Sjanser for å få adoptere??

[Gjest Aina E]

Bare lurer... Har ingen stoor drøm om å adoptere eller bli mamma på nytt, for jeg har allerede to nydelige unger.

Men, jeg er tross alt bare 28 år og har blitt sterkt frarådet å bli gravid igjen siden jeg holdt på å stryke med forrige gang jeg fødte.

Jeg slet veldig med psyken i begynnelsen etter fødsel, men fant ut etter et par år at det var fordi jeg har diagnosen manisk-depressiv.

Nå har jeg gått 2,5 år på medisiner og er 100% stabil.(Så lenge jeg tar de som foreskrevet.)

Pga. diagnosen har jeg mye rare anmerkninger i journaler her og der. Jeg regner med at sånt vil bli sjekket ved en evt. søknad om å få adoptere??

Men, jeg har av og til tenkt tanken om å kunne ta meg av et barn til. Livet mitt er jo barna og jeg har like mye kjærlighet å gi til hver av de. Så om jeg skulle få lyst på et barn til, er det altså ikke like enkelt for meg som for de som "bare bestemmer seg" for det...

Derfor lurer jeg på muligheten dersomatte, hvisomatte...!?

Er det virkelig en så stor prosess å gå igjennom å få adoptere? Jeg mener selv at de som bortadopterer bør være glade for at det er så mange som ønsker å ta vare på de barna som ikke har det så godt. Det er i alle fall sånn jeg ser det. (Nå vet jeg minimalt om emnet, men...)

Har jeg med min diagnose små muligheter? Jeg mener - jeg har jo bra sosial og teoretisk intelligens! Jeg er flink med barn, snill med barn, er glad i barn... Men allikevel innbiller jeg meg at fortiden min vil innhente meg ved et evt. ønske om flere barn.

Og sist men ikke minst... Koster det penger? Det er jo tross alt gratis å bli gravid, så å "tilby sitt liv" for å hjelpe et annet barn burde jo ikke kostet noe!?

[Gjest BlirMammaSnart!]

Hei Aina E.

Jeg kan desverre ikke gi deg noe svar på om noen med din diagnose har kommet igjennom nåløyet før.

Du kan jo sende en mail til Bufa og høre.

Ellers kan du sjekke ut disse linkene som gir ett intrykk av adopsjon generelt.

http://www.verdensbarn.no/

http://www.adopsjonsforum.org/

http://www.inoradopt.no/

http://www.bufa.no/

http://www.adopsjon.com

http://adopsjonsnett.com/adopsjon/

http://www.adopsjonskostnad.no/

Ja, nå har vel du lese stoff en stund fremover vil jeg tro.

Håper du får svar av noen som sitter med litt mer fakta opplysninger til deg om dine konkrete spørsmål.

Lykke til med fremtidige valg.

Vennlig hilsen

[Vanedis]

Du kan finne info. her:

http://odin.dep.no/bfd/norsk/regelverk/rundskriv/004021-250013/index-dok000-b-n-a.html

http://bufa.no/

http://www.adopsjonsforum.no/norskeregler.htm

http://www.verdensbarn.no/hvemad.html

http://www.inoradopt.no/

Vedr.: "Nå har jeg gått 2,5 år på medisiner og er 100% stabil.(Så lenge jeg tar de som foreskrevet.)".

Fra Rundskriv om utenlandsadopsjon...: Når man krever at søkerne skal ha god fysisk og psykisk helse er det fordi adopsjonen skal være til det beste for barnet, også for et barn som kan ha spesielle behov og derfor vil kreve ekstra overskudd hos sine adoptivforeldre i lang tid framover.

Det bør fortsatt utvises tilbakeholdenhet med å gi godkjenning til søkere som er avhengige av daglige medisiner mot psykiske lidelser for å kunne fungere normalt. Avgjørende vil imidlertid også i slike tilfelle være hvilket overskudd de har, og hvilken sikkerhet det er, for at de kan dra omsorg for et barn i tillegg til seg selv i lang tid framover, jfr. http://odin.dep.no/bfd/norsk/regelverk/rundskriv/004021-250013/index-dok000-b-n-a.html

"Pga. diagnosen har jeg mye rare anmerkninger i journaler her og der. Jeg regner med at sånt vil bli sjekket ved en evt. søknad om å få adoptere?? ".

For å adoptere så må man levere helseattest, samt egenerklæring om helsetilstand.

Vedr. "Jeg mener selv at de som bortadopterer bør være glade for at det er så mange som ønsker å ta vare på de barna som ikke har det så godt. Det er i alle fall sånn jeg ser det. (Nå vet jeg minimalt om emnet, men...)".

Hentet fra Rundskriv fra BFD:

Gjennom blant annet media kan man lett få det inntrykk at det er svært mange barn som lider og som dermed synes å være tilgjengelige for adopsjon. Men slik er ikke virkeligheten. Adopsjon til utlandet er svært ofte et kontroversielt og følsomt politisk spørsmål i barnas hjemland, og det kan være sterke krefter i landet som motarbeider utenlandsadopsjon. Som regel har barnas hjemland en klar målsetting om å holde utenlandsadopsjoner på et lavt nivå, jfr. http://odin.dep.no/bfd/norsk/regelverk/rundskriv/004021-250013/index-dok000-b-n-a.html

Vedr. om det koster penger å adoptere, så er svaret ja.

[Gjest BlirMammaSnart!]

Hei Aina E.

Jeg kan desverre ikke gi deg noe svar på om noen med din diagnose har kommet igjennom nåløyet før.

Du kan jo sende en mail til Bufa og høre.

Ellers kan du sjekke ut disse linkene som gir ett intrykk av adopsjon generelt.

http://www.verdensbarn.no/

http://www.adopsjonsforum.org/

http://www.inoradopt.no/

http://www.bufa.no/

http://www.adopsjon.com

http://adopsjonsnett.com/adopsjon/

http://www.adopsjonskostnad.no/

Ja, nå har vel du lese stoff en stund fremover vil jeg tro.

Håper du får svar av noen som sitter med litt mer fakta opplysninger til deg om dine konkrete spørsmål.

Lykke til med fremtidige valg.

Vennlig hilsen

Og sist men ikke minst... Koster det penger? Det er jo tross alt gratis å bli gravid, så å "tilby sitt liv" for å hjelpe et annet barn burde jo ikke kostet noe!?

For orden skyld vil jeg påpeke at jeg på ingen måte føler jeg tilbyr mitt kommende barn

hjep, heller tvert om;-)

Jeg mener selv at de som bortadopterer bør være glade for at det er så mange som ønsker å ta vare på de barna som ikke har det så godt. Det er i alle fall sånn jeg ser det. (Nå vet jeg minimalt om emnet, men...)

Og jeg håper heller ikke at mine barn vil stå i en Takknemlighetsgjeld til meg.

Vennlig hilsen

[Gjest Aina E]

Og sist men ikke minst... Koster det penger? Det er jo tross alt gratis å bli gravid, så å "tilby sitt liv" for å hjelpe et annet barn burde jo ikke kostet noe!?

For orden skyld vil jeg påpeke at jeg på ingen måte føler jeg tilbyr mitt kommende barn

hjep, heller tvert om;-)

Jeg mener selv at de som bortadopterer bør være glade for at det er så mange som ønsker å ta vare på de barna som ikke har det så godt. Det er i alle fall sånn jeg ser det. (Nå vet jeg minimalt om emnet, men...)

Og jeg håper heller ikke at mine barn vil stå i en Takknemlighetsgjeld til meg.

Vennlig hilsen

Tusen takk for svar begge to, det høres nesten enklere ut å bli gravid... Vel - jeg har ikke tenkt til det heller med det første. Spøsmålene var basert på en teoretisk tankegang.

Men jeg mener på en måte at man både tilbyr sin "hjelp og hjelp til selvhjelp" ved adopsjon. Ikke at man ofrer seg på _noen_ måte. Man slår vel et par fluer i en smekk? Ved å gi et barn som ikke har det så bra, et godt liv, samtidig som man blir verdsatt som foreldre selv og får oppfylt et etterlengtet ønske...!?

[Vanedis]

Tusen takk for svar begge to, det høres nesten enklere ut å bli gravid... Vel - jeg har ikke tenkt til det heller med det første. Spøsmålene var basert på en teoretisk tankegang.

Men jeg mener på en måte at man både tilbyr sin "hjelp og hjelp til selvhjelp" ved adopsjon. Ikke at man ofrer seg på _noen_ måte. Man slår vel et par fluer i en smekk? Ved å gi et barn som ikke har det så bra, et godt liv, samtidig som man blir verdsatt som foreldre selv og får oppfylt et etterlengtet ønske...!?

Viser igjen til Rundskrivet fra BDF:

"Det har hele tiden vært norske myndigheters holdning at utenlandsadopsjon ikke kan betraktes som en form for hjelpearbeid. Man kan heller ikke direkte bruke som sammenlikningsgrunnlag hvilke muligheter barnet ville hatt i sitt hjemland. I såfall risikerer man at terskelen for å få godkjenning til adopsjon av barn fra utlandet blir annerledes enn ved adopsjon av norske barn. Dersom man ønsker å hjelpe et barn fra utlandet finnes det også andre måter å gjøre dette på i barnets hjemland enn ved adopsjon til Norge, for eksempel gjennom fjernadopsjon eller annen form for økonomisk støtte til hjelpeprosjekter for barn. Kan barnet ikke få en tilfredsstillende omsorgssituasjon i hjemlandet vil adopsjon til søkere i utlandet være et godt alternativ.".

[Gjest Aina E]

Viser igjen til Rundskrivet fra BDF:

"Det har hele tiden vært norske myndigheters holdning at utenlandsadopsjon ikke kan betraktes som en form for hjelpearbeid. Man kan heller ikke direkte bruke som sammenlikningsgrunnlag hvilke muligheter barnet ville hatt i sitt hjemland. I såfall risikerer man at terskelen for å få godkjenning til adopsjon av barn fra utlandet blir annerledes enn ved adopsjon av norske barn. Dersom man ønsker å hjelpe et barn fra utlandet finnes det også andre måter å gjøre dette på i barnets hjemland enn ved adopsjon til Norge, for eksempel gjennom fjernadopsjon eller annen form for økonomisk støtte til hjelpeprosjekter for barn. Kan barnet ikke få en tilfredsstillende omsorgssituasjon i hjemlandet vil adopsjon til søkere i utlandet være et godt alternativ.".

Akkurat, ja. Leste det ikke helt igjennom i stad.

Jeg tror ikke jeg vil spørre mer nå, fordi jeg bare kommer til å grave om ting jeg aldri har vært borti før og om det noen sinne skulle komme på tale, vil jeg nok lese dypt og grundig igjennom saker og ting først.

Hovedpoenget i spørsmålet var egentlig sjansen i forhold til diagnosen og ikke noe annet.

Takker og bukker.

[Mamta]

At adopsjon ikke på noen måte bør sees på som en form for hjelpearbeide har de andre kommentert, så det vil jeg ikke utdype. Bare understreke at motivasjonen for en evt. adopsjon må ligge på et helt annet plan enn det.

Adopsjon koster - både penger og ikke minst tid. I deres tilfelle, må dere nok også være forberedt på å måtte kjempe både med norske og giverlandets myndigheter for om mulig å bli foreldre til et barn (fra utlandet). Derfor er det viktig at man vet 100% sikkert med seg selv at dette er noe en virkelig ønsker å satse på.

Når det gjelder dine sjanser for å søke om adopsjon i fremtiden, er det vanskelig å si noe generelt egentlig. Ethvert søkerpar/ enhver søker vurderes individuelt. Slik jeg forstår deg, er tanken å søke adopsjon engang langt inn i fremtiden. Mye kan jo skje både i forhold til diagnosen din og livet ellers innen den tid.

Tror jeg ville råde deg til å tenke nøye gjennom hvorvidt dette er noe du/ dere ønsker eller ikke, med bakgrunn i informasjon både fra adopsjonsforeningene og BUFA. På bibliotekene finnes det også mange flotte bøker både med generell info om adopsjon og personlige adopsjonshistorier skrevet av foreldre som allerede har fått et barn via adopsjon.

Hilsen fra