Attaching in Adoption - Hjelp!

[Gjest krabben]

I denne frustrerande ventetida har eg no sett meg til å lesa boka Attaching in Adoption. Eg lærer utruleg mykje, men blir samstundes veldig skremt. Det er så utruleg mange potensielle problem den komande ungen vår kan ha, eg lurer på om me vil vera i stand til å få til ei sunn og god tilknyting.

Eg blir så trist når eg les om og tenkjer på alle dei fæle tinga ungane kan ha vore utsette for før dei vert adopterte bort, og lurer på om slike sår nokon gong kan la seg lækja.

Eg veit jo at ingen har ALLE dei problema eg les om, men kor vanleg er det i grunnen å måtta jobba og slita hardt for å få til ei god tilknyting mellom foreldre og (adoptiv-)barn?

Håpar nokon vil dela erfaringar med ein ventande fyrstegongsadoptant.

[Gjest wook]

Va rjeg deg ville jeg ikke ha lest så mye om alle problemer som KAN dukke opp. Jeg gjorde det samme selv og tilslutt var jeg instilt på at noe måtte være galt da vi fikk sønnen vår. Jeg så på all hans atferd som problematisk og var sikker på at han hadde store traumer med seg i bagasjen (han var da 5 mnd). Etter at jeg vekk boka og begynte å se på ham som en normal lliten baby med mye vilje, gikk det mye bedre og jeg klarte å slappe mere av.

[Mamta]

Hei, Krabben!

Jeg er egentlig veldig enig med wook i at det oftest gjør en unødig bekymret å lese problematiserende litteratur FØR en har erfaring med adoptivbarn selv.

Selv gjorde jeg som deg, leste alt jeg kom over både av gledeshistorier og problemfokusert litteratur. Derfor var jeg nok mer bekymret og obs på evt. problemer overfor førstemann enn andremann.

Å knytte bånd ER en krevende jobb som noen ganger kan ta tid og andre ganger ser ut til å nærmest gå av seg selv. Det er likevel ikke noe en skal ta lett på, men jeg tror de aller fleste foreldre instinktivt gjør de riktige tingene, slik at gode relasjoner får gode utviklingsvilkår.

Selvsagt finnes der nok virkelig vanskelige tilfeller, hvor hjelp utenfra er påkrevet.

Jeg er nå likevel mer opptatt av å se mulighetene for at tidligere sår skal kunne leges enn å fokusere på såkalte relasjonsskader.

Jeg velger å ha tro på at kjærlighet og innlevelse fra foreldrenes side kan gjøre sitt til å rette opp skjevheter i barnets utvikling både på det mentale, psykososiale og motoriske plan.

Helt tilslutt vil jeg bare si at mye av litteraturen om tilknytningsproblematikk er skrevet utfra amerikanske forhold. Min erfaring (fra en amerikansk diskusjonsgruppe om India - adopsjon) er at de ofte problematiserer bagateller, noe som kanskje kan gjøre vondt verre.

Ha fortsatt lykke til i ventetiden, håper den nå går mot slutten?

[thaimor]

Hei, Krabben!

Jeg er egentlig veldig enig med wook i at det oftest gjør en unødig bekymret å lese problematiserende litteratur FØR en har erfaring med adoptivbarn selv.

Selv gjorde jeg som deg, leste alt jeg kom over både av gledeshistorier og problemfokusert litteratur. Derfor var jeg nok mer bekymret og obs på evt. problemer overfor førstemann enn andremann.

Å knytte bånd ER en krevende jobb som noen ganger kan ta tid og andre ganger ser ut til å nærmest gå av seg selv. Det er likevel ikke noe en skal ta lett på, men jeg tror de aller fleste foreldre instinktivt gjør de riktige tingene, slik at gode relasjoner får gode utviklingsvilkår.

Selvsagt finnes der nok virkelig vanskelige tilfeller, hvor hjelp utenfra er påkrevet.

Jeg er nå likevel mer opptatt av å se mulighetene for at tidligere sår skal kunne leges enn å fokusere på såkalte relasjonsskader.

Jeg velger å ha tro på at kjærlighet og innlevelse fra foreldrenes side kan gjøre sitt til å rette opp skjevheter i barnets utvikling både på det mentale, psykososiale og motoriske plan.

Helt tilslutt vil jeg bare si at mye av litteraturen om tilknytningsproblematikk er skrevet utfra amerikanske forhold. Min erfaring (fra en amerikansk diskusjonsgruppe om India - adopsjon) er at de ofte problematiserer bagateller, noe som kanskje kan gjøre vondt verre.

Ha fortsatt lykke til i ventetiden, håper den nå går mot slutten?

Enig med dere!

På de amerikanske sidene diskuteres t.o.m konsistensen på barnas ørevoks! ;-)

[nedtelling]

Hei Krabben!

Lenge siden sist jeg så at du var innom her. Lurer jo veldig på om dere hører noe fra Peru?!!

Vi sender våre papirer til Colombia til mandagen og da regner vi med å reise dit i september dette året, Gjett om vi ser frem mot dette..

God weekend til deg og dine

Klem fra

[Gjest krabben]

Hei Krabben!

Lenge siden sist jeg så at du var innom her. Lurer jo veldig på om dere hører noe fra Peru?!!

Vi sender våre papirer til Colombia til mandagen og da regner vi med å reise dit i september dette året, Gjett om vi ser frem mot dette..

God weekend til deg og dine

Klem fra

Hei!

Gratulerer med papira som er på veg til Colombia!

Det går seint i Peru, men det går visst! Siste ryktet eg høyrde var at det var kome endå ei tildeling til Noreg no i januar, dvs at det har kome ei tildeling i november, ei i desember og ei i januar. Måtte det berre halda fram sånn!

Me kryssar fingrane og niventar litt til...

[nedtelling]

Hei!

Gratulerer med papira som er på veg til Colombia!

Det går seint i Peru, men det går visst! Siste ryktet eg høyrde var at det var kome endå ei tildeling til Noreg no i januar, dvs at det har kome ei tildeling i november, ei i desember og ei i januar. Måtte det berre halda fram sånn!

Me kryssar fingrane og niventar litt til...

Hei Krabben

Skal krysse alle fingre og tær for at dere hører noe nå i januar!!!!! Lykke til:-)