Snakker ikke enda!

[Ruda]

Hei alle sammen!

Jeg var for litt siden på 2 års kontroll men min lille håpefulle. Der skulle vi blandt annet snakke om språkutviklingen.

Min sønn babler i vei på sitt egen babyspråk, men kan enda ikke snakke mer enn at bare mor forstår det nødvendigste.

Enkelte ord er lette å forstå slik som f.eks. mamma, pappa, vovva, bil, der + noen få til.

Han kom til oss når han var et år +. Til nå har jeg egentlig ikke vært bekymret, men på helsestasjonen, mente de at han burde ha lært seg å snakke i setninger til nå, og vol derfor sende han til ørelegen for mer utredning.

Er det noen her som har litt erfaringer å dele med seg?

Hilsen fra

[brilleslangen]

Det er jo greit at de vil sjekke ut at alt er greit med din lille.

Jeg synes imidlertid ikke du skal bekymre deg så veldig mye enda.

For det varierer veldig fra barn til barn hvor langt de har kommet i språkutviklingen på gitte alderstrinn. Og ikke glem at den såkalte normalen ligger midt imellom de som er tidlig ute og de som er sene. Jeg vet om unger som har vært bortimot tre år før de begynte å snakke, og disse har ikke hatt problemer i etterkant.

Såfremt at barnet ditt har god språkforståelse synes ikke jeg det virker som om det er særlig grunn til bekymring enda, og tolker det heller dithen at de ønsker å få sjekket hørsel m.m for å være på den sikre siden.

[Gjest adoptant]

Pussig hvor forskjellig det er rundt omkring! Da vi var i samme situasjon - og vår datter var nesten 3 år uten å snakke, var jeg svært bekymret, mens verken helesøster eller andre synes det var noen som helst grunn til det...... Nå er hun over 5 år og snakker som en 2-åring - og først nå til våren eventuelt til høsten, kommer hun til å få logopedhjelp..

Jeg er glad for at din sønn får hjelp tidlig dersom det er behov for det - det er uansett ikke skadelig! Kanskje kommer språket fort uten hjelp også, men ta i mot alt dere kan få, er mitt råd.

Det er veldig hemmende også sosialt om han ikke henger med i språkutviklingen. Lykke til.

[Mamta]

Hei, Ruda!

Utfra det du skriver, høres det ikke unormalt ut at gutten ikke snakker i setninger og med forståelige ord enda.

Språkutviklingen hos 2 - 3 åringer er så individuell. Og innenfor normalen er det store variasjoner.

Språkutviklingen til våre to har forresten fulgt svært forskjellig mønster, uten at vi kan si at det ene er normalt og det andre ikke.

Det viktigste er jo barnets _forståelse_ av språket. Og det merker dere nok, om han forstår hva dere _sier_, ikke bare gjetter utfra situasjon/ gester osv. Akkurat det er jo noe dere selv kan teste ut ved f.eks. bare å be ham hente 'den (røde) bilen' uten å peke e.l.

Finner det forresten litt merkelig at helsesøster vil sende ham til nærmere utredning hos ønh - lege _bare_ på grunnlag av språket. Her vi bor, skal det tydeligvis være _skjellig_ grunn til mistanke for å bli henvist videre...

Likevel, det kan jo ikke skade å sjekke hørsel, for å utelukke evt. problemer. Ta imot det du får av oppfølging og hjelp! Uten å bekymre deg unødig.

Hilsen fra

[Gjest moonalisa]

Min datter kom hit fra Kina for ti-elleve mnd siden, da var hun 13 mnd. Hun fyller altså straks to år, og skravler som en foss, i korte og litt lenger setninger. Da vi var på treff med de andre fra hentereisen/barna fra samme barnehjem, var vår lille den som hadde mest språk, tiltross for at hun var den yngste av alle. Vi tenkte at bl.a. har hun hatt mindre kinesisk språk å "avprogrammere"!

Hun er også minst av alle i barnehagen, men snakker mer og tydeligere enn svært mange av de andre små, så det virker som at dette kan variere noe helt utrolig.

Ville mest nevne aspektet med "avprogrammeringen" av tidligere språk...

Lykke til!

[Mamta]

Min datter kom hit fra Kina for ti-elleve mnd siden, da var hun 13 mnd. Hun fyller altså straks to år, og skravler som en foss, i korte og litt lenger setninger. Da vi var på treff med de andre fra hentereisen/barna fra samme barnehjem, var vår lille den som hadde mest språk, tiltross for at hun var den yngste av alle. Vi tenkte at bl.a. har hun hatt mindre kinesisk språk å "avprogrammere"!

Hun er også minst av alle i barnehagen, men snakker mer og tydeligere enn svært mange av de andre små, så det virker som at dette kan variere noe helt utrolig.

Ville mest nevne aspektet med "avprogrammeringen" av tidligere språk...

Lykke til!

Bare en kommentar.

Jeg tror du tar feil når du hevder at det kan ha betydning for hvor godt språket er nå, at din datter muligens har hatt "mindre språk å 'avprogrammere".

Ihvertfall har det vært motsatt med våre to barn. Den av barna som hadde godt indisk språk ved overtakelse, tilegnet seg det norske språket svært raskt. Mens den som nesten ikke hadde noe indisk språk, brukte mye lengre tid på å tilegne seg og å bruke det norske språket aktivt.

Det som i alle tilfelle er avgjørende for en god språkutvikling, er 1 - 1 kontakt med en trygg og nær voksen person. Og at denne omsorgspersonen snakker til og med barnet, om de aktuelle aktiviteter i her - og nå - situasjonene.

Vi vet at den av barna våre som hadde best utviklet språk ved ankomst Norge, hadde fått denne kontakten - også på barnehjemmet. Den av barna som snakket minst, hadde ikke fått slik 1 - 1 kontakt i samme grad.

Etter hva jeg har forstått, har heller ikke barn som kommer til Norge som babyer nødvendigvis en raskere språkutvikling (norsk) enn barn som er eldre ved adopsjonen.

Altså, bare et utsagn jeg ikke kunne la stå uproblematisert.

Hilsen fra

[Gjest moonalisa]

Bare en kommentar.

Jeg tror du tar feil når du hevder at det kan ha betydning for hvor godt språket er nå, at din datter muligens har hatt "mindre språk å 'avprogrammere".

Ihvertfall har det vært motsatt med våre to barn. Den av barna som hadde godt indisk språk ved overtakelse, tilegnet seg det norske språket svært raskt. Mens den som nesten ikke hadde noe indisk språk, brukte mye lengre tid på å tilegne seg og å bruke det norske språket aktivt.

Det som i alle tilfelle er avgjørende for en god språkutvikling, er 1 - 1 kontakt med en trygg og nær voksen person. Og at denne omsorgspersonen snakker til og med barnet, om de aktuelle aktiviteter i her - og nå - situasjonene.

Vi vet at den av barna våre som hadde best utviklet språk ved ankomst Norge, hadde fått denne kontakten - også på barnehjemmet. Den av barna som snakket minst, hadde ikke fått slik 1 - 1 kontakt i samme grad.

Etter hva jeg har forstått, har heller ikke barn som kommer til Norge som babyer nødvendigvis en raskere språkutvikling (norsk) enn barn som er eldre ved adopsjonen.

Altså, bare et utsagn jeg ikke kunne la stå uproblematisert.

Hilsen fra

Hei,

fint med tilbakemelding!

Ja dette med "avprogrammeringen" var det noen i gruppa som snakket om, for det var så påtakelig hvordan vår lille kunne konversere mest. Og alle barna hadde jo vært like mye sammen med sine foreldre da.

Imidlertid vet vi ikke noe spesifikt om hvordan de hadde det med 1-1 kontakt på barnehjemmet.

Det jeg veeeeet, er at jeg snakker mye med og til henne hele dagen, og i tillegg har vi brukt sanger og musikk fra første stund, og bøker med bilder, rim og regler.

Glemmer aldri da hun tok det første eget-initiativet til "bake kake"-sangen der man bruker håndbevegelser, -det var dem hun begynte med, - og så lykkelig hun ble da mamma skjønte hva hun holdt på med! Språk er så morsomt...ha det godt!

[Gjest ChiengMai]

Hei,

fint med tilbakemelding!

Ja dette med "avprogrammeringen" var det noen i gruppa som snakket om, for det var så påtakelig hvordan vår lille kunne konversere mest. Og alle barna hadde jo vært like mye sammen med sine foreldre da.

Imidlertid vet vi ikke noe spesifikt om hvordan de hadde det med 1-1 kontakt på barnehjemmet.

Det jeg veeeeet, er at jeg snakker mye med og til henne hele dagen, og i tillegg har vi brukt sanger og musikk fra første stund, og bøker med bilder, rim og regler.

Glemmer aldri da hun tok det første eget-initiativet til "bake kake"-sangen der man bruker håndbevegelser, -det var dem hun begynte med, - og så lykkelig hun ble da mamma skjønte hva hun holdt på med! Språk er så morsomt...ha det godt!

Storebror var 2,5 år da vi hentet ham, og han snakket allerede da som en foss. Det norske språket kom i ekspressfart, så han trengte i alle fall ingen avprogrammering. Etter få måneder her snakket han tydeligere og bedre og hadde større ordforråd enn mange på samme alder som hadde fått norsken inn med morsmelka.

Unger i toårsalderen er svært forskjellige i den språkmessige utviklingen, til syvende og sist vil vel de fleste "havne på samme nivå". Personlig syns jeg det er for tidlig å sette inn tiltak på en toåring, man skal ikke stresse den naturlige utviklingen heller.

[thaimor]

Jeg synes ikke dette høres bekymringsfult ut i det hele tatt jeg, men OK, vil de sjekke ører og alt det der, la dem bare gjøre det. Det skader ihvertfal ikke.

Mine to var ca. to ved hjemkomst. Den eldste (også eldst ved hj.k.) begynte med norsken allerede i Bangkok. Han har snakket rent fra første stund, og har meget god språkforståelse.

Nr. to har vært en "sinke". Det var enkle ord lenge, ingen sammensetninger. Ordene var også bjablete og uforståelige for andre enn oss. Jeg tenkte mange ganger at han der kommer aldri til å lære norsk

Nå er han fire og et halvt og prater som en foss. Det er stadig nye ord og uttrykk. Det virker som språket kommer i bolker. Først en lang periode stillstand og så et rush med nyinnlæringer.

Jeg har hørt om mange toåringer som ikke snakker i det hele tatt, men ingen har forblitt tause. Når de først har startet har det gått rimelig fort

[frø]

Vi var på 2 års kontroll med vårt lille kinagull i våres og fikk spørsmål om hun kunne 50 ord eller mer. Spørsmålet var litt vanskelig å besvare fordi jeg opplevde at hun forsto det meste av det som ble sagt til henne, men ikke snakket så mye selv enda, kanskje bare 30 ord. Hun hadde et stort latent ordforråd, men lite ordforråd sett utenifra.

To måneder senere hadde proppen løsnet og ordflommen rant ut og det har det fortsatt med.

Når vi voksne skal lære et nytt språk må vi jo lytte til det nye og ukjente, for så å kunne bruke det selv. Så jeg finner det naturlig at vår lille også trengte en smule mer tid enn normalt (men hva er normalt?) for å føle seg fri til å leke med språket og etterhvert snakke. Vi tok det med ro og leste små enkle historier om musa Molly og sang barnesanger for henne.

Jeg husker godt de første ukene da vi kom hjem med henne, 13mnd gammel fra Kina. Da lå hun for seg selv å lagde kinesiske sang lyder om kveldene, men etter en tid hørte vi lydene forandre seg til typiske skandinaviske lyder som Ææææ-Øøøø-og den kinesiske sangen forsvant.

En liten tilleggs historie om språk og avvenning av et språk i tidlig alder: Tidlig en morgen ca to måneder etter hjemkomsten fra Kina satt morgentrette pappa med vår blide skjevøyde skjønnhet å spiste frokost da jeg kom ut fra dusjen. Jeg følte familielykken boble i meg og sa Nihao (som betyr hei på kinesisk). Da ble vår glade solstråle riktig sint og lagde trutmunn og ristet energisk på hode og ville ikke snakke med meg. Hun trengte på den tiden litt avstand til det kinesiske for å kunne ta til seg det nye. Men nå for tiden forteller hun gjerne om Kina uten at det er noe bemerkelsesverdig ved det, det er en helt naturlig del av henne.

Jeg vil råde deg til å ikke være bekymret og lage så lite stress rundt dette som mulig. La det gå litt lenger tid og se hva som skjer.

(Einstein begynte faktisk ikke å snakke før han var 3 år gammel)

[tobarnsmamma1365380422]

Jeg sier som flere andre her: Ikke vær bekymret enda, men ta gjerne imot hjelptilbud som f.eks en sjekk av ørene.

Min eldste var 1 år da hun kom til Norge. Hun skravlet i tide og utide, men ingen skjønte et ord på laaang tid. Da hun var litt over 3 begynte hun i barnehage, og DA kom ordene som en foss - klinkende klare. Vet jo ikke hvordan det er med din lille, men min eldste hadde mye annet å lære og ta igjen på kort tid. Tror hun måtte bruke engergi til alt dette før ordene kom. Det var også tydelig at ordene hadde ligget der og "modnet" før de slapp ut av munnen hennes.

Håper dere finner ut av dette og at du kan slappe av enda en stund. Barnet ditt er jo så lite enda!

[seinfeld]

Jeg synes ikke dette høres bekymringsfult ut i det hele tatt jeg, men OK, vil de sjekke ører og alt det der, la dem bare gjøre det. Det skader ihvertfal ikke.

Mine to var ca. to ved hjemkomst. Den eldste (også eldst ved hj.k.) begynte med norsken allerede i Bangkok. Han har snakket rent fra første stund, og har meget god språkforståelse.

Nr. to har vært en "sinke". Det var enkle ord lenge, ingen sammensetninger. Ordene var også bjablete og uforståelige for andre enn oss. Jeg tenkte mange ganger at han der kommer aldri til å lære norsk

Nå er han fire og et halvt og prater som en foss. Det er stadig nye ord og uttrykk. Det virker som språket kommer i bolker. Først en lang periode stillstand og så et rush med nyinnlæringer.

Jeg har hørt om mange toåringer som ikke snakker i det hele tatt, men ingen har forblitt tause. Når de først har startet har det gått rimelig fort

Hei Thaimor!

Jeg kjenner ikke deg og du kjenner ikke meg - men av og til lurer jeg på om ikke vi har de samme ungene!

Det du beskriver om dine to og språkutvikling stemmer helt overens med våre to gutter.

Når jeg leser det du skriver ellers om guttene dine, nikker jeg som oftest gjenkjennende. En rolig og "fornuftig" storebror og en _litt_ mer aktiv lillebror! Selv om dine er fra Thailand og mine fra Colombia kan de jo være brødre - i ånden?

Jeg ser fram til å høre mer om Gutta Boys!

[Mamta]

Hei,

fint med tilbakemelding!

Ja dette med "avprogrammeringen" var det noen i gruppa som snakket om, for det var så påtakelig hvordan vår lille kunne konversere mest. Og alle barna hadde jo vært like mye sammen med sine foreldre da.

Imidlertid vet vi ikke noe spesifikt om hvordan de hadde det med 1-1 kontakt på barnehjemmet.

Det jeg veeeeet, er at jeg snakker mye med og til henne hele dagen, og i tillegg har vi brukt sanger og musikk fra første stund, og bøker med bilder, rim og regler.

Glemmer aldri da hun tok det første eget-initiativet til "bake kake"-sangen der man bruker håndbevegelser, -det var dem hun begynte med, - og så lykkelig hun ble da mamma skjønte hva hun holdt på med! Språk er så morsomt...ha det godt!

Du skal se det er DU som har æren for at din datter er så langt fremme på det språklige området!

Hilsen fra

[thaimor]

Hei Thaimor!

Jeg kjenner ikke deg og du kjenner ikke meg - men av og til lurer jeg på om ikke vi har de samme ungene!

Det du beskriver om dine to og språkutvikling stemmer helt overens med våre to gutter.

Når jeg leser det du skriver ellers om guttene dine, nikker jeg som oftest gjenkjennende. En rolig og "fornuftig" storebror og en _litt_ mer aktiv lillebror! Selv om dine er fra Thailand og mine fra Colombia kan de jo være brødre - i ånden?

Jeg ser fram til å høre mer om Gutta Boys!

Ja hvem vet, Seinfeld. Det er som kjent mye mellom himmel og jord...

At to par brødre fra hver sin kant av jorda har mye til felles er kjempekoselig, og det beviser vel at unger er unger uansett. Min mor kommer stadig med uttalelser som, han er akkurat som deg... Faktisk tar jeg meg selv i å se likhetstrekk i lynne og temperament. Ganske gøy å erfare at menneskene er seg selv lik

Ellers har gutta det bra. De gleder seg enormt til jul. Storebror har skrevet ønskeliste. Den ligger allerede i strømpa. Best å være føre var, julenissen må nødvendigvis innom _før_ jul for å lese! Hvordan kan han ellers vite at Gameboy et det gjeveste for tiden. Lillebror "skriver" også ønskelister. Skrivinga er omtrent på samme nivå som talekunnskapene tidligere. Hans høyeste ønske er... Ja hva tror du? Selvfølgelig Gameboy! ;-)

Nei, nå får jeg vel beskjed om å pelle meg over til "Meldinger"

Ha en fin juleinnspurt!

PS) Du har mailadr. min om du føler for nærmere drøftinger... ;-)