Hva skal jeg gjøre?

[Lostithilien]

Min beste venninne har alvorlige depresjoner... som barn ble hun misshandlet av sin psykopatiske far, og dette er grunnen til depresjonene.. på begynnelsen av ungdomsskolen var hun nær ved å begå selvmord, og jeg er den eneste som vet dette. I lang tid har jeg fungert som hobby-psykologen hennes, men siden hun flyttet i høst så har jeg ikke hatt mulighet til å "følge henne opp"... jeg har dårlig samvittighet for det, og nå virker det som om depresjonene hennes blir verre igjen... jeg er bekymret for henne... hva skal jeg gjøre?!? Det finnes ingen mulighet for at hun kommer til å søke profesjonel hjelp.. jeg har flere ganger rådet henne til å prate med søsteren sin, som har vært i samme situasjonen, men hun vil ikke...

Nå har hun begynt å mistro meg også, og jeg er livredd for å miste det lille jeg har av tiltro hos henne.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger... noen som kan hjelpe meg?

Jeg har visst en slags tiltrekningskraft på folk med depresjoner... flere av vennene mine, min nåværende kjæreste OG mine to ex'er... jeg er glad for at de stoler på meg og betror seg til meg, men iblant sliter det meg totalt ut også... og jeg føler det som et enormt ansvar jeg ikke kan leve opp til, jeg har jo ikke kompetanse til å kunne hjelpe de... jeg vet at ingen av de noen gang kommer til å søke profesjonel hjelp, så da er det jo opp til meg da...

[Gjest mia-veronica]

Nei, det er ikke opp til deg! Alle har ansvar for sin egen helse. Vil de ikke søke hjelp for sine plager, så får du si ifra om at du vil behandles som venn, og ikke som psykoterapeut! Si til deg selv at det faktisk ikke er ditt ansvar! Jeg syns de utnytter deg! Depresjon er en sykdom som det finnes behandling for!

[Lostithilien]

Nei, det er ikke opp til deg! Alle har ansvar for sin egen helse. Vil de ikke søke hjelp for sine plager, så får du si ifra om at du vil behandles som venn, og ikke som psykoterapeut! Si til deg selv at det faktisk ikke er ditt ansvar! Jeg syns de utnytter deg! Depresjon er en sykdom som det finnes behandling for!

vel jeg klarer meg alltids.. det er bestevenninna mi jeg er mest bekymret for akkurat nå... som jeg nevnte før er det bare meg hun snakker med om dette, ingen andre vet om depresjonene... hva som kan skje om jeg "avviser" henne tør jeg ikke tenke på en gang... hun kommer neppe til å henvende seg til noen andre, og slett ikke få profesjonel hjelp...

[Gjest ikke undertegnet]

vel jeg klarer meg alltids.. det er bestevenninna mi jeg er mest bekymret for akkurat nå... som jeg nevnte før er det bare meg hun snakker med om dette, ingen andre vet om depresjonene... hva som kan skje om jeg "avviser" henne tør jeg ikke tenke på en gang... hun kommer neppe til å henvende seg til noen andre, og slett ikke få profesjonel hjelp...

Jeg synes rett og slett du skal si til henne at du ikke kan ta ansvaret for hennes helse og hennes problemer. Det er en sak for profesjonelle, og det er vel ikke du? Ikke minst kan/vil dette ødelegge din egen helse på sikt.

Det kommer aldri noe godt av å gjøre andre avhengig av deg. Ikke for deg selv iallefall.

[Lostithilien]

Jeg synes rett og slett du skal si til henne at du ikke kan ta ansvaret for hennes helse og hennes problemer. Det er en sak for profesjonelle, og det er vel ikke du? Ikke minst kan/vil dette ødelegge din egen helse på sikt.

Det kommer aldri noe godt av å gjøre andre avhengig av deg. Ikke for deg selv iallefall.

greit nok, men hva om jeg så sier det til henne.. da vil hun ikke snakke med meg mer. (hun driver allerede å beskylder meg for å ville bli kvitt henne fordi hun bare er en plage for alle, at jeg er lei henne, at hun bare skader og sårer folk akkurat som faren sin...)

hva om hun da blir verre og begår selvmord... da hadde jeg aldri klart å tilgi meg selv.

Dere ber meg nå om å slutte å bry meg, det kommer ikke til å skje... jeg vil ikke "bli kvitt henne", jeg vil finne en måte å hjelpe henne på som faktisk hjelper...

[Gjest ikke undertegnet]

greit nok, men hva om jeg så sier det til henne.. da vil hun ikke snakke med meg mer. (hun driver allerede å beskylder meg for å ville bli kvitt henne fordi hun bare er en plage for alle, at jeg er lei henne, at hun bare skader og sårer folk akkurat som faren sin...)

hva om hun da blir verre og begår selvmord... da hadde jeg aldri klart å tilgi meg selv.

Dere ber meg nå om å slutte å bry meg, det kommer ikke til å skje... jeg vil ikke "bli kvitt henne", jeg vil finne en måte å hjelpe henne på som faktisk hjelper...

Du behøver ikke slutte bry deg! Det mente jeg ikke. Men det høres jo ut som om det er slitsomt for deg. Faktisk så truer hun deg også. Synes du det er ok da?

Faktisk så er det ofte de som bryr seg for mye om vedkofmmende som IKKE kan hjelpe. Dette siden de er lette å manipulere for rette personligheten. Hjelp må derfor komme fra profesjonelle som ikke har personlige følelser for vedkommende. I verste fall må familie og venner kutte kontakten for ikke å bli syke selv. En periode iallefall.

Hvis hun er så redd for at ingen er glad i henne så spør om hun ikke er glad i deg, og unner deg det beste. Hvorfor hun sier slike ting. Det er manipulerende. Mulig hun har en personlighetsforstyrrelse.

Synes du burde skrive et forklarende brev til henne. Det er ofte lettere enn ansikt til ansikt. Hadde kanskje vært lurt, for din del, å få dette bekreftet ved å snakke med din egen lege om problemet. Din del av det mener jeg. Han vil sikkert støtte deg i at du må bakke ut nå.

Du bør i brevet sterkt understreke at du er glad i henne, men at du ikke orker mer av dette. Hun må gå til lege og motta den hjelpen hun kan få. Du kan nevne at dette er den mulighet hun har til at du kanskje kan gjenoppta kontakt med henne senere.

DU har ikke ansvar for om hun velger å ta sitt eget liv. Det er en forferdelig handling, det din venninne har gjort mot deg, å la deg tro at du har det ansvaret. Det har du IKKE med tusen streker under!

Lykke til!

[hyperaktiv!!]

Snakk med legen din... Det kan være at han har noen gode råd å gi deg. Du kan eventuelt også ta kontakt med hennes fastlege.

Det er ikke du som har ansvar for dine venners liv, det er vennene og profesjonelle. Du ER bare en venn, husk det.

Helsesøster på skolen kan også være en god ide

Lykke til.

[Lostithilien]

Snakk med legen din... Det kan være at han har noen gode råd å gi deg. Du kan eventuelt også ta kontakt med hennes fastlege.

Det er ikke du som har ansvar for dine venners liv, det er vennene og profesjonelle. Du ER bare en venn, husk det.

Helsesøster på skolen kan også være en god ide

Lykke til.

helsesøster på skolen? huff nei, hun har så mye initiativ Dessuten så kommer hun til å misforstå intensjonene "du dette gjelder en venninne av meg..."... hva(hvem) tror du hun tenker da?!?

[Lostithilien]

Du behøver ikke slutte bry deg! Det mente jeg ikke. Men det høres jo ut som om det er slitsomt for deg. Faktisk så truer hun deg også. Synes du det er ok da?

Faktisk så er det ofte de som bryr seg for mye om vedkofmmende som IKKE kan hjelpe. Dette siden de er lette å manipulere for rette personligheten. Hjelp må derfor komme fra profesjonelle som ikke har personlige følelser for vedkommende. I verste fall må familie og venner kutte kontakten for ikke å bli syke selv. En periode iallefall.

Hvis hun er så redd for at ingen er glad i henne så spør om hun ikke er glad i deg, og unner deg det beste. Hvorfor hun sier slike ting. Det er manipulerende. Mulig hun har en personlighetsforstyrrelse.

Synes du burde skrive et forklarende brev til henne. Det er ofte lettere enn ansikt til ansikt. Hadde kanskje vært lurt, for din del, å få dette bekreftet ved å snakke med din egen lege om problemet. Din del av det mener jeg. Han vil sikkert støtte deg i at du må bakke ut nå.

Du bør i brevet sterkt understreke at du er glad i henne, men at du ikke orker mer av dette. Hun må gå til lege og motta den hjelpen hun kan få. Du kan nevne at dette er den mulighet hun har til at du kanskje kan gjenoppta kontakt med henne senere.

DU har ikke ansvar for om hun velger å ta sitt eget liv. Det er en forferdelig handling, det din venninne har gjort mot deg, å la deg tro at du har det ansvaret. Det har du IKKE med tusen streker under!

Lykke til!

hallo?!? Drit nå i meg da, hva skjedde med fokuset her, det tok en stygg vending fra det jeg prøvde å få fram...

Jenta er 17 år, og det kommer ikke til å skje at hun oppsøker lege (av diverse kompliserte familieårsaker som jeg ikke orker å gå inn på, og som strengt tatt ikke er hennes feil)... kanskje jeg burde ta opp saken med en av søstrene hennes, og spørre om kanskje de kunne snakke med henne uten at hun får vite at det var jeg som satte de på det... så slipper jeg i hvertfall å føle at jeg har ansvaret alene...

[Gjest ikke undertegnet]

hallo?!? Drit nå i meg da, hva skjedde med fokuset her, det tok en stygg vending fra det jeg prøvde å få fram...

Jenta er 17 år, og det kommer ikke til å skje at hun oppsøker lege (av diverse kompliserte familieårsaker som jeg ikke orker å gå inn på, og som strengt tatt ikke er hennes feil)... kanskje jeg burde ta opp saken med en av søstrene hennes, og spørre om kanskje de kunne snakke med henne uten at hun får vite at det var jeg som satte de på det... så slipper jeg i hvertfall å føle at jeg har ansvaret alene...

Det er ikke så let å 'drite i deg' i denne saken, siden du involverer deg selv i så stor grad.

Hvis hun er bare 17 og har ille familieforhold, kan du ta anonymt kontakt med barnevernet for å fa satt fokus på det.

Du kan, som andre foreslo, ta kontakt med helsesøster.

Eller du kan kontakte din egen eller hennes lege for rådslagning.

Det eneste du ikke burde gjøre er ihvertfall å avvise ethvert råd du får. Hvorfor spør du da? Hvis du virkelig mener du vil hjelpe denne jenta, så KAN ikke du alene gjøre det, du må be om hjelp fra en voksen, ansvarlig, profesjonell person.

DET er saken. Du kan like det eller ikke like det. Fortsetter du som nå, så sier det seg selv at det ikke blir noen forandring. Hvor skulle den komme fra? Din venninne som helt tydelig verken er helt klar selv, eller fra hennes familie som visstnok ikke er helt bra omsorgspersoner?

Dette er ingen sak for gode venninner. De skal en støtte seg til, ikke utnytte eller bruke som sykepleiere.

Lykke til!

[Lostithilien]

Det er ikke så let å 'drite i deg' i denne saken, siden du involverer deg selv i så stor grad.

Hvis hun er bare 17 og har ille familieforhold, kan du ta anonymt kontakt med barnevernet for å fa satt fokus på det.

Du kan, som andre foreslo, ta kontakt med helsesøster.

Eller du kan kontakte din egen eller hennes lege for rådslagning.

Det eneste du ikke burde gjøre er ihvertfall å avvise ethvert råd du får. Hvorfor spør du da? Hvis du virkelig mener du vil hjelpe denne jenta, så KAN ikke du alene gjøre det, du må be om hjelp fra en voksen, ansvarlig, profesjonell person.

DET er saken. Du kan like det eller ikke like det. Fortsetter du som nå, så sier det seg selv at det ikke blir noen forandring. Hvor skulle den komme fra? Din venninne som helt tydelig verken er helt klar selv, eller fra hennes familie som visstnok ikke er helt bra omsorgspersoner?

Dette er ingen sak for gode venninner. De skal en støtte seg til, ikke utnytte eller bruke som sykepleiere.

Lykke til!

tror kanskje du oppfattet den delen med "kompliserte familieårsaker" litt feil... det er slett ikke snakk om omsorgssvikt, for jeg har ikke sett noen som strever bedre for å være en god mor enn nettopp moren hennes... menmen.. en (til tider) meget smart person fikk meg til å love å ta saken opp med helsesøster etter jul.. så får vi se hva som skjer...

I bunn og grunn er jeg egentlig bare egoistisk... jeg vil slippe skyldsfølelse, men jeg vil også unngå vanskelige situasjoner... Men det er slik mennesket er.. egoistisk.. jeg har bare lært meg å ikke fornekte det som noe ondt.

[Gjest turbolator]

tror kanskje du oppfattet den delen med "kompliserte familieårsaker" litt feil... det er slett ikke snakk om omsorgssvikt, for jeg har ikke sett noen som strever bedre for å være en god mor enn nettopp moren hennes... menmen.. en (til tider) meget smart person fikk meg til å love å ta saken opp med helsesøster etter jul.. så får vi se hva som skjer...

I bunn og grunn er jeg egentlig bare egoistisk... jeg vil slippe skyldsfølelse, men jeg vil også unngå vanskelige situasjoner... Men det er slik mennesket er.. egoistisk.. jeg har bare lært meg å ikke fornekte det som noe ondt.

få helsesøster ved skolen til å innkalle henne til samtaler, så kan helsesøsteren kjøre henne til legetime siden. eventuelt rådgiver på skolen

[Lostithilien]

få helsesøster ved skolen til å innkalle henne til samtaler, så kan helsesøsteren kjøre henne til legetime siden. eventuelt rådgiver på skolen

altså, litt av problemet her er at hun har flyttet! Vi går ikke på samme skole... Problemet er at jeg er bekymret nå fordi jeg ikke har kontroll lenger, siden jeg ikke ser henne så ofte... men jeg skal nok ta en prat med helsesøster, i det minste får å få litt hjelp til å forholde meg til saken..

[hyperaktiv!!]

altså, litt av problemet her er at hun har flyttet! Vi går ikke på samme skole... Problemet er at jeg er bekymret nå fordi jeg ikke har kontroll lenger, siden jeg ikke ser henne så ofte... men jeg skal nok ta en prat med helsesøster, i det minste får å få litt hjelp til å forholde meg til saken..

Stakkars liten... det er ikke enkelt og være deg hva??

jeg synes "den til tider meget smarte perssonen" hadde en god ide, jeg. Hold fast til tanken!

Barnevernet kan hjelpe med personlig hjelp også, hvis venninnen din ikke får hjelpen hun trenger, kan barnevernet hjelpe til med videre utredning, veit do..!