Endelig er det over

[alya]

Hei alle kjente...og ukjente.

Det er lenge siden jeg har gitt lyd fra meg. Hvis det betyr noe for noen, så beklager jeg det. Har savet dere.

Mye har skjedd siden sist.Jeg har blitt bedre, men det har vært tøft, forferdelig tøft. For første gang på alle de årene jeg kan huske har jeg fått håp om at jeg skal få et godt liv. Et liv jeg kan være fornøyd med. Ikke at jeg tror hverdagen blir problemfri, men kanskje kan jeg finne styrke til å komme meg gjennom det.For første gang vil jeg leve.

Hva har skjedd? Jeg har turt å tenke litt mer på meg selv, og hva som er bra for meg. Har brutt forlovelsen med den snilleste mannen jeg vet om, den eneste mannen jeg noen gang har stolt på.

Dessverre var det bare det han var...en trygghet. Jeg ville det skulle gå, jeg ville være glad i ham slik han var i meg, men jeg klarte det ikke. Kunne ikke gi ham det han ville ha.

Det er mya arbeid som gjenstår ennå, før jeg kan si at jeg har det bra, men jeg har kommet et stykke på vei.

Høres ut som sentimentalt vrøvl dette, men tidligere har jeg stort sett delt de negative tankene mine med dere. Jeg vil gjerne dele noe av det positive også.

Men i forhold til overskrifta "endelig er det over" så er det vår alles kjære høytid julen jeg tenker på. Det velsignede julen som er så full av farer og dårlige minner. Julen , hvor så mye kan gå i stykker. Men nå er den over...det går an stålsette seg mot hverdagen, som er vanskelig nok i seg selv, om ikke alle skal gå rundt å ha det bra hele tiden. Nå må vi samle styrke nok til å "bare" takle det vanlige liv.

Når det er sagt vi jeg også si til dere som gleder dere til hver jul, og har gode minner fra den tiden: Dere er heldige, ta godt vare på den gode følelsen. Jeg unner dere den, og skulle ønske jeg hadde den selv.