Tore Tønne savnet...

[punkyB]

"Men når noen begår selvmord fordi de har begått en liten straffbar handling - eller en handling som hvertfall er 'tvilsom' - da er det helt meningsløst. "

Du skriver om motiver som du mener er relevante for selvmord. Selv tviler jeg på at noen begår selvmord FORDI de har begått en straffbar handling - bare de selv eier årsaken, men jeg føler meg overbevist om at det ikke er så enkelt som du får det til å høres ut som. Dette har en lengre historie som ikke bare innebefatter den siste måneden.

"Den familien som osgå vil synes det er greit - istedenfor å stå sammen 'gjennom stormen' med vedkommende den er ikke verdt mye."

Problemet mitt er at du argumenterer som om du forstår hva som skjer i hjemmene til folk - i hodene til folk. Jeg sier ikke at noen familier synes det er greit at noen tar selvmord, jeg sier heller ikke at de ikke stiller opp. Det jeg sier er at TIL TROSS for dette så kan livet for noen bli altfor vanskelig å håndtere. Jeg tror også at enkelte familier, på tross av sorgen, kan forstå.

"Den som begår selvmord er i en fortvilet situasjon - de er i en situasjon de ikke vet veien ut av . Men de må da for pokker ikke stå med det hele selv - de har familie , venner , kollegaer , profesjonelle som kan hjelpe dem gjennom situasjonen. "

Jammen, kjære deg punky - du vet da ingen ting om hva Tore Tønne og hans familie har vært igjennom. Ingenting. Du vet ikke hvem de har snakket med og hva som har skjedd de siste månedene. Du deler ut fordømmelse på grunnlag av .... ingenting. Jo, din generelle syn så klart - men det betyr ingenting for de enkeltmenneskene som er rammet.

"Samfunnet/media bør tenke seg om som forfølger og fordømmer - OG forhåndsdømmer en person til de grader at vedkommende begår selvmord. "

Det er jeg selvfølgelig enig i.

"Selvmord er uansett ikke en akseptabel vei ut."

Du kan mene det når det kommer til deg selv og dine, men ellers - beklager, det er ikke opp til deg å avgjøre.

Jeg tror faktisk mange begår selvmord i affekt , en spesiell hendelse kan trigge det, hadde de tenkt seg litt mer om , søkt hjelp o.l. kunne kanskje det vært unngått. MEN selvsagt - den bakenforliggende årsaken ligger lengre tilbake i tid - problemene kan ha bygget seg opp over lengre tid.

Jeg påstår vel ingen steder at det er enkelt å ta selvmord??

For å nevne Tønne spesifikt - så hadde han et kjempemediekjør og et enormt press. Han fikk tiltalen forkynt på fredag ettermiddag og samme ettermiddag dør han. Han hadde vel ikke så mye tid å prate med noen. Men som du sier - vi vet ikke nok om hva som har skjedd. Tragisk er det hvertfall.

I Japan er det vel utbredt at folk tar selvmord når de mister ansikt. I det hele tatt er det mange årsaker til at folk tar selvmord. Mange kan forstås - men allikevel ikke helt aksepteres - mener jeg.

Jeg mener at uansett hva en person i min familie gjør - mot meg , mot andre - det verste den kan gjøre er å ta sitt eget liv. Selvsagt prøver jeg ikke å si hva andre mener og synes - men jeg fremstiller mine synspunkter.

Jeg fordæmmer ikke Tønne , kjææære Zirine. Jeg sier faktisk at det er en tragisk hendelese - både for han og hans familie.

Du skriver:

Du kan mene det når det kommer til deg selv og dine, men ellers - beklager, det er ikke opp til deg å avgjøre.

Jeg uttrykker min mening om selvmord her - mens andre - og du får jo ha sine egne meninger.

[Zirine]

Jeg tror faktisk mange begår selvmord i affekt , en spesiell hendelse kan trigge det, hadde de tenkt seg litt mer om , søkt hjelp o.l. kunne kanskje det vært unngått. MEN selvsagt - den bakenforliggende årsaken ligger lengre tilbake i tid - problemene kan ha bygget seg opp over lengre tid.

Jeg påstår vel ingen steder at det er enkelt å ta selvmord??

For å nevne Tønne spesifikt - så hadde han et kjempemediekjør og et enormt press. Han fikk tiltalen forkynt på fredag ettermiddag og samme ettermiddag dør han. Han hadde vel ikke så mye tid å prate med noen. Men som du sier - vi vet ikke nok om hva som har skjedd. Tragisk er det hvertfall.

I Japan er det vel utbredt at folk tar selvmord når de mister ansikt. I det hele tatt er det mange årsaker til at folk tar selvmord. Mange kan forstås - men allikevel ikke helt aksepteres - mener jeg.

Jeg mener at uansett hva en person i min familie gjør - mot meg , mot andre - det verste den kan gjøre er å ta sitt eget liv. Selvsagt prøver jeg ikke å si hva andre mener og synes - men jeg fremstiller mine synspunkter.

Jeg fordæmmer ikke Tønne , kjææære Zirine. Jeg sier faktisk at det er en tragisk hendelese - både for han og hans familie.

Du skriver:

Du kan mene det når det kommer til deg selv og dine, men ellers - beklager, det er ikke opp til deg å avgjøre.

Jeg uttrykker min mening om selvmord her - mens andre - og du får jo ha sine egne meninger.

"Jeg tror faktisk mange begår selvmord i affekt , en spesiell hendelse kan trigge det, hadde de tenkt seg litt mer om , søkt hjelp o.l. kunne kanskje det vært unngått. MEN selvsagt - den bakenforliggende årsaken ligger lengre tilbake i tid - problemene kan ha bygget seg opp over lengre tid. "

Du tror og du forutsetter mye. Bl.a tar du som en selvfølge at folk i dyp krise skal klare å tenke klart og søke hjelp. Kanskje de burde - det er nå så mange ting man burde - men poenget er altså at disse folkene det dreier seg om, ser seg altså ikke istand til dette.

---

"Jeg påstår vel ingen steder at det er enkelt å ta selvmord?? "

Jo, det gjør du. I dette innlegget http://forum.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=1496554 sier du:

"Jeg synes alle som tar selvmord er feige. De gjør det fordi de har problemer - men selvmord er den enkleste utveien."

---

"I Japan er det vel utbredt at folk tar selvmord når de mister ansikt. I det hele tatt er det mange årsaker til at folk tar selvmord. Mange kan forstås - men allikevel ikke helt aksepteres - mener jeg."

Det forundrer meg at du kan si dette uten å overhode kjenne til den japanske kulturen. Å se Japan gjennom norske øyne og deretter trekke konklusjoner om hva som kan aksepteres, blir helt feil.

---

"Jeg fordæmmer ikke Tønne , kjææære Zirine. Jeg sier faktisk at det er en tragisk hendelese - både for han og hans familie. "

Jo, det gjør du. Du kaller han en feiging, og du fordømmer hans valg. Jeg er sikker på at familien kjenner han som et helt annet menneske. Jeg vet ikke, men jeg har lest endel om han som gir meg inntrykk av at han var et flott menneske - både profesjonelt og privat. Jeg føler meg ganske så sikker på at hvis familien hans hadde lest innleggene her på dol, så ville de blitt såret over karakterestikken feig.

"Jeg uttrykker min mening om selvmord her - mens andre - og du får jo ha sine egne meninger. "

Det er klart at du kan, men jeg vil minne deg om at det finnes mange type selvmord. Har du tatt alle med i betraktning når du så kategorisk avviser at noen kan føle livet så ufattelig vanskelig å leve at de ikke ser noen utvei.

1. Er det ikke selvmord å lide av en sykdom og la være å kjempe - fordi man har mistet livsgnisten og ikke evner å se noen lyspunkt i tilværelsen. En selvstendig beslutning om å ta sitt eget liv, ikke aktivt, men passivt ved å la være å kjempe ...

2. Er det ikke selvmord å "snuble" på brua. Lage et uhell som en vet vil få fatale følger?

3. Er det ikke selvmord å gå inn i konfrontasjoner som man VET man må tape? Man vet at man høyst sannsynlig må bøte med livet, men det spiller ingen rolle ...

Og hva er det nå som får folk til å ta det endelige steget? Jeg vet ikke, men jeg kan ane konturene av det tragiske, en manglende livsgnist. Og når du sier at selvmord ikke er akseptabelt, så tenker jeg: "akk, så mye du ikke vet om enkeltmenneskene og deres årsaker"

[punkyB]

"Jeg tror faktisk mange begår selvmord i affekt , en spesiell hendelse kan trigge det, hadde de tenkt seg litt mer om , søkt hjelp o.l. kunne kanskje det vært unngått. MEN selvsagt - den bakenforliggende årsaken ligger lengre tilbake i tid - problemene kan ha bygget seg opp over lengre tid. "

Du tror og du forutsetter mye. Bl.a tar du som en selvfølge at folk i dyp krise skal klare å tenke klart og søke hjelp. Kanskje de burde - det er nå så mange ting man burde - men poenget er altså at disse folkene det dreier seg om, ser seg altså ikke istand til dette.

---

"Jeg påstår vel ingen steder at det er enkelt å ta selvmord?? "

Jo, det gjør du. I dette innlegget http://forum.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=1496554 sier du:

"Jeg synes alle som tar selvmord er feige. De gjør det fordi de har problemer - men selvmord er den enkleste utveien."

---

"I Japan er det vel utbredt at folk tar selvmord når de mister ansikt. I det hele tatt er det mange årsaker til at folk tar selvmord. Mange kan forstås - men allikevel ikke helt aksepteres - mener jeg."

Det forundrer meg at du kan si dette uten å overhode kjenne til den japanske kulturen. Å se Japan gjennom norske øyne og deretter trekke konklusjoner om hva som kan aksepteres, blir helt feil.

---

"Jeg fordæmmer ikke Tønne , kjææære Zirine. Jeg sier faktisk at det er en tragisk hendelese - både for han og hans familie. "

Jo, det gjør du. Du kaller han en feiging, og du fordømmer hans valg. Jeg er sikker på at familien kjenner han som et helt annet menneske. Jeg vet ikke, men jeg har lest endel om han som gir meg inntrykk av at han var et flott menneske - både profesjonelt og privat. Jeg føler meg ganske så sikker på at hvis familien hans hadde lest innleggene her på dol, så ville de blitt såret over karakterestikken feig.

"Jeg uttrykker min mening om selvmord her - mens andre - og du får jo ha sine egne meninger. "

Det er klart at du kan, men jeg vil minne deg om at det finnes mange type selvmord. Har du tatt alle med i betraktning når du så kategorisk avviser at noen kan føle livet så ufattelig vanskelig å leve at de ikke ser noen utvei.

1. Er det ikke selvmord å lide av en sykdom og la være å kjempe - fordi man har mistet livsgnisten og ikke evner å se noen lyspunkt i tilværelsen. En selvstendig beslutning om å ta sitt eget liv, ikke aktivt, men passivt ved å la være å kjempe ...

2. Er det ikke selvmord å "snuble" på brua. Lage et uhell som en vet vil få fatale følger?

3. Er det ikke selvmord å gå inn i konfrontasjoner som man VET man må tape? Man vet at man høyst sannsynlig må bøte med livet, men det spiller ingen rolle ...

Og hva er det nå som får folk til å ta det endelige steget? Jeg vet ikke, men jeg kan ane konturene av det tragiske, en manglende livsgnist. Og når du sier at selvmord ikke er akseptabelt, så tenker jeg: "akk, så mye du ikke vet om enkeltmenneskene og deres årsaker"

Når folk er i krise så bør kanskje folk rundt passe på litt mer også.

Jeg skriver at de som tar selvmord velger den enkleste utveien. Jeg sier ikke dermed at det er enkelt gjør jeg vel.

Jeg fordømmer ikke personen som tar selvmord - men jeg kritiserer handlingen - og sier at den er feig.

Jeg motsier deg ikke på noe av det du sier om Tønne - han var en veldig bra og redelig mann på alle måter tror jeg. Det og den behandlingen han fikk blant annet av pressen var vel som kunne drive han så langt ned at han gjorde det han gjorde.

Du ilegger meg ganske mye meninger her som jeg ikke helt kan se jeg innehar.

Selvsagt skjønner jeg at folk kan komme så langt ned at de begår selvmord - forskning viser blant annet at et manglende stoff i hjernen kan være årsak. For personen som begår selvmord er det kanskje eneste utvei - men de utsetter de som sitter igjen for en ufattelig smerte og sorgfølelse - tror jeg.

[Zirine]

Når folk er i krise så bør kanskje folk rundt passe på litt mer også.

Jeg skriver at de som tar selvmord velger den enkleste utveien. Jeg sier ikke dermed at det er enkelt gjør jeg vel.

Jeg fordømmer ikke personen som tar selvmord - men jeg kritiserer handlingen - og sier at den er feig.

Jeg motsier deg ikke på noe av det du sier om Tønne - han var en veldig bra og redelig mann på alle måter tror jeg. Det og den behandlingen han fikk blant annet av pressen var vel som kunne drive han så langt ned at han gjorde det han gjorde.

Du ilegger meg ganske mye meninger her som jeg ikke helt kan se jeg innehar.

Selvsagt skjønner jeg at folk kan komme så langt ned at de begår selvmord - forskning viser blant annet at et manglende stoff i hjernen kan være årsak. For personen som begår selvmord er det kanskje eneste utvei - men de utsetter de som sitter igjen for en ufattelig smerte og sorgfølelse - tror jeg.

Å la være å kjempe kan sikkert defineres som feigt. Jeg er bare ikke istand til å snakke i så generelle vendinger som det du er, men jeg tror likevel det er noen fellestrekk mellom folk som tar livet sitt.

Jeg forstår hva du sier om familien og de pårørende. Ikke alltid, men ofte sitter de igjen som et stort spørsmålstegn og opplever selvmordet som uforståelig. Hvorfor gjorde han/hun det? Hvordan kunne livet være så uutholdelig, og hvorfor fant h*n ingen annen løsning? Hvorfor ba han ikke om hjelp? Det var så mange som ville stilt opp for han.

Joda, jeg følger deg der ...

Men det hender ofte at et menneske som på alle måter lever opp til samfunnets normer på det ytre plan, allikevel ikke har noe godt indre liv. Dypt inni seg kan slike mennesker føle livet som tomt og meningsløst, som om alle de fine tingene de har oppnådd i livet har skjedd på bekostning av dem selv. For å greie å tilpasse seg den ytre verden, må de pansatte sjelen og selge hjertet.

Jeg tenker at det som får folk til å begå selvmord, er tapet av selve meningen med livet. Det er ikke nok å være ulykkelig, utilfreds eller ha det svært dårlig. Så lenge folk føler en mening med livet, begår folk ikke selvmord, uansett hvor ille de har det.

Hvis man ønsker å hjelpe folk, så må man selvfølgelig være den støttespilleren de trenger, men også må man fjerne alle moraliserende holdninger og istedenfor gi folk den fulle og hele friheten til å gjøre det som de føler er riktig - det inkluderer også det å ta sitt eget liv. Det som imidlertid er viktig, mener jeg, er å forstå er at hverken familie, venner eller kollega kan helbrede noen - det kan BARE DE SELV som kan det. Kun enkeltmennesker kan løse sine egne problemer.

Den forferdelige konflikten for mennesker som overveier å ta sitt eget liv, består ofte i en følelse av å være fullstendig verdigløs, hvis de ikke lever opp til de ytre forventningene. Og det er nettopp disse forventningene som gjør livet meningsløst, når en kjenner etter inni seg selv.

Jeg tror at meningen med livet kan gjenerobres, men hvis man ikke ønsker eller kan det, så er man fortapt. Og da må man ha mot til å miste fotfestet og tørre å stole på at det venter et bedre liv etterpå - og det er jo ikke så enkelt. Det kreves selvtillit - og det er jo nettopp dette som man i utgangspunktet ikke har.

Du sier du fordømmer handlingen selvmord. Jeg registrerer at folk velger den løsningen, og jeg synes det er så trist, så trist - fordi de hadde ikke motet, de hadde ikks selvtilliten som skulle til for å løfte seg selv opp etter håret.

Søren Kirkegaard sa om slike situasjoner: Å våger er å miste forfestet for en stund. Å ikke våge er å miste livet.

Men å ikke våge er ikke feigt. Livet har en større dimensjon enn som så. En person som har kommet til en slik konklusjon om å ta sitt eget liv kan ikke tenke på familie og venner fordi det er altfor smertefullt å leve. Det er ikke en feig handling - det er derimot ytterst, ytterst trist.

[punkyB]

Å la være å kjempe kan sikkert defineres som feigt. Jeg er bare ikke istand til å snakke i så generelle vendinger som det du er, men jeg tror likevel det er noen fellestrekk mellom folk som tar livet sitt.

Jeg forstår hva du sier om familien og de pårørende. Ikke alltid, men ofte sitter de igjen som et stort spørsmålstegn og opplever selvmordet som uforståelig. Hvorfor gjorde han/hun det? Hvordan kunne livet være så uutholdelig, og hvorfor fant h*n ingen annen løsning? Hvorfor ba han ikke om hjelp? Det var så mange som ville stilt opp for han.

Joda, jeg følger deg der ...

Men det hender ofte at et menneske som på alle måter lever opp til samfunnets normer på det ytre plan, allikevel ikke har noe godt indre liv. Dypt inni seg kan slike mennesker føle livet som tomt og meningsløst, som om alle de fine tingene de har oppnådd i livet har skjedd på bekostning av dem selv. For å greie å tilpasse seg den ytre verden, må de pansatte sjelen og selge hjertet.

Jeg tenker at det som får folk til å begå selvmord, er tapet av selve meningen med livet. Det er ikke nok å være ulykkelig, utilfreds eller ha det svært dårlig. Så lenge folk føler en mening med livet, begår folk ikke selvmord, uansett hvor ille de har det.

Hvis man ønsker å hjelpe folk, så må man selvfølgelig være den støttespilleren de trenger, men også må man fjerne alle moraliserende holdninger og istedenfor gi folk den fulle og hele friheten til å gjøre det som de føler er riktig - det inkluderer også det å ta sitt eget liv. Det som imidlertid er viktig, mener jeg, er å forstå er at hverken familie, venner eller kollega kan helbrede noen - det kan BARE DE SELV som kan det. Kun enkeltmennesker kan løse sine egne problemer.

Den forferdelige konflikten for mennesker som overveier å ta sitt eget liv, består ofte i en følelse av å være fullstendig verdigløs, hvis de ikke lever opp til de ytre forventningene. Og det er nettopp disse forventningene som gjør livet meningsløst, når en kjenner etter inni seg selv.

Jeg tror at meningen med livet kan gjenerobres, men hvis man ikke ønsker eller kan det, så er man fortapt. Og da må man ha mot til å miste fotfestet og tørre å stole på at det venter et bedre liv etterpå - og det er jo ikke så enkelt. Det kreves selvtillit - og det er jo nettopp dette som man i utgangspunktet ikke har.

Du sier du fordømmer handlingen selvmord. Jeg registrerer at folk velger den løsningen, og jeg synes det er så trist, så trist - fordi de hadde ikke motet, de hadde ikks selvtilliten som skulle til for å løfte seg selv opp etter håret.

Søren Kirkegaard sa om slike situasjoner: Å våger er å miste forfestet for en stund. Å ikke våge er å miste livet.

Men å ikke våge er ikke feigt. Livet har en større dimensjon enn som så. En person som har kommet til en slik konklusjon om å ta sitt eget liv kan ikke tenke på familie og venner fordi det er altfor smertefullt å leve. Det er ikke en feig handling - det er derimot ytterst, ytterst trist.

Igjen - jeg fordømmer ikke noen eller noe ved selvmord - men jeg sier at det er 'feigt' å gjøre det. Jeg har prøvd å forklare hva jeg legger i ordet 'feigt'.

Igjen - jeg skjønner at folk tar selvmord. Hvis noen av mine nærme hadde begått selvmord kunne jeg ha forstått det - men aldri tilgitt at vedkommende valgte den utveien.

Selvsagt er det mange sider av en sak - og det er lett å sitte utenfor å si det.

Tror jeg avslutter diskusjonen her jeg nå.

[Zirine]

Igjen - jeg fordømmer ikke noen eller noe ved selvmord - men jeg sier at det er 'feigt' å gjøre det. Jeg har prøvd å forklare hva jeg legger i ordet 'feigt'.

Igjen - jeg skjønner at folk tar selvmord. Hvis noen av mine nærme hadde begått selvmord kunne jeg ha forstått det - men aldri tilgitt at vedkommende valgte den utveien.

Selvsagt er det mange sider av en sak - og det er lett å sitte utenfor å si det.

Tror jeg avslutter diskusjonen her jeg nå.

"Hvis noen av mine nærme hadde begått selvmord kunne jeg ha forstått det - men aldri tilgitt at vedkommende valgte den utveien. "

Det er der jeg ikke skjønner deg. Hvordan kan du si at du forstår det og samtidig si at du ikke tilgir? Hva ER det å tilgi? At de ikke klarte mer av livet og forlot DEG?? Så dette er handler altså om DEG (evt. en annen familie)??

Vel, vel ... mulig vi bare får stoppe her. Jeg tror ikke vi kommer no lengre ...