En tung avgjørelse er tatt.......

[jensus]

Ja,så gikk det som det måtte gå til slutt.Jeg har tatt en grusom avgjørelse som er i ferd med å spise meg levende.Jeg føler meg totalt mislykket,og føler at jeg ikke har gjordt nok for å kjempe for sønnen min.

Jeg har vært hos barnevernet(for n'te gang........!!!!!!!),denne gangen for å overlate ansvaret for min kjære AD\HD sønn til dem.Han får ikke gå på ungd.skolen lenger,de takler han ikke og mange(både elever og lærere)er livredde for han.I det siste 1\2 året er det bare jeg som takler han,ikke engang samboeren min klarer det lenger.En grunn er vel at jeg selv har AD\HD og vet akkurat hvordan jeg" ville takles" da jeg var 15 år.

Jeg har to barn til.Ei jente på 13 år,og ei jente på 7 år.13 åringen min er nå så sliten,for når han er hyper,ja da skjer det masse "rart".Feks.så går han inn på rommet hennes og tar mobilen,tv(hans tv ble ødelagt i tordenvær),kjefter og smeller på henne,hun får ikke ro,og noen ganger har det hendt at han vekker henne på natten,riktignok for å prate bare,men han er som sagt ofte hyper,og blir fort sint,dessuten VELDIG kverrulant.Hun skal jo tidlig opp,hun er jo ikke kastet ut fra skolen......!

Jeg kan aldri planlegge noe,og er nødt til å gå hjemme.De siste mnd.før han måtte slutte på skolen,fikk jeg tlf.ca 2.hver dag hvor jeg måtte hente han........da er han med andre ord skikkelig sinna.Jeg har ikke tall på legeregninger\tannlegeregninger jeg har betalt uten å få behandling......avbestiller man en time før om og om igjen,må man jo betale,det skjønner jeg også.Jeg har p.g.a.medisiner tenner som knekker og ramler ut,og det er kun 4 tenner det ikke er hull i!Men jeg har nå mått legge behandlingen på hylla,sønnen min er hjemme,og kan for tiden ikke være alene.

I virkelige "hypre"perioder kan jeg ikke engang gå på do uten at han plager\ertero.l søstrene sine.Jeg hadde også fått yrkesrettet attføring,men gir opp da jeg ikke kan gjennomføre noe som helst med han hjemme.Jeg er sliten,jentene er slitne,og samboeren jobber OG trener TRE ganger i uka OG går på skole en kveld i uka.Forholdet vårt er helt ute av kurs,men det driter jeg i akkurat nå.

Ja jeg er bitter og sinna.Hvorfor?Jo fordi at jeg kontaktet barnevernet for maaange år siden for å få hjelp.Jeg sa at hvis de ikke "investerte"i hans fremtid nå,ville det gå sånn som det nå har gått.Allerede da var jeg temmelig sliten.Det er vel ca 7-8 år siden.Først for et år siden fikk vi støtte kontakt til han,og jeg føler at jeg har stanget hodet i veggen hele veien.BUPA,PPT,barnevern,trygdekontor.......jeg skulle gjerne sett noen av de som jobber slike steder en hel UKE med en AD\HD'er som min.........!Jøss da!Helt fra han var 2-3 år har jeg kjempet for å få hjelp til EN UNGE SOM FAKTISK ER SYK!!!Og det hjelper ikke å komme med fraser som"jammen de som har multihandikappet barn får ikke noe mere hjelp de asså" (sitert fra lege på BUPA)!Eller:"jo,jo,men dette er ikke noen barneverns-sak forstår du"(sitert fra barnevernsleder i kommunen vår!).Forebyggende barnevern da?Hørt om det før?Det var min kommentar.....!Nå kommer han til å koste kommunen 1000 ganger mer enn det ville kostet med riktig hjelp.......!

Hjertet mitt blør og blør for gutten min,men jeg måtte ta valget før jentene(særlig 13 åringen)får alvorlige problemer.Hun er allerede lett deprimert 13 ÅR GAMMEL!Huff jeg har det ikke godt nå.Hans største skrekk er netopp å bli flyttet ut fra hjemmet,og jeg vet overhodet ikke hvordan jeg skal få sagt det.Vi har et veldig nært forhold,jeg er redd det knuses.Barnevernet har sagt seg villig til å "ta støyten" og si at dette har de bestemt,ikke mamma og det hjelper kanskje litt.

Uansett;det skjer ingenting før etter nyttår,så nå må jeg prøve å komme igjennom julen,en tid som er vanskelig nok fra før(begge mine foreldre er døde,og høytider er vanskelige),jeg kommer ikke til å si noe som helst før jeg vet hvor han skal plasseres.

Dette ble et patetisk og langt innlegg.Men nå inrømmer jeg at jeg syns synd på meg selv for første gang i livet mitt.Men mest av alt er det synd på barna,og jeg skulle gitt livet mitt for at ting hadde utviklet seg annerledes(noe jeg forsåvidt nesten har gjordt.....hehe).

Det rare er at når jeg snakker med andre AD\HD foreldre,ser det ut til at jeg har oppnåd mer enn de aller fleste.Enda er det ikke nok.Hmmmmm.....tankevekkende!

Mulig jeg har feilet totalt,kanskje jeg aldri burde hatt barn.Men en ting vet jeg :De har aldri manglet kjærlighet,og uansett hva sønnen min finner på så er jeg der for han!Jeg må bare ha et par års pause,så de to andre kan få litt av mamma'n sin også.Han suger meg jo helt tom,uten overskudd til jentene.

Dette har vært min livs tyngste avgjørelse,men det måtte gjøres.

Ønsk meg lykke til,dere som har orket å lese hele greia,please?

PS: Jeg har gitt beskjed til barnevernet at han skal hjem hver helg,og i ferier,o.l..Jeg måtte bare få sagt det.....he he!

[Gjest lille venn]

Hei på en tung førjulsdag.

Har det ikke akkurat slik du beskriver men har slekt som har en sønn som nå r over 20 som har adhd og har sett hva dette kan til tider innebære.

Jeg brenner for slike barn. Særligfordi jeg har barn selv g en av demhar en med adhd i klassen og jeg forklarer og forklarer hvorfor han er slik.

Jeg har skrevt inn tidligere her om at jegønsker å etablere et avlastningssenter for barn og unge med slike problemer.

Har søkt helse- og sosladepartementet om støtte til oppstart. Har funnet et nydelig sted sentralt på Østlandsområdet (en stor gård) som jeg ønsker å kjøpe og drive som et sted barn med slike bproblemer kan komme da helst på dagtid men også etterhvert med mulighet for overnatting. Ment som en avlastning for slitne foresatte. Slik jeg ser det trenger jeg ca 4,5 millioner for å strte så veien frem er meeeeget lang men jeg ser at tidlig behandling kan spare samfunnet for desto flere penger,

Lurer snart på om jeg skal bruke uttdrag fra innelgg her for å bevise for politikere nødvendigheten for et slikt senter. Der jeg også hadde tenkt å involvere spesialister for å holde kurs foredrag osv. I USA har de kommet mye lenger enn oss visstnok med "slike" barn kanskje vi har npe å lære der...

Jeg kan ikke si annet enn lykke til og tvi tvi.

Forsøk å ha en god jul.

Klem fra en som tenker på deg i dag...

[Zirine]

Innlegget ditt gjorde veldig inntrykk på meg - for en desperat situasjon.

Om avgjørelsen din er god får tiden vise, men for en utenforstående (meg) høres det ut som du har gjort det eneste rette.

Dette skal nok gå seg til - lykke til, kjære deg.

*klappe på skulderen*

[vin]

Vil bare skrive at jeg tenker på dere og føler med dere !

Skrekkelig synd at dere ikke har fått ordentlig hjelp før !!

Som du vet har jeg selv en datter med AD/HD og vet sånn noenlunde hvordan du har slitt.

Har ikke tall på hvor mange sykehus / lege besøk vi har hatt med henne.

Brudd , hjernerystelser og skader i fleng.

Men etter år med å få stilt en diagnose , har hun grei nok effekt av Ritalin.

( Selv om hun er mere utpreget enn gjennomsnittet)

For ikke å snakke om hvor usosiale vi ble etter hvert , siden ingen ville ha besøk av oss.

I tilegg har jeg en alvorlig syk gutt og ei syk lillejente.

Til tider har jeg bare hatt lyst å rømme hus ;o)

Hatt depresjoner og grusomme tanker.

De to eldste var i en periode hos avlastere 1 helg i mnd. , men det gikk ikke.

Med alt dette skrivet mitt vil jeg bare si :

JEG FORSTÅR DEG GODT!

Lykke til , det ordner seg nok !

[trompet]

Hei på en tung førjulsdag.

Har det ikke akkurat slik du beskriver men har slekt som har en sønn som nå r over 20 som har adhd og har sett hva dette kan til tider innebære.

Jeg brenner for slike barn. Særligfordi jeg har barn selv g en av demhar en med adhd i klassen og jeg forklarer og forklarer hvorfor han er slik.

Jeg har skrevt inn tidligere her om at jegønsker å etablere et avlastningssenter for barn og unge med slike problemer.

Har søkt helse- og sosladepartementet om støtte til oppstart. Har funnet et nydelig sted sentralt på Østlandsområdet (en stor gård) som jeg ønsker å kjøpe og drive som et sted barn med slike bproblemer kan komme da helst på dagtid men også etterhvert med mulighet for overnatting. Ment som en avlastning for slitne foresatte. Slik jeg ser det trenger jeg ca 4,5 millioner for å strte så veien frem er meeeeget lang men jeg ser at tidlig behandling kan spare samfunnet for desto flere penger,

Lurer snart på om jeg skal bruke uttdrag fra innelgg her for å bevise for politikere nødvendigheten for et slikt senter. Der jeg også hadde tenkt å involvere spesialister for å holde kurs foredrag osv. I USA har de kommet mye lenger enn oss visstnok med "slike" barn kanskje vi har npe å lære der...

Jeg kan ikke si annet enn lykke til og tvi tvi.

Forsøk å ha en god jul.

Klem fra en som tenker på deg i dag...

Det at du har bedt b.v. ta ansvaret for gutten,, betyr jo at du er bevisst ansvaret du har hatt, Ja det føles nok som et nederlag, men det er av og til at det må eksperter til. hvis vi kan tro at slike finnes da. Men du mister ikke sønnen din av den grunn, får hjelp til hverdagen og det største ansvaret er tatt fra dine skuldre , da det er en oppgave som ikke går an å ha for et menneske

En liten trøst kan jeg gi i denne tunge stunden... min venninde måtte. etter utallige vanskligheter med sin sønn gjøre som deg. Det har gått kjempefint, han har ikke stjålet en eneste bil mer , ikke knust flere vinduer, ikke brukt stygge ord og skjellt ut sine nærmeste siden han fikk 24 timers tilsyn.

Barne og ungdomsteamet i din kommune vil gjøre alt for å gi gutten din tilsyn, pluss at noe kan han jo vokse av seg under tiden fram til 18 år. Men da er det andre som må overta.Men du hadde helt sikkert angret hvis du ikke hadde bedt om hjelp i tide mens han ennå er et barn.

[Gjest EllaE]

Tenker på dere!!

Min datter ble flyttet på ungdomshjem en uke før jul pga at hun var i ferd med å komme helt skjevt ut pga havnet i feil miljø.. Det var helt grusomt først for oss alle, spesielt for henne...men nå en mnd etter har hun det veldig bra...hun vil hjem, men ellers så ser det ut til at hun trives.. har mange voksne som er snille med henne rundt seg. Det er strengt der, men ikke værre enn at det går.. Hun skal hjem når skolen er ferdig dette året, og da håper jeg vi har fått hjelp hjemme til å ta imot henne slik at hun ikke havnet i samme miljø igjen.

Skal se det ordner seg til det beste!!!

[flisa]

Ønsker deg ALT godt! :-) *KLEM*