Mobbing - et nytt liv

[double]

Hun leste juleevangeliet.

Syv år på skola, syv år i en klasse hun på en måte ikke har vært en del av. De tre siste årene med fysisk og psykisk mobbing. Tre år alene, ensom redd engstelig og utrygg.

Det har vært vonde år, for både henne og meg. Har hatt dialog med skolen i disse årene, prøvd å ta tak i problemene, gjøre det levelig for henne også på skolen. Men det har aldri skjedd noe, læreren har ikke brydd seg og jeg vurderte faktisk å rett og slett ta henne ut av skolen.

Så begynner hun i 8. klasse. Nye lærere og nytt læresystem. De er ikke store klasser lenger, men grupper på 10 elever. Så skjer det ting. Lærere bryr seg, gruppene er små og miljøet tettere.

Min datter retter seg opp i ryggen. Hun blomstrer opp litt om litt, blir trygg, tør mer. Hun som har hatt lærevansker og ligget langt etter de andre, lærer plutselig masse og tar dem igjen. Hun trenger ikke være ute på gruppe i alle fag lenger, har blitt for flink.

Det er som å ha fått et nytt barn. Hun stråler, trives på skolen. Hun har blitt selvsikker og det vises og merkes.

I går var det juleavslutning for idrettslagets svæmmegruppe. Der sto jenta mi, foran en hel forsamling og leste juleevangeliet høyt og tydelig i en mikrofon. Dette kunne hun ikke gjort for et halvt år siden!

Ja, jeg var både stolt og glad. Er lykkelig på hennes vegne. Og hjelpe meg så godt det er for oss begge

Bare så synd med de årene før..

[Nyco]

Andungen er blitt en svane :0)

Så fint å høre at det går an!

[Gjest Rusle]

Det er alltid godt å høre når et barn kommer ut av mobbesituasjonen. Flott for henne!

De vonde årene burde vært unngått. Ingen barn skal gå igjennom mobbing.

[Gjest ikke undertegnet]

Så flott!

Jeg opplevde det samme med min sønn. Mobbeproblematikk gjennom hele barneskolen. En mobber som fikk andre med seg. Skolen 'skjønte ikke' problemet. Ihvertfall greide de ikke gjøre noe.

På ungdomsskolen ble det nye klasser, nye lærere. Fra den dagen var problemet stort sett borte. Det er klart at selvfølelsen fikk en knekk for han i disse åra, det er ikke bygget opp på en dag!

I år har han begynt på videregående. Trives kjempegodt. Mobbehistorien havner heldigvis enda lenger tilbake i historien. Han greier seg bra og kjempetrives her også.

Skulle gjerne ha det ugjort. Men kanskje har han lært noe som til sist har gjort han sterkere. Slik velger jeg å tenke.

MIN gutt har det godt nå.

Mobberen er i begynnelsen av en ungdomskriminell bane med inbnrudd og narkotika. Det forutså jeg for magne år siden, men verken mobberens foreldre eller lærere hadde åpne øyne den gangen. Nå er det mobberen det er 'synd på'. Men det er heldigvis ikke mitt problem.

Lykke til videre - både til

deg og jenta!

[Anki]

Så flott å lese ) Fikk helt grøsninger på ryggen her og tårer i øynene. Fint at hun begynner å få litt selvtillit, det fortjener hun Håper det vil gå bedre og bedre med henne framover