Lea_Ariadne Skrevet 31. desember 2002 Skrevet 31. desember 2002 Jeg er ei jente på 17 år, og sliter skikkelig med sjalusi. Jeg klarer ikke involvere meg i noen i det hele tatt lenger for jeg rett og slett takler ikke at han jeg er forelska i, møter andre jenter og sånt. Det er plagsomt, for han sier at jeg bare må stole på han og at det er MEG han vil ha. Jeg vil så gjerne tro han, men klarer ikke riste av meg sjalusien! Den ødelegger forholdet! Noen råd? 0 Siter
ArabianStar Skrevet 1. januar 2003 Skrevet 1. januar 2003 Sjalusi er noe som alt for ofte ødelegger. Dessverre... Jeg har akkurat vært i en lignende situasjon. Da ble et vennskap ødelagt, en kompis måtte syes tre sting og jeg måtte kjøre syv mil hjem i fylla. Min venninne måtte ble så sint på typen sin, fordi hun trodde han var utro(hadde ikke ringt henne på to dager eller noe sånt). Han nekta for det, de ble uenige og hun drylte et glass i gulvet. Glasset gikk naturligvis i flere deler og den ene delen i låret på en kompis -som ble kjørt til helsesenteret for å syes. Så ble hun sint på meg, fordi jeg snakka til henne på feil tidspunkt, og det endte med at jeg dro derfra. Men siden det er vinter og kaldt, så orket ikke jeg å sove ute. Derfor måtte jeg kjøre hjem i fylla(som er helt mot mine prinsipper). Min venninne sitter nå igjen hjemme uten noen venner igjen, og uten type. Hun betalte ikke regningen til helsesenteret og ba ingen om unnskyldning for sin oppførsel. Men så langt som dette gikk, så langt trenger det ikke gå. Og dette er et ganske sært tilfelle. Jeg råder deg til å oppsøke hjelp. Jeg tror dette problemet er så stort at du må ha hjelp til å takle det. PUT er en fin greie, det er gratis og de er veldig flinke. Jeg har sjøl gått der i litt over et år(pga familieproblemer), og det har hjulpet veldig. For jeg kan sitter her å legge ut i det vide og det brede til deg, men det vil antagelig ikke hjelpe. Derfor ber jeg deg heller å søke hjelp hos profesjonelle. Da får du RIKTIG hjelp også! Håper dette løser seg! Og at dere redder forholdet... Lykke til! 0 Siter
Lea_Ariadne Skrevet 2. januar 2003 Forfatter Skrevet 2. januar 2003 Sjalusi er noe som alt for ofte ødelegger. Dessverre... Jeg har akkurat vært i en lignende situasjon. Da ble et vennskap ødelagt, en kompis måtte syes tre sting og jeg måtte kjøre syv mil hjem i fylla. Min venninne måtte ble så sint på typen sin, fordi hun trodde han var utro(hadde ikke ringt henne på to dager eller noe sånt). Han nekta for det, de ble uenige og hun drylte et glass i gulvet. Glasset gikk naturligvis i flere deler og den ene delen i låret på en kompis -som ble kjørt til helsesenteret for å syes. Så ble hun sint på meg, fordi jeg snakka til henne på feil tidspunkt, og det endte med at jeg dro derfra. Men siden det er vinter og kaldt, så orket ikke jeg å sove ute. Derfor måtte jeg kjøre hjem i fylla(som er helt mot mine prinsipper). Min venninne sitter nå igjen hjemme uten noen venner igjen, og uten type. Hun betalte ikke regningen til helsesenteret og ba ingen om unnskyldning for sin oppførsel. Men så langt som dette gikk, så langt trenger det ikke gå. Og dette er et ganske sært tilfelle. Jeg råder deg til å oppsøke hjelp. Jeg tror dette problemet er så stort at du må ha hjelp til å takle det. PUT er en fin greie, det er gratis og de er veldig flinke. Jeg har sjøl gått der i litt over et år(pga familieproblemer), og det har hjulpet veldig. For jeg kan sitter her å legge ut i det vide og det brede til deg, men det vil antagelig ikke hjelpe. Derfor ber jeg deg heller å søke hjelp hos profesjonelle. Da får du RIKTIG hjelp også! Håper dette løser seg! Og at dere redder forholdet... Lykke til! Jeg tror det er for seint å redde forholdet. Det har så vidt startet og vi har allerede veldig store problemer. Hva er PUT? Jeg er 17 år og vil ikke blande inn faren min i dette.... 0 Siter
ArabianStar Skrevet 2. januar 2003 Skrevet 2. januar 2003 Jeg tror det er for seint å redde forholdet. Det har så vidt startet og vi har allerede veldig store problemer. Hva er PUT? Jeg er 17 år og vil ikke blande inn faren min i dette.... Okey, men ihvertfall for ettertiden kan det jo være greit da.. PUT, eller det blir kanskje BUP for deg... Er ikke helt sikker hvor aldersgrensen går for det. Det er et team, de har psykologer, sosionomer og alle slags pedagoger. Hun som jeg går hos er sosionom(tror jeg..), og hun er kjempeflink. Er ikke helt sikker hvordan det er med utdannelse der, tror det er forskjellig(alt etter som hva de skal behandle -rusproblemer, sexovergrep/voldtekter osv osv osv). Jeg er heller ikke helt sikker hvordan det er med om foreldre skal blandes inn eller ikke, men jeg tror at du kan ha faren din utenom det, det er jeg nesten sikker på. Mine foreldre vet ingenting, men så er jo jeg fylt 20 da... Spør på ungdomskontoret(regner med dere har det???) eller helsesøster eller hva som enn finns der du bor. De kan hjelpe deg videre og gi deg bedre svar på det du lurer på.. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.