navn på barnet

[Gjest ikke undertegnet]

Hvordan fungerer dette? Haar de et navn fra utlandet, som følger med dem, eller er det adoptivforeldrene som bestemme navnet?

Takknemlig for svar!:-)

[Gjest]

Hei!

Jeg har ofte sett at barn som er adoptert beholder sitt gamle navn + de får et nytt av adoptivforeldrene.

F.eks:

Hilde Vaishali

Morten Fransisco

[Gjest]

Hei!

Jeg har ofte sett at barn som er adoptert beholder sitt gamle navn + de får et nytt av adoptivforeldrene.

F.eks:

Hilde Vaishali

Morten Fransisco

Jaja, det var jo to navn da, vel å merke: Hilde Vaishali, Morten Fransisco.

[Gjest Mamma verdens vakreste...]

Kan bare snakke for fra Kina, der bestemmer adoptivforeldrene det fullstendige navnet til barnet etter at man er kommet hjem. Tror egentlig det gjelder for de fleste.

Vi tok bort barnets kinesiske etternavn (som var identisk for alle barna fra samme barnehjem og nettopp navnet på barnehjemmet), og gav det våre etternavn (rettere sagt mors etternavn som mellomnavn, og fars som etternavn, for på den tiden var det lov med kun ett etternavn. Nå kan du bruke begge som etternavn, men da må du ha bindestrek mellom dem, hvis jeg har forstått det rett vel å merke (nye regler trådt i kraft siste halvår tror jeg)).

I tillegg gav vi jenta vår et norsk fornavn.

Til daglig bruker vi kun et av de (de to) kinesiske fornavnene, et nydelig kort og enkelt navn. Dette var hun tydeligvis vant til å høre (13 mnd da vi hentet henne). Hun eeeeer ***, og heldigvis har vi fått utrolig mange positive tilbakemeldinger på navnet, både fra store og små.

Har aldri hørt om noe barn som IKKE hadde et navn fra før. Hvor mye kjærlighet det ligger i hvilket navn barnet har fått, varierer vel like mye som det finnes barn som frigis for adopsjon. Ett er iallfall sikkert; de har alle en historie fra før vi får dem i armene.

Lykke til med navnevalget når den tid kommer!

[tobarnsmamma1365380422]

Kan bare snakke for fra Kina, der bestemmer adoptivforeldrene det fullstendige navnet til barnet etter at man er kommet hjem. Tror egentlig det gjelder for de fleste.

Vi tok bort barnets kinesiske etternavn (som var identisk for alle barna fra samme barnehjem og nettopp navnet på barnehjemmet), og gav det våre etternavn (rettere sagt mors etternavn som mellomnavn, og fars som etternavn, for på den tiden var det lov med kun ett etternavn. Nå kan du bruke begge som etternavn, men da må du ha bindestrek mellom dem, hvis jeg har forstått det rett vel å merke (nye regler trådt i kraft siste halvår tror jeg)).

I tillegg gav vi jenta vår et norsk fornavn.

Til daglig bruker vi kun et av de (de to) kinesiske fornavnene, et nydelig kort og enkelt navn. Dette var hun tydeligvis vant til å høre (13 mnd da vi hentet henne). Hun eeeeer ***, og heldigvis har vi fått utrolig mange positive tilbakemeldinger på navnet, både fra store og små.

Har aldri hørt om noe barn som IKKE hadde et navn fra før. Hvor mye kjærlighet det ligger i hvilket navn barnet har fått, varierer vel like mye som det finnes barn som frigis for adopsjon. Ett er iallfall sikkert; de har alle en historie fra før vi får dem i armene.

Lykke til med navnevalget når den tid kommer!

Hei, du!

Hvor gammel er datteren din nå og hvordan går det med henne?

Jeg spør fordi jeg hentet en dame i Kina på 13 1/2 måned nå i høst og er følgelig nysgjerrig på alt jeg kan "sammenligne" med. Aner meg du hadde og kanskje har det på samme måten. Svarer du?

[Mamta]

Tror ikke jeg har hørt om barn som IKKE har et navn før adopsjonen.

Men når barnet blir adoptert, er det adoptivforeldrene som velger navn til barnet. Hvordan man gjør dette, om man beholder det opprinnelige navnet og gir barnet et norsk navn i tillegg eller kun gir barnet et norsk navn, er helt individuelt.

Noen velger også å beholde barnets opprinnelige navn og ikke gi et annet i tillegg. Det er, som du ser, mange muligheter.

Hilsen fra

[Gjest trallallalalal]

Tror ikke jeg har hørt om barn som IKKE har et navn før adopsjonen.

Men når barnet blir adoptert, er det adoptivforeldrene som velger navn til barnet. Hvordan man gjør dette, om man beholder det opprinnelige navnet og gir barnet et norsk navn i tillegg eller kun gir barnet et norsk navn, er helt individuelt.

Noen velger også å beholde barnets opprinnelige navn og ikke gi et annet i tillegg. Det er, som du ser, mange muligheter.

Hilsen fra

Og, det finnes de som fullstendig skifter navn og tar et eget de finner på selv, når de er store nok, da.

Som du ser, det finnes mange muligheter!

[Gjest mamma til verdens vakreste...]

Hei, du!

Hvor gammel er datteren din nå og hvordan går det med henne?

Jeg spør fordi jeg hentet en dame i Kina på 13 1/2 måned nå i høst og er følgelig nysgjerrig på alt jeg kan "sammenligne" med. Aner meg du hadde og kanskje har det på samme måten. Svarer du?

Hei,

klart jeg svarer!

Hadde kanskje vært greiest å legge ut e-mail adr. her, men jeg vet liksom ikke hvor trygt det er?

Joda, vår vakre fyller straks 2 år, og vi kom hjem fra hentereisen 2. februar. Kommer fra Gansu-provinsen, helt nord, oppunder indre Mongolia. Jeg må si at alt har gått helt over all forventning, at dette kunne være så fantastisk morsomt, hadde jeg aldri drømt om! Vi har også vært heldige på den måten at hun har nesten ikke vært syk, bortsett fra forkjølet såvidt. Og alt som har skjedd...Nå skravler hun ivei, synger mye og etter å ha vært klart understimulert fysisk, er også det mildest sagt alders-adekvat nå...!

Er ditt første barn også adoptert?

Vår *** startet i barnehage på kort-tid i september. Tilvenningen gikk veldig bra (men så var jeg da så heldig å få "bo" i b.hagen nesten et par uker!), og hun stortrives der.

Den store overgangen i sitt liv da hun ble hentet av oss, har hun nok bearbeidet mye i drømme, og våknet avogtil de første mnd, noen ganger på natten. Imidlertid roet hun seg med en eneste gang, med kroppskontakt og faste vuggesanger...

Fysisk kontakt var hun klart ikke vant med, så det har vi jobba en del med. Nå (også, da)er hun en fantastisk god jente, som selv ofte tar initiativ til å kose, og nærhet er noe hun setter pris på.

Intellektuelt tar hun jo fullstendig innersvingen på oss, og i barnhagen går hun under tilnavnet solstrålen...!

Hihi, nei nå får jeg gi meg...utveksler gjerne ytterligere erfaringer, hvordan går det med deres? Ha det godt,-lykke til med din store skatt!

[Lisette]

...men for oss var det viktig at vår datter fikk beholde ihvertfall ett av sine kinesiske navn. Det var leit å 'spltte opp' navnet hennes, i og med at navnene hadde en spesiell betydning. Vi mente, ved å 'ta bort' to av hennes kinesiske navn, ville vi på sikt gjøre det litt enklere for henne, ....med tanke på at navnene ville være vanskelige å uttale og umulig å skrive uten bokstavering hver gang.

Vi hadde navnene klare, ett fornavn som vi valgte ut, ett av hennes opprinnelige fornavn og slektens etternavn, - innen vi reiste til Kina. I hennes første norske pass, het hun det vi ønsket skulle bli hennes navn.

Den første tiden snakket vi til og med vår datter med kun hennes kinesiske fornavn, og etterhvert puttet vi inn vårt vagte fornavn :-) (Hun var 15 måneder da vi hentet henne, og hun var jo vant til navnet hun hadde hatt siden fødselen).

Så spørs det om hun ønsker å endre på disse navnene når hun blir myndig, jeg skal ikke motsette meg det isåfall.

[molli]

Jeg blander meg inn i noe jeg ikke vet så mye om, men vil bare nevne min mening...

Jeg har forresten to kusiner som er adoptert fra Korea på 70-tallet. De har 100% norske navn begge to. Mye er forandret siden den gang antagelig, men jeg er av den oppfatning at det er best for barnet å få et helt norsk navn, evt. med sitt gamle fornavn bakt inn som mellomnavn.

Adopterte barn "glir lettere inn", dersom de får norske for- og etternavn, som folk flest her klarer å skrive og uttale uten problemer.

Det kan også være lettere å hete Ann-Kristin i barnehage og på skolen i oppvekstårene, enn "Sun Yiu Sang"....Sånn er det. Vi liker det ikke, men rasisme kan forekomme.

Senere i livet, i voksen alder, kan søknadene hennes om jobb legges i avslagsbunken med det samme, dersom hun har et utenlandskklingende navn. Trist, men fakta. Det hjelper ikke at barnet har vokst opp her og er norsk, om navnet "gir deg bort" først.

En søknad fra Karianne Olsen vil med all sannsynlighet prioriteres før en fra "Sun Yiu Sang".

Alt i alt prøver jeg vel å si at et adoptert barn kanskje vil gli lettere inn i det norske samfunn med et helt norsk navn.

[Gjest ChiengMai]

Jeg blander meg inn i noe jeg ikke vet så mye om, men vil bare nevne min mening...

Jeg har forresten to kusiner som er adoptert fra Korea på 70-tallet. De har 100% norske navn begge to. Mye er forandret siden den gang antagelig, men jeg er av den oppfatning at det er best for barnet å få et helt norsk navn, evt. med sitt gamle fornavn bakt inn som mellomnavn.

Adopterte barn "glir lettere inn", dersom de får norske for- og etternavn, som folk flest her klarer å skrive og uttale uten problemer.

Det kan også være lettere å hete Ann-Kristin i barnehage og på skolen i oppvekstårene, enn "Sun Yiu Sang"....Sånn er det. Vi liker det ikke, men rasisme kan forekomme.

Senere i livet, i voksen alder, kan søknadene hennes om jobb legges i avslagsbunken med det samme, dersom hun har et utenlandskklingende navn. Trist, men fakta. Det hjelper ikke at barnet har vokst opp her og er norsk, om navnet "gir deg bort" først.

En søknad fra Karianne Olsen vil med all sannsynlighet prioriteres før en fra "Sun Yiu Sang".

Alt i alt prøver jeg vel å si at et adoptert barn kanskje vil gli lettere inn i det norske samfunn med et helt norsk navn.

"Adopterte barn "glir lettere inn", dersom de får norske for- og etternavn, som folk flest her klarer å skrive og uttale uten problemer."

De voksne adopterte jeg kjenner har hele tiden hevdet dette, og ut fra slike signaler og egen overbevisning valgte vi å gi Storebror et "norsk" navn (det er hebraisk, men mye brukt i Norge) mens vi beholdt hans thailandske navn som mellomnavn. Dette navnet er svært tungt og fremmed for norske ører.

Min voksne India-adopterte niese som var seks år da ho kom til Norge har hele tiden sagt at ho er glad for at Storebror har fått et norsk navn. Ho selv beholdt sitt opprinnelige navn, men det er altså ikke et valg ho selv ville gjort.

[Gjest Hilsen Toni]

Vi kaller barnet ved et av sine kinesiske fornavn. Det er litt uvanlig, men nydelig. Når hun blir stor og skal søke jobber, så kan hun bruke sitt norske fornavn og (faste) ikke-norske, ikke-kinesiske (farfar kommer fra et annet land i vest-europa) flotte etternavn.

Jeg tror vi må bli flinkere til å forstå at ikke alle skal hete Kari og Ola. De er like fullt fullstendig norske individer.

[tobarnsmamma1365380422]

Hei,

klart jeg svarer!

Hadde kanskje vært greiest å legge ut e-mail adr. her, men jeg vet liksom ikke hvor trygt det er?

Joda, vår vakre fyller straks 2 år, og vi kom hjem fra hentereisen 2. februar. Kommer fra Gansu-provinsen, helt nord, oppunder indre Mongolia. Jeg må si at alt har gått helt over all forventning, at dette kunne være så fantastisk morsomt, hadde jeg aldri drømt om! Vi har også vært heldige på den måten at hun har nesten ikke vært syk, bortsett fra forkjølet såvidt. Og alt som har skjedd...Nå skravler hun ivei, synger mye og etter å ha vært klart understimulert fysisk, er også det mildest sagt alders-adekvat nå...!

Er ditt første barn også adoptert?

Vår *** startet i barnehage på kort-tid i september. Tilvenningen gikk veldig bra (men så var jeg da så heldig å få "bo" i b.hagen nesten et par uker!), og hun stortrives der.

Den store overgangen i sitt liv da hun ble hentet av oss, har hun nok bearbeidet mye i drømme, og våknet avogtil de første mnd, noen ganger på natten. Imidlertid roet hun seg med en eneste gang, med kroppskontakt og faste vuggesanger...

Fysisk kontakt var hun klart ikke vant med, så det har vi jobba en del med. Nå (også, da)er hun en fantastisk god jente, som selv ofte tar initiativ til å kose, og nærhet er noe hun setter pris på.

Intellektuelt tar hun jo fullstendig innersvingen på oss, og i barnhagen går hun under tilnavnet solstrålen...!

Hihi, nei nå får jeg gi meg...utveksler gjerne ytterligere erfaringer, hvordan går det med deres? Ha det godt,-lykke til med din store skatt!

Hei,hei!

Så koselig å høre, denne skatten din høres herlig ut!

Ja, mitt eldste barn er også adoptert - for snart 13 år siden! Det går veldig bra med henne og jeg er så fryktelig stolt av begge mine to vakre, brunøyde døtre. Min eldste er adoptert fra India, men bytte av giverland har vært helt uproblematisk. Det er spennede å ha et adoptert barn i tenårene! Så langt har alt gått greit.

Min yngste,fra Kina, er nå 15 mnd og er helt herlig. Skravler som en foss og har allerede (etter 1 mnd. i Norge!) fått et vokabular på 15-16 forståelige ord! Hvordan skal dette bli?? Hun er trygg, tillitsfull og kjærlig. Hun knyttet seg til oss tre som hentet henne med en gang, men må ha litt tid på seg når hun møter fremmede, men det er vi jo glad for. Hun har vært i fosterhjem hele livet sitt og har nok blitt dugelig "bortskjemt" der hvis det går an å skjemme bort et barn på kjærlighet og oppmerksomhet. Vi har vært så heldige, så heldige og jeg nyter hver dag, til tross for en del "startvansker" som mattilvenning, magetrøbbel og urolig søvn. Alt dette vil jo ordne seg, vet det fra sist gang.

Vel - dette ble et langt innlegg, men du vet - jeg er jo så stolt og bobler derfor over.....

Bare så det er sagt enda en gang: Til alle dere som venter, enten etter eller før tildeling: Gled dere!!!!

[Gjest hilsen meg i kveld]

Hei. Det høres ut som det bare er "norske navn" eller navn vi ikke kan uttale men det er det ikke. Min Mann og jeg vi tenkte også på hva vi skulle kalle babyen vi en gang skulle få,Men da h*n kom var våres valg ikke aktuelt for h*n hadde det fineste navn vi hadde hørt (fordi det var h*nnes og for de det var h*nnes biomamma som hadde gitt det).Det var et navn som er internarsjnalt og som vi i ville ha sakt var norskt.vi tok bort etternavnene for det landet sa at h*n måtte ha våres etternavn.(men vi ville også at h*n skal være knyttet til oss med felles navn også.