere!

Men, som sagt ; jeg har stridd med dette i fem år...og har ikke innsett før nå at jeg trenger hjelp....

Ikke vent for lenge....)

[Gjest netty]

hei fiksfaks!

jeg er en jente som er ganske så mye yngre enn deg, men som har det samme problemet.D.v.s i mye mindre grad nå.er du sikker på at du har panikkangst?du får vel egentlig bare panikk i noen situasjoner, føler ikke at du nesten dør eller noe?jeg fikk også panikk i noen episoder, ble helt slått ut, men ikke mange gangene.etter å ha gått med dette rødme problemet en stund, oppsøkte jeg psykolog.hjalp meg til å se at grunnen til at jeg rødmer er nettopp angsten for å rødme.mer kunne ikke han gjøre.( eller, jeg sluttet å gå til ham.kunne nok ha vært lurt å fortsette )SÅ det eneste det er å gjøre er å lære seg til å gi faen i rødmingen, ikke bry seg. jeg lover deg, klarer du det, er du så godt som kvitt hele rødmingen....jeg er på god vei..rødmer mindre nå, og har ikke den angsten i magen hele tiden.du må nok svelge stoltheten og oppsøke hjelp.selv om det virker sånn nå, så er ikke rødming noe særlig å bry seg om. hva så om du rødmer?hvorfor bry seg om hva andre mener?prøv heller å le av deg selv.vær åpen om det hvis noen kommenterer det.( okei, vet dette virker umulig, klarer det ikke selv enda, men det er nå noe å jobbe mot)er viktig å ikke flykte fra situasjoner, den følelsen du får etter å ha mestret dem er helt herlig.eneste måten å komme seg fremover på.hopp heller i dem på eget initiativ.jeg slet f.eks i klasserommet med å snakke i timen.da rakk jeg helelr opp hånden istedenfor å bli spurt av læreren helt uforberedt.hjalp faktisk..

.

dette ble visst litt mye...

håper du får noe ut av det.

lykke til!