Kjeder meg, så...

[Gjest Rebecha]

jeg tenkte jeg skulle stille noen spørsmål...

Hvor mange av dere er gutter, og hvor mange av dere er jenter? Hvordan fikk dere greie på Doktoronline?

Jeg er ei helt vanlig jente, ikke noe datanørd, men leser Vg på nettet, sjekker mailen, og er innom ungdomsforum sånn av og til. Så jeg lurer på hvordan dere er?

Jeg prøver å ikke dømme folk for fort, men jeg er ikke helt komfortabel med å få venner på nettet, få kjærester over nettet. Kanskje jeg hadde vært redd for reaksjoner utenfra? Vet ikke. Skulle tro det var fordi jeg ser negativt på dem som finner seg kjærester på nettet, og redd for at folk skal se slik på meg som jeg ser på dem. Men det er ikke tilfellet. Jeg ser ikke ned på folk som gjør det i det hele tatt. Jeg har faktisk venner som har funnet seg noen over nettet. Hva tenker dere om det? Det jeg tror er redd for, er å treffe en som "ikke får noen andre". Jeg er ikke en "sånn" selv(off, det høres fælt ut, men gidder ikke å formulere det så pent. Dere fatter vel hva jeg mener?). Hvis der er en person som ikke har noen venner, men bare på nettet, så kan jo det være mange gode grunner til det, men jeg hadde vært redd for at grunnen til det skulle vært at de ikke hadde sosial intelligens i det hele tatt.

Nå hiver jeg bare ut med alle tankene. Virker kanskje såååå dømmende, men det får så være.

Jeg er vel litt speisa på mine måter, og synes ikke noen på min alder passer for meg. Det mest perfekte hadde vært å finni meg en rundt min alder, men som i hodet var mer moden enn gutter vanligvis er i 19 årsalderen. Men hvor finner jeg de liksom? Det er så vankelig. Jeg er i en stor jentegjeng, men desverre ingen gutter, så det er vanskelig å finne noen "passende". Det er derfor jeg er litt nysgjerrig på dette med internett. Hvordan er folk på internett liksom? Hvordan merker man hvordan de er? Så klart er det masse forskjellige typer, slik som overalt i verden...

Nei, dette ble et surrete innlegg...

[Gjest Donderi]

Og jeg kjeder meg sikkert like mye som deg, så jeg tenkte jeg skulle svare på noen spørsmål. Skulle ha lest til prøve men;)

Jeg er iallefall ei jente, på 18 år. Og jeg kom tilfeldigvis over denne siden en av de første gangene jeg rota meg inn i dette nettverket. Det var forresten første året de starta opp her, så har vært her ganske lenge;) Siden har jeg hatt mer eller mindre aktive perioder her, ved forskjellige nick "selvsagt".

Bruker dataen mye til å laste ned musikk, finne sangtekster, akkorder og alt sånn. Ellers leser det jeg kommer over som er av interesse. En stund var jeg forresten hekta på det the sims, ellers spiller jeg veldig lite dataspill.

Når det gjelder å finne seg type over nettet, så må jeg innrømme at jeg med en mer eller mindre bevissthet har prøvd det. Men har aldri lykkes med det, gidder som de fleste ikke legge noe energi i det eller. Men har ikke noen fordommer i mot folk som finner en partner slik, er sikkert greit på en måte, siden man kan gjøre opp en mening om personen før man treffer den. Men hadde aldri turt å treffe en ukjent alene, kanskje han var en helt annen enn den han gav seg ut for å være. Det er kanskje bare noe jeg sier nå men...

Huff nei, nå må jeg lese religion her. Jødedommen og Islam;) livatt...ha en fin dag

kos

[megvel]

Tja.. Jeg har møtt en god del folk fra nettet, og har hatt hele skalaen av opplevelser.. ;P

Gode huskeregler er;

1) BARE avtal å møte folk om du har fått bilde av dem først.

2) Om dere går på kino, så ikke avtal å møtes like før filmen. Man kan ikke snakke under filmen, så det blir litt pinlig å sitte der sammen når man knapt har sagt hei. Møt enten en stund før, eller ikke kino i det hele tatt.

3) Det kan bli rimelig vanskelig å treffes faktisk. Folk er ofte forsinka, og det er mange som vandrer rundt. Mobiltelefon er et must.

4) Sikkerhetsregler er også drittviktig. Møt helst bare folk om du har pratet med dem på telefon før (men dette kan også backfire litt - det er en litt vanskeligere å prate normalt med en ukjent person over telefon enn ansikt til ansikt i byen, så det er større sjanse for at det hele kræsjer og brenner). Møt BARE på et offentlig sted - ALDRI hjemme hos ham eller deg, før dere er blitt rimelig godt kjent. Foreldra mine overtalte meg til å hver gang jeg skulle møte noen ukjente folk legge igjen en lukket konvolutt med oppsporings-info, og det virker i ettertid som en ålreit idé.

5) Hvis det ikke går bra så stikker du avsted ganske fort. Enkelt og greit. Hvis du vil være ekstra koslig kan du komme med en unnskyldning og fortsatt prate med personen etterpå, bare ikke så mye..=p