Angstanfall?

[snufseguri]

Nå har det gått opp for meg at jeg faktisk lider av angst! Det er det ingen som har sagt til meg før, verken leger eller folk jeg kjenner.

Har jo lest en del på nettet om andre som har angst. Tror angsten slo ut i "full blomst" i sommer, men jeg har vel egentlig vært veldig engstelig av meg hele livet.

Husker da jeg gikk på ungdomsskolen, hadde ingen venner. Noen i parallellklassen ertet meg, og jeg hadde fryktelig angst for å gå på skolen. Drev mye med tvangshandlinger, i den tro at jeg på den måten fikk dem til å slutte.

Husker vi dro på klasseturer, og på vei dit vi skulle var jeg alltid kvalm, svimmel og hadde hjertebank. Alt var så uvirkelig, som om jeg var utenfor meg selv og bare betraktet det hele fra sidelinjen. Det var som om hele kroppen "vrengte" seg av redsel for det som skulle skje. Det dreide seg da om at jeg ikke hadde noen å gå sammen med. Fikk gråteanfall flere ganger de årene (kan kanskje kalles angstanfall?)

Jeg har heller ikke tenkt på at jeg faktisk har hatt mange angstanfall/panikkanfall opp gjennom årene. En gang vi hadde jobbmøte i kantina, f. eks. Da sto vi mange mennesker tett i tett. Etter hvert begynte jeg å bli svimmel, svettet, holdt nesten på å kaste opp, ble helt gele og holdt på å besvime. Var dette et angstanfall? Eller panikkanfall? Ikke vet jeg. Sist jeg var i banken fikk jeg et voldsomt anfall, hyperventilerte, grinte, ble helt nummen i helder, føtter og rundt munnen. Heldigvis var jeg ikke alene da. Men det var så fælt!

Har også hatt en del hysteriske anfall, særlig i tenårene. Følte en vanvittig panikk, skrek og slo rundt meg og grinte helt hysterisk. Dette skjedde hvis f. eks. moren min var sint på meg og jeg av den grunn følte meg "innesperret" og måtte løpe ut av rommet. (Selv om hun egentlig ikke sto i veien) Eller det kan skje når jeg blir skikkelig sinna, eller når jeg er veldig lei meg og ingen trøster meg...

Jaja... dette var litt om det som mest sannsynlig er angst. Rart at det ikke har gått opp for meg før nå...

[Gjest Windsong]

Tror du har rett i dine antagelser.

Angstanfall er FÆLT! Man kan ikke forestille seg hva det er uten å ha opplevd det, alt virker sååå reelt og man får seg nesten ikke til å tro at psyken kan få kroppen til å spille en et så kraftig puss...

Går du til psykolog eller psykiater? Hvis ikke burde du få henvisning til dette fra fastlegen din. Det går an å lære seg å mestre angst, men det koster og tar tid. Samtidig finnes det medisiner som hjelper mange. Bruker selv Cipramil, og det ser ut til å hjelpe noe.

[snufseguri]

Tror du har rett i dine antagelser.

Angstanfall er FÆLT! Man kan ikke forestille seg hva det er uten å ha opplevd det, alt virker sååå reelt og man får seg nesten ikke til å tro at psyken kan få kroppen til å spille en et så kraftig puss...

Går du til psykolog eller psykiater? Hvis ikke burde du få henvisning til dette fra fastlegen din. Det går an å lære seg å mestre angst, men det koster og tar tid. Samtidig finnes det medisiner som hjelper mange. Bruker selv Cipramil, og det ser ut til å hjelpe noe.

Hei! Takk for svar!

Jeg går hos psykiater en dag i uken. Men han snakker mest om medisiner og at jeg må "stabiliseres", dvs. i første omgang få sovet ordentlig.

Jeg spurte ham om jeg ikke kunne prøve Cipramil (som en annen lege anbefalte meg), men han sa at dette ikke virket på OCD, så da var Zoloft bedre. Men jeg føler at Zoloft ikke har noen virkning på meg.