Om oppfatninger av hva adopsjon er

[Gjest Nagel]

Tilbake til hverdagen etter jul- og nyttårsfeiring har jeg i dag lest gjennom noen av innleggene som har blitt skrevet den siste tiden her på forumet.I den forbindelse kom jeg til å lese innlegget til Aina E hvor hun bl.a. berører oppfatningen om at det å adoptere internasjonalt er en form for hjelpearbeid. Reaksjonene på hennes innlegg lot ikke vente på seg - Aina E ble på forumet møtt med klar tale: Adopsjon er ikke noen form for hjelpearbeid.

Jeg bestrider ikke påstanden om at adopsjon ikke er hjelpearbeid,men jeg stiller spørsmål ved dens allmenngyldighet.

Jeg tror de aller fleste ser på internasjonal adopsjon som en form for hjelp til barn som ikke har det så bra. Min påstand er at unntaket er oss som adopterer, de som jobber med problematikken, bistandsarbeidere osv. Jeg tror derfor at det å svare folk at det ikke er snakk om hjelp, krever en dypere forklaring enn det jeg føler Aina E (i dette tilfellet ) fikk.

Dette må på ingen måte oppfattes som en kritikk av dem som svarte Aina E, det jeg med dette innlegget ønsker å peke på er den pedagogiske utfordringen som ligger i det å forklare adopsjon som noe annet en hjelp til et barn som ikke har det så bra. Jeg tror den "gjengse" oppfatningen blant folk er at adopsjon handler om å hjelpe barn, i tillegg til det faktum at foreldre som ønsker det kan få et barn fra utlandet.

Noen synspunkter?

[Gjest flerbarnsadoptant som ikke vanligvis frekventerer DOL]

Er så enig med deg. Hvis det ikke fantes muligheter for internasjonal adopsjon, ville svært mange barn i verden ha det dårligere enn de har som adopterte, det sier seg vel selv.

"Vi" adoptanter i Norge har en ganske snever oppfatning av hva som er "politisk korrekt" å mene om adopsjon bla.:

adopsjon er ikke hjelpearbeid

vi skal ikke konkret ønske oss jente eller gutt

vi skal beholde minst ett av barnas opprinnelige navn

vi skal holde fast ved å spise mat fra giverlandet, feire nasjonaldagen og gå i sari, kimono eller andre lokale drakter

vi skal takke og bukke for å FÅ LOV til å betale kr 130000

for å få barn - uten å forlange noen som helst service, enn si høflig behandling av noen av de instansene som behandler vår søknad eller formidler barntil oss, og vi skal heller ikke klage når vi får dårlig behandling, feilinformasjon osv.

vi skal ikke fortelle noen om de problematiske sidene ved adopsjon - men opprettholde bildet av solskinnshistorien. Alle de psykiske skadene, adskillelsesangst, tilknytningsproblemer, ADHD, FAS, lese- og skrivevansker, og annen temmelig vanlig "bagasje" forteller vi ikke om

[Vanedis]

"krever en dypere forklaring enn det jeg føler Aina E (i dette tilfellet ) fikk.".

Om du synes at Aina E ikke fikk god nok forklaring, så er det bare å svare henne selv.

)

[Gjest BlirMammaSnart!]

Sant nok.

Vennlig hilsen

[Gjest anonyyyym]

Er så enig med deg. Hvis det ikke fantes muligheter for internasjonal adopsjon, ville svært mange barn i verden ha det dårligere enn de har som adopterte, det sier seg vel selv.

"Vi" adoptanter i Norge har en ganske snever oppfatning av hva som er "politisk korrekt" å mene om adopsjon bla.:

adopsjon er ikke hjelpearbeid

vi skal ikke konkret ønske oss jente eller gutt

vi skal beholde minst ett av barnas opprinnelige navn

vi skal holde fast ved å spise mat fra giverlandet, feire nasjonaldagen og gå i sari, kimono eller andre lokale drakter

vi skal takke og bukke for å FÅ LOV til å betale kr 130000

for å få barn - uten å forlange noen som helst service, enn si høflig behandling av noen av de instansene som behandler vår søknad eller formidler barntil oss, og vi skal heller ikke klage når vi får dårlig behandling, feilinformasjon osv.

vi skal ikke fortelle noen om de problematiske sidene ved adopsjon - men opprettholde bildet av solskinnshistorien. Alle de psykiske skadene, adskillelsesangst, tilknytningsproblemer, ADHD, FAS, lese- og skrivevansker, og annen temmelig vanlig "bagasje" forteller vi ikke om

Jeg er så enig så enig med deg.........og det er tragisk at det skal være slik.

Så, litt på sidelinjen: vi adopterte et barn gjennom de private b.hj i Colombia. Nå som den sjansen er stengt, skal vi bare bukke og neie og takke for muligheten for å adoptere gjennom det offentlige......noe som faktisk opprører meg veldig...i og med at vi valgte å adoptere gjennom de private fordi vi ønsket et lite barn.

Oj, guri, tenk å si her at man ønsker et lite barn...... Når man adopterer skal man da ikke ha ønsker.......fysj og fy...

Og på grunn av utblåsningen, er jeg i dag

[Gjest Nok får være nok]

Jeg er så enig så enig med deg.........og det er tragisk at det skal være slik.

Så, litt på sidelinjen: vi adopterte et barn gjennom de private b.hj i Colombia. Nå som den sjansen er stengt, skal vi bare bukke og neie og takke for muligheten for å adoptere gjennom det offentlige......noe som faktisk opprører meg veldig...i og med at vi valgte å adoptere gjennom de private fordi vi ønsket et lite barn.

Oj, guri, tenk å si her at man ønsker et lite barn...... Når man adopterer skal man da ikke ha ønsker.......fysj og fy...

Og på grunn av utblåsningen, er jeg i dag

Ærlig talt.

- Det er kun dere to som sutrer. Innleggene som ble besvart til Aina E, var virklig ikke stygge.

Må dere alltid egle opp til så sur stemning?

Hilsen

[snø]

Jeg er så enig så enig med deg.........og det er tragisk at det skal være slik.

Så, litt på sidelinjen: vi adopterte et barn gjennom de private b.hj i Colombia. Nå som den sjansen er stengt, skal vi bare bukke og neie og takke for muligheten for å adoptere gjennom det offentlige......noe som faktisk opprører meg veldig...i og med at vi valgte å adoptere gjennom de private fordi vi ønsket et lite barn.

Oj, guri, tenk å si her at man ønsker et lite barn...... Når man adopterer skal man da ikke ha ønsker.......fysj og fy...

Og på grunn av utblåsningen, er jeg i dag

Ja men kjære deg, hva kan AF gjøre mht at adopsjon fra private barnehjem er stengt, da? Annet enn å anke avgjørelsen, som de også har gjort! Det er jo ikke AF som har satt kroken på!

Vi ønsker også å adoptere fra privat barnehjem, da vi fra før av har en datter derfra. Synes det er møkkasurt at den muligheten er stengt, og krysser alle lemmer for at avgjørelsen omgjøres. Men man kan da ikke klandre adopsjonsforeningen for det!!!

Ønsk i vei, du, det er vi nok flere som gjør. Men om du ikke får adoptere gjennom private barnehjem, og er redd for å få et større barn, så er det jo bare til å takke nei til å adoptere da....

Mulig jeg tråkker noen jeg kjenner på tærene nå, men ;-))

Jeg sier ikke man skal bukke-takke-neie og bare smile og være glad til alt, men man kan ikke kjefte på folk for ting de ikke kan noe for, tross alt....

beste hilsen fra

[Gjest Nagel]

"krever en dypere forklaring enn det jeg føler Aina E (i dette tilfellet ) fikk.".

Om du synes at Aina E ikke fikk god nok forklaring, så er det bare å svare henne selv.

)

Til Vanedis, ja jeg kunne selvfølgelig skrive et svar til Aina E selv, men det var ikke det som var poenget mitt. Mitt innlegg var et forsøk på å få i gang en debatt, som meget mulig har gått her på forumet før uten at jeg vet det, om oppfatningen vi adoptanter har (det er i hvert fall mitt inntrykk), om at det å adoptere ikke er å hjelpe.

Takk for synspunkter!

[Gjest anonyyyym]

Ja men kjære deg, hva kan AF gjøre mht at adopsjon fra private barnehjem er stengt, da? Annet enn å anke avgjørelsen, som de også har gjort! Det er jo ikke AF som har satt kroken på!

Vi ønsker også å adoptere fra privat barnehjem, da vi fra før av har en datter derfra. Synes det er møkkasurt at den muligheten er stengt, og krysser alle lemmer for at avgjørelsen omgjøres. Men man kan da ikke klandre adopsjonsforeningen for det!!!

Ønsk i vei, du, det er vi nok flere som gjør. Men om du ikke får adoptere gjennom private barnehjem, og er redd for å få et større barn, så er det jo bare til å takke nei til å adoptere da....

Mulig jeg tråkker noen jeg kjenner på tærene nå, men ;-))

Jeg sier ikke man skal bukke-takke-neie og bare smile og være glad til alt, men man kan ikke kjefte på folk for ting de ikke kan noe for, tross alt....

beste hilsen fra

Kjære snø og nok får være nok

Mitt innlegg var som en respons på flerbarnsadoptant, og har nok noe med nagels innlegg.

Jeg har heller aldri klandret AF, men de distanser som har tatt denne avgjørelsen over hodet på oss.

I Sverige og Danmark er det fullt mulig å adoptere gjennom private barnehjem, og de har ordnet den økonomiske merbelastingen på en annen måte.

Og du vet at det ikke er så lett som å bare "ikke adoptere fler". Vi ønsker et søsken til vårt første barn, og synes det er trist å se at ting ikke har gått slik vi en gang ble forespeilet det hele. Da vi var på samtale på AF, fikk vi vite at det private barnehjemmet ønsket de samme søkerne tilbake. Etter å ha hatt en utrolig flott opplevelse med dette private barnehjemmet, føles det bittert at vi ikke skal få adoptere derfra igjen.

Vi har vært igjennom tanken på å adoptere gjennom ICBF, og har lest her på forumet at folk er svært fornøyd. Men som flerbarnsadoptant føler jeg at de negative sidene ofte blir dysset ned, for alt skal være solskinnshistorier. Men vi har bearbeidet sorgen over at ting ikke ble som vi ønsket før (da vi ikke kunne bli gravide!) og kan nok klare å komme et skritt videre ved å sette oss inn i andres erfaringer. Dessverre er de historiene jeg kjenner fra RL litt skremmende i forhold til det å adoptere et større barn....men vi er også forberedt på at ting ikke kan gå på skinner resten av livet for vårt lille barn. For slik er det jo uansett å få barn, på den ene måten eller den andre...man vet aldri hva som skjer.

Fra før var jeg forberedt på at det var vanskelig å "blåse ut" her på forumet, derfor var og er jeg

[geraldy]

Ærlig talt.

- Det er kun dere to som sutrer. Innleggene som ble besvart til Aina E, var virklig ikke stygge.

Må dere alltid egle opp til så sur stemning?

Hilsen

oops, ikke bare på ufb man får sure svar når en sier det man mener....

[Gjest hamaca]

Kjære snø og nok får være nok

Mitt innlegg var som en respons på flerbarnsadoptant, og har nok noe med nagels innlegg.

Jeg har heller aldri klandret AF, men de distanser som har tatt denne avgjørelsen over hodet på oss.

I Sverige og Danmark er det fullt mulig å adoptere gjennom private barnehjem, og de har ordnet den økonomiske merbelastingen på en annen måte.

Og du vet at det ikke er så lett som å bare "ikke adoptere fler". Vi ønsker et søsken til vårt første barn, og synes det er trist å se at ting ikke har gått slik vi en gang ble forespeilet det hele. Da vi var på samtale på AF, fikk vi vite at det private barnehjemmet ønsket de samme søkerne tilbake. Etter å ha hatt en utrolig flott opplevelse med dette private barnehjemmet, føles det bittert at vi ikke skal få adoptere derfra igjen.

Vi har vært igjennom tanken på å adoptere gjennom ICBF, og har lest her på forumet at folk er svært fornøyd. Men som flerbarnsadoptant føler jeg at de negative sidene ofte blir dysset ned, for alt skal være solskinnshistorier. Men vi har bearbeidet sorgen over at ting ikke ble som vi ønsket før (da vi ikke kunne bli gravide!) og kan nok klare å komme et skritt videre ved å sette oss inn i andres erfaringer. Dessverre er de historiene jeg kjenner fra RL litt skremmende i forhold til det å adoptere et større barn....men vi er også forberedt på at ting ikke kan gå på skinner resten av livet for vårt lille barn. For slik er det jo uansett å få barn, på den ene måten eller den andre...man vet aldri hva som skjer.

Fra før var jeg forberedt på at det var vanskelig å "blåse ut" her på forumet, derfor var og er jeg

....jeg har faktisk forståelse for, ja kankje tildels ening i BUFAs avgjørelse om å ikke gi fornyet formidlingstillatlse fra de private barnehjemmene i Colombia slik AF velger å organisere fordelignen av de økonomiske utgiftene.

Slik jeg ser det er det vi andre AF adoptanter som til nå har "sponset" deres adopsjoner i for stor grad. De private barnehjemmene krever veldig høye donasjoner, og med AF sin ugjevningslinje koster det alle adoptanter uansett giverland ekstra.

Nei, AF bør legge om strategien og følge Sveries modell med at de som velger de private barnehjemmene også betaler mer av utgfitene selv.

[Gjest anonyyyym]

....jeg har faktisk forståelse for, ja kankje tildels ening i BUFAs avgjørelse om å ikke gi fornyet formidlingstillatlse fra de private barnehjemmene i Colombia slik AF velger å organisere fordelignen av de økonomiske utgiftene.

Slik jeg ser det er det vi andre AF adoptanter som til nå har "sponset" deres adopsjoner i for stor grad. De private barnehjemmene krever veldig høye donasjoner, og med AF sin ugjevningslinje koster det alle adoptanter uansett giverland ekstra.

Nei, AF bør legge om strategien og følge Sveries modell med at de som velger de private barnehjemmene også betaler mer av utgfitene selv.

Hei, vet du, jeg er HELT enig.... men å stoppe adopsjon fra de private barnehjemmene synes jeg er helt uhørt.

I Sverige betaler folk for dette selv....og jeg hadde gladelig gjort det også....for helt ærlig: det passer oss best.

[Vanedis]

Til Vanedis, ja jeg kunne selvfølgelig skrive et svar til Aina E selv, men det var ikke det som var poenget mitt. Mitt innlegg var et forsøk på å få i gang en debatt, som meget mulig har gått her på forumet før uten at jeg vet det, om oppfatningen vi adoptanter har (det er i hvert fall mitt inntrykk), om at det å adoptere ikke er å hjelpe.

Takk for synspunkter!

Mitt ståsted er gjennom kontakt med adoptivforeldre i godkjenningsfasen (skriver sosialrapport frilans).

Mine tanker vedr. temaet, er fremdeles de jeg ga i svaret under til Aina E. For å utdype littegrann:

Motivet for å adoptere er _ønske om et barn_.

Hvis motivet er hjelpearbeid, så er det ikke grunnlag for dette siden man står i "kø" for å få lov til å adoptere. Det er heller ikke slik - som jeg viste til under i svaret til Aina E - at det er svært mange barn som lider og som dermed synes å være tilgjengelige for adopsjon.

Videre så ønsker man vel heller ikke at hverken adoptivbarnet eller giverlandet skal stå i en takknemlighetsgjeld til adotivforeldre. Viser igjen til svaret under, at det er svært ofte et kontroversielt og følsomt politisk spørsmål i barnas hjemland.

Noe annet svar til "utenforstående" klarer iallefall ikke jeg å gi. Håpte derfor at siden du etterlyste et slikt svar, at du kunne gi det til Aina E )

[Gjest også søkere]

....jeg har faktisk forståelse for, ja kankje tildels ening i BUFAs avgjørelse om å ikke gi fornyet formidlingstillatlse fra de private barnehjemmene i Colombia slik AF velger å organisere fordelignen av de økonomiske utgiftene.

Slik jeg ser det er det vi andre AF adoptanter som til nå har "sponset" deres adopsjoner i for stor grad. De private barnehjemmene krever veldig høye donasjoner, og med AF sin ugjevningslinje koster det alle adoptanter uansett giverland ekstra.

Nei, AF bør legge om strategien og følge Sveries modell med at de som velger de private barnehjemmene også betaler mer av utgfitene selv.

Hei!

Vi er også i villrede og fortvilet etter at mulighetene gjennom private barnehjem ble stengt...

Hva syns dere om det å velge et annet land der barna er små, Korea f.eks.?

[Gjest anonyyym]

Hei!

Vi er også i villrede og fortvilet etter at mulighetene gjennom private barnehjem ble stengt...

Hva syns dere om det å velge et annet land der barna er små, Korea f.eks.?

Kan vi ikke gå sammen og lage en liten protestaksjon, da...??? Istedet for å bytte land.Når det er Colombia vi ønsker.

[snø]

Kan vi ikke gå sammen og lage en liten protestaksjon, da...??? Istedet for å bytte land.Når det er Colombia vi ønsker.

Og hvordan skulle vi protestere da??

Jeg tror nok at vi dessverre bare må sette oss ned og vente på avgjørelsen til departementet. Jeg har forstått det som om AF er ganske optimistiske mht anken, og da får vi bare krysse fingrer og tær for at det går i orden.

Mht kostnader på adopsjon fra det ene eller det andre landet, så har norske adopsjonsbyråer bestemt at det skal være lik pris for alle som adopterer. Hvor vidt de kan endre på det for å få fortsette å formidle barn fra private barnehjem vet jeg ikke om de har tatt stilling til, men det gjør de vel om anken til departementet ikke fører fram.

Når det gjelder at det er mer problemfritt å adoptere barn når de er babyer i forhold til 1-2 åringer, så er jeg faktisk ikke så sikker på at det nødvendigvis stemmer. Har lest flere artikler om at også babyer kan få tilknytningsproblemer, og har sett mange eksempler på at det har gått "smertefritt" å adoptere større barn.

Men jeg forstår tankegangen, og vi tenkte vel langt på veg sånn ved første adopsjon. Nå som vi skal ha nummer to så er jeg, helt ærlig, ikke å så opptatt av alder lengre. Babyer er skjønne de, men det blir jo bare kjekkere og kjekkere jo eldre de blir :-)

Hovedgrunnen for at jeg ønsker FANA en gang til er den vanvittig positive opplevelsen vi hadde forrige gang, samt at jeg ønsker at barna mine skal ha likest mulig bakgrunn - for deres skyld. Vi vet veldig mye om Bella sin bakgrunn, og det ville kjennes vondt å få et barn der vi ikke får vite noe - igjen for barnets skyldt.

Krysser fingrene for fortsatt formidlingstillatelse fra de private barnehjemmene :-)

Og til anonyyyyym - jeg oppfattet det som om du klandret AF for at det var dere ikke fikk sende papirene til privat barnehjem, og synes det er å rette baker for smed :-) Jeg forstår så klart at det ikke er bare-bare å si at nå får vi ikke flere barn.

Hvor langt er dere kommet i prosessen, og hvilket barnehjem? Vi venter i BUFA, og håper at departementet har svart det ene eller andre innen vi er godkjent (forhåpentligvis i mars...). Vi kommer til å vente til formidlingstillatelsen går ut, får vi ikke sende papirene våre til FANA innen den tid, så sender vi dem til ICBF da. Det tok en stund, men vi har etter hvert begynt å venne oss til tanken på ICBF. Vi fikkd et barnet vi skulle ha første gangen, og regner med at vi får det andre gangen også :-)

Beste hilsen fra