Hvorfor all den angsten???

[cillemor]

Jeg er ganske ny her og har sakte men sikkert forstått at det er mange som får den hjelp og støtte de trenger her inne....men vi sliter alle med vårt...jeg har angst, dødsangst og sliter med nerver....hvorfor har jeg blitt sånn, det skjedde så plutselig og nå må jeg kanskje slite med dette resten av livet....man lærer jo å leve m angst men fy så slitsomt...kunne ønske jeg våknet i morgen og angsten var borte...noen dager er topp og neste kan være dritt, vet aldri hvordan dagen blir..men vi er mange og jeg har trua på at vi takler det...på hver vår måte.....jeg...nei jeg bare puster meg igjennom det jeg....tar en dag av gangen....klemz til alle og hold ut:)

[Gjest Windsong]

De spørsmålene har jeg også ofte stilt meg! Hvorfor all denne (forhatte og plagsomme) angsten???

Det er en urettferdig verden hvor noen får mer å tygge enn andre, dessverre. Men fy som jeg også av og til ønsker at jeg bare kunne våkne en dag, og føle meg heeelt avslappet! Det har ikke skjedd på lenge. Har hatt en dårlig kveld nå, en dundrer av et angstanfall i stad som jeg endte med å ta Valium for. Begynner å føle meg litt mer som folk igjen nå, men det er så frustrerende. Hadde gått en uke uten anfall nå, og håpet det beste... Er ofte i spenn, men når jeg får disse anfallene på toppen blir jeg fortvilet. Holder det ut, men som du sier blir man sliten av det! Også alt det tankekjøret og alle bekymringene man må gå rundt med hele tida... Redd for å dø, redd for å dumme seg ut, redd for at noe skal skje med venner og familie, redd for økonomiske problemer, redd for sykdom, redd for ulykker, redd, redd, redd og atter redd... Går litt i spinn i kveld, du får ha meg unnskyldt for denne utblåsningen. Du gjør lurt i å ta en dag av gangen, prøver å gjøre det jeg også. I det siste har jeg hatt fler bedre dager, noe jeg tror jeg kan takke Cipramil for, men de dårlige dagene er det ikke så lett å fokusere på de gode.

Vi får bare stå på. Det beste er å være STA! Stå på!

[petriks]

De spørsmålene har jeg også ofte stilt meg! Hvorfor all denne (forhatte og plagsomme) angsten???

Det er en urettferdig verden hvor noen får mer å tygge enn andre, dessverre. Men fy som jeg også av og til ønsker at jeg bare kunne våkne en dag, og føle meg heeelt avslappet! Det har ikke skjedd på lenge. Har hatt en dårlig kveld nå, en dundrer av et angstanfall i stad som jeg endte med å ta Valium for. Begynner å føle meg litt mer som folk igjen nå, men det er så frustrerende. Hadde gått en uke uten anfall nå, og håpet det beste... Er ofte i spenn, men når jeg får disse anfallene på toppen blir jeg fortvilet. Holder det ut, men som du sier blir man sliten av det! Også alt det tankekjøret og alle bekymringene man må gå rundt med hele tida... Redd for å dø, redd for å dumme seg ut, redd for at noe skal skje med venner og familie, redd for økonomiske problemer, redd for sykdom, redd for ulykker, redd, redd, redd og atter redd... Går litt i spinn i kveld, du får ha meg unnskyldt for denne utblåsningen. Du gjør lurt i å ta en dag av gangen, prøver å gjøre det jeg også. I det siste har jeg hatt fler bedre dager, noe jeg tror jeg kan takke Cipramil for, men de dårlige dagene er det ikke så lett å fokusere på de gode.

Vi får bare stå på. Det beste er å være STA! Stå på!

Svar til cillemor.

Har du spurt legen om å få prøve Anafranil???

Klem fra petriks