Uløselig problem...?

[Hawkwind]

Jeg velger å la dette innlegget bli postet også på Åpent Forum - da innspill og ideer virkelig trengs her...

----------

Som samboende til en som har vært utsatt for overgrep, er det en god del problemstillinger som dukker opp.

Især når man får barn.

Overgriper til min samboer har etablert seg på nytt, og den nye familien vet ikke noe om hva som har foregått. Og sambo er såpass knyttet til den nye familien at hun heller ikke ønsker at de skal vite noe.

For ordens skyld: Det finnes ingen håndgripelige bevis for overgrep - "bare" et stort antall indisier.

Problemsituasjonen oppstår når overgriper da ønsker jevnlig og ofte kontakt med sitt barnebarn, og samtidig ønsker kontakt med barnets far (altså meg).

Jeg takler ikke å møte dette mennesket i det hele tatt, da min aggresjon overfor det mennesket er ukontrollerbart.

Samtidig blir det et sterkere og sterkere press fra overgriper - og vanskeligere hele tiden å se til at jeg er vekk og sambo + barn har beskyttelse når overgriper kommer på besøk.

Noen gode ideer?

[Taj Mahal]

Kjære Hawkwind...Jeg kan ikke fatte og forstå at denne nye kvinnen i livet til overgriperen kan være verd så mye. Og hvis hun er så mye verd, så burde hun da få vite hvor forkastelig mannen hennes har vært og likevel holde kontakten med deg og din sambo?!

Det plager både deg og din sambo at overgriperen oppsøker dere. Og det er ikke rart!

En så ustabil person som overgriperen er ville jeg aldri ha latt få kontakt med mitt barn i alle fall!

Nå har jeg aldri opplevd noe så traumatisk som din sambo eller deg..men jeg hadde ikke nølt! Og jeg har store vansker med og forstå at det er mulig og nøle ved dette i det heletatt.

Uansett, så håper jeg dere finner den beste løsningen for DERE og at dere får en fin framtid alle tre.

Kanskje ikke så artig og få min mening siden jeg ikke kan klare og sette meg inn i hvor forferdelig alt dette er, men......måtte bare si det

Med beste ønsker og klem til dere fra

[Dorthe]

Dersom overgriperen har etablert seg på nytt og har flere barn synes jeg dere nesten er pliktige til å informere den nye kona om overgrepene.

Hvordan vil dere føle dere dersom han har hatt mulighet for å utsette flere barn for overgrep fordi dere ikke har sagt noe?

Da burde dere føle dere skyldige.

Og la nå ikke overgriperen være alene med barnet deres.

[Hawkwind]

Kjære Hawkwind...Jeg kan ikke fatte og forstå at denne nye kvinnen i livet til overgriperen kan være verd så mye. Og hvis hun er så mye verd, så burde hun da få vite hvor forkastelig mannen hennes har vært og likevel holde kontakten med deg og din sambo?!

Det plager både deg og din sambo at overgriperen oppsøker dere. Og det er ikke rart!

En så ustabil person som overgriperen er ville jeg aldri ha latt få kontakt med mitt barn i alle fall!

Nå har jeg aldri opplevd noe så traumatisk som din sambo eller deg..men jeg hadde ikke nølt! Og jeg har store vansker med og forstå at det er mulig og nøle ved dette i det heletatt.

Uansett, så håper jeg dere finner den beste løsningen for DERE og at dere får en fin framtid alle tre.

Kanskje ikke så artig og få min mening siden jeg ikke kan klare og sette meg inn i hvor forferdelig alt dette er, men......måtte bare si det

Med beste ønsker og klem til dere fra

Problemet med en konfrontasjon her, er å kunne bevise det.

Såfremt man kun har et indisegrunnlag, og man risikerer et søksmål mot seg for injurierende påstander, er det vanskelig å gjøre noe.

Hadde jeg hatt håndgripelige beviser her - hadde jeg tatt affære uansett hva min samboer hadde sagt til det.

[Hawkwind]

Dersom overgriperen har etablert seg på nytt og har flere barn synes jeg dere nesten er pliktige til å informere den nye kona om overgrepene.

Hvordan vil dere føle dere dersom han har hatt mulighet for å utsette flere barn for overgrep fordi dere ikke har sagt noe?

Da burde dere føle dere skyldige.

Og la nå ikke overgriperen være alene med barnet deres.

Se mitt svar til nick Taj Mahal her.

[SierDuDet]

Hei Hawk! Tar det litt stykkvis, jeg

"Overgriper til min samboer har etablert seg på nytt, og den nye familien vet ikke noe om hva som har foregått. Og sambo er såpass knyttet til den nye familien at hun heller ikke ønsker at de skal vite noe."

Har denne nye familien til overgriperen barn? Isåfall så bør dere si noe! Rett og slett for at ikke disse barnene potensielt skal gå igjennom det samme som samboeren din har gjort.

Dere ikke bare bør, men MÅ si fra dersom denne kvinnen han nå har etablert seg med har barn!

"For ordens skyld: Det finnes ingen håndgripelige bevis for overgrep - "bare" et stort antall indisier."

Her er jeg ikke helt med. Er dere ikke sikre på at overgripene har funnet sted, eller snakker du i forhold til rettsapparatet?

(Hvis dere ikke er sikre på at overgrepene har funnet sted (noe jeg går ut fra at ikke er tilfelle), så glem det andre jeg skriver her).

"Problemsituasjonen oppstår når overgriper da ønsker jevnlig og ofte kontakt med sitt barnebarn, og samtidig ønsker kontakt med barnets far (altså meg)."

Hvorfor ikke fortelle han hvor landet ligger, hva du vet, at dere ikke vil ha noe med overgriperen å gjøre, osv?

Skriv det i et brev, si det i telefonen, per mail, hva som helst, hvis du ikke vil møte han.

"Jeg takler ikke å møte dette mennesket i det hele tatt, da min aggresjon overfor det mennesket er ukontrollerbart."

Isåfall bør du ikke møte han. Stor og sterk som du jo er så kan det vel kanskje få skumle konsekvenser om det skulle komme til en konfrontasjon. Derfor forslaget over om brev/telefon.

"Samtidig blir det et sterkere og sterkere press fra overgriper - og vanskeligere hele tiden å se til at jeg er vekk og sambo + barn har beskyttelse når overgriper kommer på besøk."

Hvorfor la han komme på besøk i det hele tatt? Han har da ingen verdens rett til å besøke deg, din samboer og deres barn, uten at dere vil det.

Og ingen av dere vil vel ha noe med svinet å gjøre.

Altså; kutt ut kontakt med han. Fortell faenskapet at dere ikke vil ha noe med han å gjøre mer, ALDRI.

Håper det ordner seg.

[Hawkwind]

Hei Hawk! Tar det litt stykkvis, jeg

"Overgriper til min samboer har etablert seg på nytt, og den nye familien vet ikke noe om hva som har foregått. Og sambo er såpass knyttet til den nye familien at hun heller ikke ønsker at de skal vite noe."

Har denne nye familien til overgriperen barn? Isåfall så bør dere si noe! Rett og slett for at ikke disse barnene potensielt skal gå igjennom det samme som samboeren din har gjort.

Dere ikke bare bør, men MÅ si fra dersom denne kvinnen han nå har etablert seg med har barn!

"For ordens skyld: Det finnes ingen håndgripelige bevis for overgrep - "bare" et stort antall indisier."

Her er jeg ikke helt med. Er dere ikke sikre på at overgripene har funnet sted, eller snakker du i forhold til rettsapparatet?

(Hvis dere ikke er sikre på at overgrepene har funnet sted (noe jeg går ut fra at ikke er tilfelle), så glem det andre jeg skriver her).

"Problemsituasjonen oppstår når overgriper da ønsker jevnlig og ofte kontakt med sitt barnebarn, og samtidig ønsker kontakt med barnets far (altså meg)."

Hvorfor ikke fortelle han hvor landet ligger, hva du vet, at dere ikke vil ha noe med overgriperen å gjøre, osv?

Skriv det i et brev, si det i telefonen, per mail, hva som helst, hvis du ikke vil møte han.

"Jeg takler ikke å møte dette mennesket i det hele tatt, da min aggresjon overfor det mennesket er ukontrollerbart."

Isåfall bør du ikke møte han. Stor og sterk som du jo er så kan det vel kanskje få skumle konsekvenser om det skulle komme til en konfrontasjon. Derfor forslaget over om brev/telefon.

"Samtidig blir det et sterkere og sterkere press fra overgriper - og vanskeligere hele tiden å se til at jeg er vekk og sambo + barn har beskyttelse når overgriper kommer på besøk."

Hvorfor la han komme på besøk i det hele tatt? Han har da ingen verdens rett til å besøke deg, din samboer og deres barn, uten at dere vil det.

Og ingen av dere vil vel ha noe med svinet å gjøre.

Altså; kutt ut kontakt med han. Fortell faenskapet at dere ikke vil ha noe med han å gjøre mer, ALDRI.

Håper det ordner seg.

Refererer også deg til svar jeg ga nick Taj Mahal.

Og ja, at jeg omtalte det som indisier, har å gjøre med juridiske problemer.

Om man kommer med påstander om overgrep til vedkommende, er vi nok rimelig garantert å få et søksmål mot oss på grunn av injurierende påstander.

Ellers er jeg prinsipielt enig med deg her - og vi sørger for at det er vakthold til stede når overgriper kommer inn på besøk (ære være gode venner med større kontroll på temperamentet enn det jeg har).

[SierDuDet]

Refererer også deg til svar jeg ga nick Taj Mahal.

Og ja, at jeg omtalte det som indisier, har å gjøre med juridiske problemer.

Om man kommer med påstander om overgrep til vedkommende, er vi nok rimelig garantert å få et søksmål mot oss på grunn av injurierende påstander.

Ellers er jeg prinsipielt enig med deg her - og vi sørger for at det er vakthold til stede når overgriper kommer inn på besøk (ære være gode venner med større kontroll på temperamentet enn det jeg har).

"Om man kommer med påstander om overgrep til vedkommende, er vi nok rimelig garantert å få et søksmål mot oss på grunn av injurierende påstander."

Tror du det? At fyren virkelig vil gå igjennom noe sånt? Risikere å få sitt gode navn å rykte (ikke det at jeg vet noe om det...) satt i sammenheng med overgrep? Det tviler jeg på at de fleste ville gjort.

Uten å kjenne fyren så tror jeg at de aller aller fleste ville sneket seg langt unna å risikere å ha en overgrepsanklage hengende over seg i all offentlighet, og går han til sak mot dere, så vil han få dette hengende over seg.

Dessuten har vel din samboer psykiatere osv som støtter opp om hennes påstander dersom det skulle gå så langt.

"Ellers er jeg prinsipielt enig med deg her - og vi sørger for at det er vakthold til stede når overgriper kommer inn på besøk (ære være gode venner med større kontroll på temperamentet enn det jeg har)."

Forstår at ikke du vil møte han, og det er nok veldig lurt av deg.

Jeg forstår derimot ikke at dere i det hele tatt vurderer å la fyren få se dere og deres barn!

[Gjest LineM]

Jeg synes dere bør oppsøke noen profesjonelle for å få hjelp til dette. Noen som har erfaring med å håndtere overgrepssituasjoner, og lignende situasjoner som det dere nå er oppe i. For, jeg vil tro, at uansett hvor dere kommer til å eventuelt flytte -prøve å bli "borte" for overgriperen, så vil han finne dere om han vil. Dessverre er ikke systemet i landet så godt fungerende at man "bare" klarer å bli borte, i alle fall ikke om man ønsker å holde kontakt med venner og familie.

Så, Hawkwind, mitt eneste forslag er at dere må få snakket med noen om dette.

Du vet hvor du finner meg om det er noe.

Klem til deg og de to andre :-)

[punkyB]

Hvorfor ha kontakt med han i det hele tatt? Er ikke rart det finnes mange overgripere så lenge de ikke blir stilt til ansvar for det de har gjort. Såvidt jeg har fått med meg har samboeren din fremdeles store psykiske problem etter det som har skjedd. Det blir vel ikke noe lettere å bli kvitt de problemene så lenge hun har kontakt med overgriperen.

Og som blant annet sdd skriver her - denne mannen kan jo foreta nye overgrep mot sin nye familie - dere kan da ikke ta sjansen på det!!?? Dere må si fra til familien med en gang. Selv om de ikke skulle tro på dere vil de være advart og kanskje litt mer på vakt.

At du er forbannet kan jge skjønne - men istedenfor å finne løsninger for at de skal treffes på en trygg måte bør du heller nekte dem å møtes. Da kan hun jo heller møte resten av familien - ikke overgriperen.

Hvis samboeren din ikke liker det så får du bare gjennomføre det uansett. Er det ikke typisk for de som er utsatt for overgrep at de føler skyldfølelse ?

[Hawkwind]

"Om man kommer med påstander om overgrep til vedkommende, er vi nok rimelig garantert å få et søksmål mot oss på grunn av injurierende påstander."

Tror du det? At fyren virkelig vil gå igjennom noe sånt? Risikere å få sitt gode navn å rykte (ikke det at jeg vet noe om det...) satt i sammenheng med overgrep? Det tviler jeg på at de fleste ville gjort.

Uten å kjenne fyren så tror jeg at de aller aller fleste ville sneket seg langt unna å risikere å ha en overgrepsanklage hengende over seg i all offentlighet, og går han til sak mot dere, så vil han få dette hengende over seg.

Dessuten har vel din samboer psykiatere osv som støtter opp om hennes påstander dersom det skulle gå så langt.

"Ellers er jeg prinsipielt enig med deg her - og vi sørger for at det er vakthold til stede når overgriper kommer inn på besøk (ære være gode venner med større kontroll på temperamentet enn det jeg har)."

Forstår at ikke du vil møte han, og det er nok veldig lurt av deg.

Jeg forstår derimot ikke at dere i det hele tatt vurderer å la fyren få se dere og deres barn!

Dessverre så er det delte meninger der. Jeg ønsker ikke at han skal få se barn og sånn - men sambo tør ikke konfrontere ham på dette.

Backing fra psykiatere har vi foreløpig ikke, da hun ikke har fått behandling av psykiater med ekspertise på fagfeltet. Det vil trolig bli en oppstart av dette kommende høst.

Med en psykiatrisk evaluering bak oss, vil vi stille mye sterkere - og jeg ser virkelig frem til at en slik foreligger.

[Hawkwind]

Jeg synes dere bør oppsøke noen profesjonelle for å få hjelp til dette. Noen som har erfaring med å håndtere overgrepssituasjoner, og lignende situasjoner som det dere nå er oppe i. For, jeg vil tro, at uansett hvor dere kommer til å eventuelt flytte -prøve å bli "borte" for overgriperen, så vil han finne dere om han vil. Dessverre er ikke systemet i landet så godt fungerende at man "bare" klarer å bli borte, i alle fall ikke om man ønsker å holde kontakt med venner og familie.

Så, Hawkwind, mitt eneste forslag er at dere må få snakket med noen om dette.

Du vet hvor du finner meg om det er noe.

Klem til deg og de to andre :-)

Fagpersoner vil også bli oppsøkt - problemet er ventetid. Vi tok en sjekk på dette i vår, og korteste ventetid hos ekspert da var cirka 2 år.

Med mindre man har økonomi til å engasjere noen som driver uten statsstøtte da, selvsagt...men det er -fryktelig- dyrt.

Takker for støtte og engasjement fra din side - vi setter stor pris på deg :-)

[SierDuDet]

Dessverre så er det delte meninger der. Jeg ønsker ikke at han skal få se barn og sånn - men sambo tør ikke konfrontere ham på dette.

Backing fra psykiatere har vi foreløpig ikke, da hun ikke har fått behandling av psykiater med ekspertise på fagfeltet. Det vil trolig bli en oppstart av dette kommende høst.

Med en psykiatrisk evaluering bak oss, vil vi stille mye sterkere - og jeg ser virkelig frem til at en slik foreligger.

Men det må da være mulig å konfrontere han? Han er da trossalt fullstendig klar over hva han har gjort, og da må det i det minste gå ann å fortelle han at dere ikke vil se han?

Hvis han lager noe mer pes da så er det jo bare å si at dere vil gå ut med det som har skjedd, og fyren vil rimelig sikkert holde seg unna. Dette er trossalt noe de ferreste vil ha hengede over seg.

[Dorthe]

Se mitt svar til nick Taj Mahal her.

Ta kontakt med SMI, samboeren din kan sikkert få en samtale der ganske fort.

Dessuten har jeg selv sett at dersom overgriperen blir konfrontert og nektet kontakt med barnet - selv om ingen ting kan bevises - ligger han lavt etterpå dersom han er skyldig.

[Hawkwind]

Hvorfor ha kontakt med han i det hele tatt? Er ikke rart det finnes mange overgripere så lenge de ikke blir stilt til ansvar for det de har gjort. Såvidt jeg har fått med meg har samboeren din fremdeles store psykiske problem etter det som har skjedd. Det blir vel ikke noe lettere å bli kvitt de problemene så lenge hun har kontakt med overgriperen.

Og som blant annet sdd skriver her - denne mannen kan jo foreta nye overgrep mot sin nye familie - dere kan da ikke ta sjansen på det!!?? Dere må si fra til familien med en gang. Selv om de ikke skulle tro på dere vil de være advart og kanskje litt mer på vakt.

At du er forbannet kan jge skjønne - men istedenfor å finne løsninger for at de skal treffes på en trygg måte bør du heller nekte dem å møtes. Da kan hun jo heller møte resten av familien - ikke overgriperen.

Hvis samboeren din ikke liker det så får du bare gjennomføre det uansett. Er det ikke typisk for de som er utsatt for overgrep at de føler skyldfølelse ?

Noe av problemet om jeg nedlegger veto mot besøk, ved siden av at jeg da skaper en -stor- konflikt i forholdet, er at det vil medføre et virkelig massivt press mot både meg og sambo fra overgriper.

Det er slett ikke utenkelig at overgriper ville gått til rettsak mot oss, om vi nektet han samvær med sitt barnebarn.

Og jeg er svært usikker på hva min samboer ville greid å fortelle i en rettssak, da hun inntil ganske nylig stadig prøvde å forsvare det overgriper hadde gjort og sånn.

Menmen, jeg konstaterer at konfrontasjon er eneste løsningsalternativ - problemet da blir å få sambo med på det.

[SierDuDet]

Ta kontakt med SMI, samboeren din kan sikkert få en samtale der ganske fort.

Dessuten har jeg selv sett at dersom overgriperen blir konfrontert og nektet kontakt med barnet - selv om ingen ting kan bevises - ligger han lavt etterpå dersom han er skyldig.

"Dessuten har jeg selv sett at dersom overgriperen blir konfrontert og nektet kontakt med barnet - selv om ingen ting kan bevises - ligger han lavt etterpå dersom han er skyldig."

Nettopp, og det er mitt poeng også. Du skrev det bare langt bedre enn meg.

[Hawkwind]

Men det må da være mulig å konfrontere han? Han er da trossalt fullstendig klar over hva han har gjort, og da må det i det minste gå ann å fortelle han at dere ikke vil se han?

Hvis han lager noe mer pes da så er det jo bare å si at dere vil gå ut med det som har skjedd, og fyren vil rimelig sikkert holde seg unna. Dette er trossalt noe de ferreste vil ha hengede over seg.

Hadde man snakket om et vanlig rasjonelt menneske, så er dine konklusjoner korrekte.

Men vedkommende man snakker om her, er hverken vanlig eller rasjonell i det henseende. Jeg har en del kjennskap til mennesketypen fra før av vet du...derfor jeg er svært forsiktig i denne situasjonen.

[Dorthe]

"Dessuten har jeg selv sett at dersom overgriperen blir konfrontert og nektet kontakt med barnet - selv om ingen ting kan bevises - ligger han lavt etterpå dersom han er skyldig."

Nettopp, og det er mitt poeng også. Du skrev det bare langt bedre enn meg.

Det er helt sant.

Men man blir så usikker og redd i slike situasjoner at du ikke vet hvordan du skal forholde deg.

Men godt å høre at noen er enig med meg )

[Hawkwind]

Ta kontakt med SMI, samboeren din kan sikkert få en samtale der ganske fort.

Dessuten har jeg selv sett at dersom overgriperen blir konfrontert og nektet kontakt med barnet - selv om ingen ting kan bevises - ligger han lavt etterpå dersom han er skyldig.

SMI har sambo allerede kontakt med, og har hatt det en god stund.

Usikker på din konklusjon her - jeg er ikke sikker på at dette mennesket vil ligge lavt.

I og med at jeg har en del erfaringer med mennesketypen fra før av (se http://www.doktoronline.no/homepage/hawkwind/ ), så vet jeg at det er en del som definitivt ikke ligger lavt i terrenget etterpå.

[punkyB]

Noe av problemet om jeg nedlegger veto mot besøk, ved siden av at jeg da skaper en -stor- konflikt i forholdet, er at det vil medføre et virkelig massivt press mot både meg og sambo fra overgriper.

Det er slett ikke utenkelig at overgriper ville gått til rettsak mot oss, om vi nektet han samvær med sitt barnebarn.

Og jeg er svært usikker på hva min samboer ville greid å fortelle i en rettssak, da hun inntil ganske nylig stadig prøvde å forsvare det overgriper hadde gjort og sånn.

Menmen, jeg konstaterer at konfrontasjon er eneste løsningsalternativ - problemet da blir å få sambo med på det.

Jeg har jo egentlig ikke peiling på dette da men .... tror du ikke overgriperen bevisst spiller på det psykiske overtaket han har - at samboeren din ikke er sterk nok til å stå opp mot han , men kanskje egentlig er overgriperen like redd som hun er.

Dere trenger jo ikke å anmelde han - men dere kan fortelle om han til familien - og nekte han å møte dere. Igjen mener jeg at dere BØR si fra til familien fordi han faktisk kan overgripe igjen.

Jeg skjønner at det ikke er lett - men om dere må gjennom en tøff periode nå så tror jeg at dere vil vinne på det over tid.

Uansett hvis det er noe man vil glemme så hjelper det jo ikke å få problemet rett opp i trynet hele tiden - ergo hun bør kutte kontakten med han.