Ekspertsvar BPD - får man ikke den behandlingen i Norge?

[Gjest vilhahaldol]

Jeg har lest en bok av en amerikansk lege som har stor suksess med å behandle BPD. Boken heter Life at the Border, skrevet av Leland M. Heller.

Han bruker Prozac + Tegretol, som stopper "dysphoria". (= angst,aggresjon,desperasjon,depresjon. dvs frn psykiske smerte som personer med BPD opplever som intens smertefull og som fører til selvdestruktive handlinger)

I tillegg gir han Haldol, noe som stopper dysphoria i løpet av ti minutter.

Han er nemlig enig med pasientene at de faktisk trenger LIDRING for slike utrolig smertefulle følelser, men at medisin er tingen de må få, ikke selvskading og lignende.

Mens i Norge får man bare samtaler, samtaler og atter samtaler!

Er Norge helt avleggs i behandling av BPD eller?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Prozac = Fontex = SSRI brukes ofte på BPD også i Norge.

Det samme gjelder Tegretol/karbamazepin som er et stemningsstabiliserende medikament.

At Haldol fjerner dysfori/nedstemthet på 10 minutter, er jeg skeptisk til. Jeg har gitt Haldol til mange pasienter, men ingen har rapportert en slik fantastisk virkning.

Derimot er det ikke sjelden at en også gir små doser antipsykotisk medisin (haldol er en slik) ved BPD og med relativt bra effekt.

En skal være skeptisk til behandlere som presenterer vidunderkurer enten de er leger, psykologer eller andre. Hvis det finnes slike vidunderkurer, hvorfor er de da ikke mer kjent og brukt? Er det fordi alle andre behandlere i verden er så dumme?

[Gjest vilhahaldol]

Prozac = Fontex = SSRI brukes ofte på BPD også i Norge.

Det samme gjelder Tegretol/karbamazepin som er et stemningsstabiliserende medikament.

At Haldol fjerner dysfori/nedstemthet på 10 minutter, er jeg skeptisk til. Jeg har gitt Haldol til mange pasienter, men ingen har rapportert en slik fantastisk virkning.

Derimot er det ikke sjelden at en også gir små doser antipsykotisk medisin (haldol er en slik) ved BPD og med relativt bra effekt.

En skal være skeptisk til behandlere som presenterer vidunderkurer enten de er leger, psykologer eller andre. Hvis det finnes slike vidunderkurer, hvorfor er de da ikke mer kjent og brukt? Er det fordi alle andre behandlere i verden er så dumme?

Men min behandler vil slett ikke gi meg noen medisiner i det hele tatt! Om jeg har det for grønnjævlig, og spørr etter medisiner, gir han meg heller flere samtaler! Men jeg vil prøve medisiner! HVorforvil han ikke gi meg det?? Bør jeg bytte behandler?

[Gjest ikke undertegnet]

Prozac = Fontex = SSRI brukes ofte på BPD også i Norge.

Det samme gjelder Tegretol/karbamazepin som er et stemningsstabiliserende medikament.

At Haldol fjerner dysfori/nedstemthet på 10 minutter, er jeg skeptisk til. Jeg har gitt Haldol til mange pasienter, men ingen har rapportert en slik fantastisk virkning.

Derimot er det ikke sjelden at en også gir små doser antipsykotisk medisin (haldol er en slik) ved BPD og med relativt bra effekt.

En skal være skeptisk til behandlere som presenterer vidunderkurer enten de er leger, psykologer eller andre. Hvis det finnes slike vidunderkurer, hvorfor er de da ikke mer kjent og brukt? Er det fordi alle andre behandlere i verden er så dumme?

-Er det fordi alle andre behandlere er så dumme?-

Bare en kommentar til det.

Selvfølgelig er svaret på spørsmålet ditt nei.

Men nå er det nå slik i deres profesjon som i alle andre profesjoner at det er enkelte innen faget som nyter bedre anseelse enn andre. Hvis en med dårlig anseelse skulle komme fram til noe som fungerer veldig bra, men ikke er 'forsket fram' eller 'normalt vel ansett', ville dere da tro på han/henne uten videre? Synes dere veldig lett rakker ned på hverandres synspunkter.

Har du tenkt over at det kan være slike grunner til at ting som faktisk virker, ikke blir alment ansett. Hvem gidder hjelpe en som ikke har faglig 'goodwill' å teste fram at en eller annen påstand stemmer. Hvis det hadde vært en psykiater med stor kollegial anseelse, så kanskje...

Dere er ikke bedre enn andre mennesker eller andre profesjoner på dette punktet. Selvfølgelig ikke. Derfor er av og til vi pasientene skeptiske til deres vurderinger.

Når DERE er uenige, blir VI utrygge!!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

-Er det fordi alle andre behandlere er så dumme?-

Bare en kommentar til det.

Selvfølgelig er svaret på spørsmålet ditt nei.

Men nå er det nå slik i deres profesjon som i alle andre profesjoner at det er enkelte innen faget som nyter bedre anseelse enn andre. Hvis en med dårlig anseelse skulle komme fram til noe som fungerer veldig bra, men ikke er 'forsket fram' eller 'normalt vel ansett', ville dere da tro på han/henne uten videre? Synes dere veldig lett rakker ned på hverandres synspunkter.

Har du tenkt over at det kan være slike grunner til at ting som faktisk virker, ikke blir alment ansett. Hvem gidder hjelpe en som ikke har faglig 'goodwill' å teste fram at en eller annen påstand stemmer. Hvis det hadde vært en psykiater med stor kollegial anseelse, så kanskje...

Dere er ikke bedre enn andre mennesker eller andre profesjoner på dette punktet. Selvfølgelig ikke. Derfor er av og til vi pasientene skeptiske til deres vurderinger.

Når DERE er uenige, blir VI utrygge!!!

Jeg har lyst til å kommentere svaret ditt.

Så godt som alle psykiatere og psykologer har hatt mange med BPD i terapi. Terapiene er oftest langvarige og vanskelige, og pasientene og deres omgivelser har et stort lidelsestrykk.

Når ting er vanskelig, er en også mer tilbøyelig og liberal med å prøve ut alternativer - også de som ikke er godt vitenskapelig dokumentert.

Innimellom kan en se god effekt av AD, st.stab, og små doser antipsykotisk medikasjon, men ikke så regelmessig og effektfullt som det tydeligvis beskrives i denne boken.

Når en gjør gode erfaringer i vanskelige situasjoner, blir en selvsagt tilbøyelig til å prøve det samme igjen. Likeledes vil en gjerne fortelle om det til kolleger. Disse vil gjerne prøve det samme, og devil også gjenta det om erfaringene er gode. Videre er slike erfaringer fra konkrete case det som ofte utløser vitenskapelige studier.

Når den i boken omtalte behandlingen ikke har "slått igjennom" innenfor et felt hvor en leter med lys og lykte etter mer effektive terapier, tillater jeg meg å stille spørsmålstegn ved dens fortreffelighet.

[frosken]

Jeg har lyst til å kommentere svaret ditt.

Så godt som alle psykiatere og psykologer har hatt mange med BPD i terapi. Terapiene er oftest langvarige og vanskelige, og pasientene og deres omgivelser har et stort lidelsestrykk.

Når ting er vanskelig, er en også mer tilbøyelig og liberal med å prøve ut alternativer - også de som ikke er godt vitenskapelig dokumentert.

Innimellom kan en se god effekt av AD, st.stab, og små doser antipsykotisk medikasjon, men ikke så regelmessig og effektfullt som det tydeligvis beskrives i denne boken.

Når en gjør gode erfaringer i vanskelige situasjoner, blir en selvsagt tilbøyelig til å prøve det samme igjen. Likeledes vil en gjerne fortelle om det til kolleger. Disse vil gjerne prøve det samme, og devil også gjenta det om erfaringene er gode. Videre er slike erfaringer fra konkrete case det som ofte utløser vitenskapelige studier.

Når den i boken omtalte behandlingen ikke har "slått igjennom" innenfor et felt hvor en leter med lys og lykte etter mer effektive terapier, tillater jeg meg å stille spørsmålstegn ved dens fortreffelighet.

For noen pasienter oppleves det som "bevis" på at man er sett og forstått at det gis medikamenter.Ens lidelse er blitt "anerkjent" og godkjent som omfattende. I slike tilfeller vil man også være ekstra "villig" til å oppnå en positiv effekt... - men som regel vel bare kortvarig.

Har noen forsøkt å gjennomføre en studie hvor man ser på sammenheng mellom opplevd effekt av medikamenter og kvaliteten på relasjonen mellom pasienten og den som foreskriver medikamentet ? Jeg har ofte tenkt at hvorvidt medikamenter oppleves som virkningsfulle i forhold til lindring av indre press og "uspesifikk psykisk smerte" vil kunne avhenge av relasjonen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For noen pasienter oppleves det som "bevis" på at man er sett og forstått at det gis medikamenter.Ens lidelse er blitt "anerkjent" og godkjent som omfattende. I slike tilfeller vil man også være ekstra "villig" til å oppnå en positiv effekt... - men som regel vel bare kortvarig.

Har noen forsøkt å gjennomføre en studie hvor man ser på sammenheng mellom opplevd effekt av medikamenter og kvaliteten på relasjonen mellom pasienten og den som foreskriver medikamentet ? Jeg har ofte tenkt at hvorvidt medikamenter oppleves som virkningsfulle i forhold til lindring av indre press og "uspesifikk psykisk smerte" vil kunne avhenge av relasjonen.

Spørsmålet er uhyre interessant.

Jeg er (intuitivt og erfaringsbasert) sikker på at det er slik. Når relasjonen mellom lege og pasient er god, er effekten av medisinen langt bedre og bivirkningene langt færre.

Jeg skal lete i litteraturen om det finnes forskningsresultater vedr dette.

[Gjest Syrinx]

Jeg har lyst til å kommentere svaret ditt.

Så godt som alle psykiatere og psykologer har hatt mange med BPD i terapi. Terapiene er oftest langvarige og vanskelige, og pasientene og deres omgivelser har et stort lidelsestrykk.

Når ting er vanskelig, er en også mer tilbøyelig og liberal med å prøve ut alternativer - også de som ikke er godt vitenskapelig dokumentert.

Innimellom kan en se god effekt av AD, st.stab, og små doser antipsykotisk medikasjon, men ikke så regelmessig og effektfullt som det tydeligvis beskrives i denne boken.

Når en gjør gode erfaringer i vanskelige situasjoner, blir en selvsagt tilbøyelig til å prøve det samme igjen. Likeledes vil en gjerne fortelle om det til kolleger. Disse vil gjerne prøve det samme, og devil også gjenta det om erfaringene er gode. Videre er slike erfaringer fra konkrete case det som ofte utløser vitenskapelige studier.

Når den i boken omtalte behandlingen ikke har "slått igjennom" innenfor et felt hvor en leter med lys og lykte etter mer effektive terapier, tillater jeg meg å stille spørsmålstegn ved dens fortreffelighet.

Hei

Beklager Herr Dahl, men nå er jeg faktisk SINNA. Selvfølgelig svarer du slik. Du tjener jo pengene dine likevel, uansett om pasienten blir "frisk" eller ikke.

Tro meg, jeg har hatt angst i over halvparten av mitt liv, og jeg har ikke tall på alle de svik som er begått mot meg og mange andre innenfor psykiatrien.

Hvorfor ikke prøve å høre på pasienten? Hvorfor ikke benytte den medisinen som pasienten synes fungerer best? Neida, fordi det er behandleren som har rett. Stort sett alltid. Dessuten, dersom pasienten virkelig fikk god hjelp av den medisinen, ville behandlere rundt om i det ganske land tape penger, fordi de ikke lenger hadde så mange pasienter.

Men alle som leser dette, beklager dersom jeg har ødelagt noen illusjoner. Orker bare ikke mer tullprat. Terapi er bare terapi. Selve jobben må du gjøre sjøl. Er behandleren slapp: ta kontakt med pasientombudet og fortell om det. Det er mitt råd.

Og nå skal jeg ikke si mer. Jeg hater det norske systemet for vern og ettervern av de med psykiske eller andre plager.

Takk for tiden.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei

Beklager Herr Dahl, men nå er jeg faktisk SINNA. Selvfølgelig svarer du slik. Du tjener jo pengene dine likevel, uansett om pasienten blir "frisk" eller ikke.

Tro meg, jeg har hatt angst i over halvparten av mitt liv, og jeg har ikke tall på alle de svik som er begått mot meg og mange andre innenfor psykiatrien.

Hvorfor ikke prøve å høre på pasienten? Hvorfor ikke benytte den medisinen som pasienten synes fungerer best? Neida, fordi det er behandleren som har rett. Stort sett alltid. Dessuten, dersom pasienten virkelig fikk god hjelp av den medisinen, ville behandlere rundt om i det ganske land tape penger, fordi de ikke lenger hadde så mange pasienter.

Men alle som leser dette, beklager dersom jeg har ødelagt noen illusjoner. Orker bare ikke mer tullprat. Terapi er bare terapi. Selve jobben må du gjøre sjøl. Er behandleren slapp: ta kontakt med pasientombudet og fortell om det. Det er mitt råd.

Og nå skal jeg ikke si mer. Jeg hater det norske systemet for vern og ettervern av de med psykiske eller andre plager.

Takk for tiden.

Beklager herr/fru/frk Syrinx, men nå er jeg forvirret! Jeg forstår ikke bakgrunnen for ditt sinne.

Selvsagt skal en høre på pasienten!

Om en pasient med BPD hadde bedt om å få forsøke den medisinen som nevnes i det opprinnelige innlegget, Fontex + Tegretol + Haldol, vil jeg overhode ikke motsatt meg det.

Jeg ville bare dempe forventningene om at dette er en vidundermedisin ved BPD.

[Gjest Syrinx]

Men min behandler vil slett ikke gi meg noen medisiner i det hele tatt! Om jeg har det for grønnjævlig, og spørr etter medisiner, gir han meg heller flere samtaler! Men jeg vil prøve medisiner! HVorforvil han ikke gi meg det?? Bør jeg bytte behandler?

Nils Håvard Dahl, psykiater!

Villhahaldol skrev ett innlegg den 7 januar. Du har ikke svart på det enda. Hvorfor ikke? Jeg vil spørre igjen, på vegne av et medmenneske:

"Men min behandler vil slett ikke gi meg noen medisiner i det hele tatt! Om jeg har det for grønnjævlig, og spørr etter medisiner, gir han meg heller flere samtaler! Men jeg vil prøve medisiner! HVorforvil han ikke gi meg det?? Bør jeg bytte behandler?

- vilhahaldol"

Det ville sikkert blitt satt pris på om du kunne være så snill å svare på spørsmålet. Det er det minste du kan gjøre synes jeg.

Sorry for at jeg bjeffer, men jeg mistet en nær venn i helgen. Det har gått innpå meg, og hun som døde, døde brått. Uten de undersøkelsene som kunne ha reddet henne tilbake til livet. Legene nærmest avfeide hennes smerter i venstre arm og bryst, og gjorde derfor ingen utredning av henne på det tidspunkt. En toppen to uker før hun ruslet pga hjertet og blodpropp.

Er ikke det å anse som grov uaktsomhet fra lege, fastlege, legevakt, helsevesen, når de ikke engang undersøker pasienten? Vi fikk ikke engang tid til å si adjø og på gjensyn før hun var borte. Over natta. Hva kan gjøres med den saken?

Mannen hennes (hun var ikke engang femti år) Sitter nå igjen med ansvar for to barn. Alene!

Det er rystende at slike ting kan forekomme i år 2003.

Kjølig hilsen

Syrinx