Pupp er kun kult om natten

[Gjest Edel]

Etter å ha prøvd på et prosjekt for om mulig å kutte ned på antall måltider om natten, så har jeg prøvd å gi mere på dagen. Med det resultat at vesla totalt nekter nærme seg puppen (dersom hun ikke er skikkelig sulten da). Er det andre mennesker i rommet, feks. storesøster som jo nødvendigvis MÅ være der - så er det MYE kjekkere å se på henne. Det samme gjelder annet besøk, TV el.

Dersom jeg kommer til å åpne munnen mens hun spiser - så ser hun dødelig fornermet på meg - så jeg må bare holde kjeft.

Siden jeg er travel 2barnsmor - så er jeg jo litt stresset av og til. Det blir man jo når man skal amme mens man passer på eldstemann. Kanskje derfor kommer ikke melka med en gang hun legges til brystet. Og så hylgriner hun. Så kommer plutselig melken - og spruter rett i ansiktet hennes. Og så griner hun for DET også.

Så puppen er kun kult om kvelden og natten den. Da er det til gjengjeld pupp hele tiden. Hadde en ukes tid hvor det gikk opp til 4 timer av og til (heeeerlig), men nå er det tilbake til 1-3 timer igjen.

Hadde det vært en ide å gå over til flaske om natten? Da får hun jo ikke den kosen - som hun jo tydelig er ute etter. Men bør jeg da gi vann eller melk?

Jeg blir så rådløs, vet ikke hva jeg skal gjøre når hun vokner så mange ganger om natten. Prøver jo med tutt, og det går kanskje 1 av 5 ganger - men da vokner hun innen en time igjen. Mannen min kan jo ta henne av og til, men hva skal HAN gjøre da? Gå og bære på henne mens hun er våken?

Er det galt å tilby brystet hver gang hun vokner? Da sovner hun ihvertfall som regel igjen? Kommer det til å bedre seg UTEN noen form for tiltak? Har ikke lyst på noen "skrikemetode". Og jeg kan godt amme en til to ganger pr. natt, men ikke 5-6.

Dersom jeg ikke gir henne pupp før det har gått 4 timer (som helsesøster sa jeg skulle), hva skal jeg (eller mannen min) da gjøre? For hun vil jo da være våken. Eller vil hun forstå at det ikke er mat og få i løpet av noen netter? Og så sove rundt - eller klare seg med 1-2 måltider?

(Lege har sjekket henne - og han anbefalte bare skrikemetode og grøt.)

Slik som det er nå så får jeg lyst til å slutte og amme rett og slett. Har store problemer med søvnen selv også av dette her. Ligger våken selv om jeg er dødstrett. Vet jo at jeg snart må inn og amme. Ikke tid til hviling på dagen heller. Av og til har jeg gått turer med vogna for å få henne til å sove midt på natten.

Sliter også kraftig med bekkenløsning (satt i rullestol og gikk på krykker i mange uker etter fødselen). Fysioterapauten mener at disse harde nettene gjør at bekkenet mitt slett ikke får nok hvile.

Før lå hun med meg i senga, nå har vi lagt henne på eget rom, men når jeg ammer så sitter jeg i gjestesenga - og som regel så legger jeg henne midt i denne etter amming. Hun roer seg best når jeg ligger og koser litt med henne etter amming - eller hvis jeg skulle klare å bare gi henne tutt.

Ang. å sovne selv om kvelden - så har det skjedd av og til - men som regel så sovner hun ved puppen. Bør jeg ta kveldsstellet ETTER siste puppmåltid? Jeg tenker nok slik at det gjelder å stappe inn mest mulig rett før sengetid - så sover hun kanskje lenger. Har jo skikkelig kveldsrituale ellers. Men bør kanskje ta stellet til slutt - slik at hun er våken når jeg legger henne?

Hun er 4,5 mnd. (8 kg og 63,5 cm på 4 mnd. kontrollen). Har begynt med litt grøt på kvelden uten at jeg ser de STORE resultatene. Men så gir jeg ikke så mye heller ennå.

Stemmer det forresten at de blir tørstere om natten når de får grøt?

(Beklager litt rotete innlegg - er så trett!)

[tiliti]

Det at pupp kun er kult om natten er kjempevanlig i den alderen.

Om dagen bør du forsøke å amme på soverommet, mørkt og stille. Det bruker hjelpe, men ikke alltid. Jeg måtte holde henne litt til brystet av og til (IKKE tvang!!) så hun ikke skulle glippe av ren nysgjerrighet over et eller annet i denne fantastiske verden, for så å hyle til fordi hun ville jo ha puppen, men ikke hadde lært _konsekvens_ enda. Hun skjønte absolutt ikke hvorfor puppen spratt ut av munnen hennes da hun snudde seg.

Hun er så liten at jeg ville gitt henne all kosen uansett flaske eller ei, og melk; ikke vann når hun er så lita.

Jeg synes ikke det er noe galt i å tilby brystet hver gang hun våkner, tvert i mot synes jeg det er ypperlig. Iallefall så tidlig i livet og når ingenting annet tydeligvis nytter. Mannen din kan jo ev. gi henne flaske NOEN netter/ Noen av gangene en natt, samt kos.

Poenget er at du må leve i nuet, ikke i morgendagen. Ikke ta livet av deg i dag fordi hun kanskje kan bli vanskelig når hun blir eldre, for det kan hun kanskje uansett. Jeg tror ikke sansynligheten er noe større fra eller til om du stapper puppen inn i munnen hennes hele tiden eller ei.

En eller annen form for kontroll må mange barn ha for å droppe antallet nattmåltider, men det trenger overhodet ikke være noen skrikemetode. Om noen måneder holder det med å si nei, og trøste dem mens dem gråter. Roer seg mye fortere, og er ingen form for grusomhet.Masse kroppskontakt (Bh og teskjorte på).

Noen skrikemetode før 6 mnd alder er det normalt sett ikke noe poeng i. De skjønner ikke sammenhengen. Tar ingen lærdom av det. Om de blir stille er det bare fordi de har gitt opp håpet.

Jeg hadde gått for mer grøt, kanskje også flere måltider, og erstattet nattens første eller andre oppvåkning med Morsmelkserstatning/flaske.

Du skal _blåse_ i fremtiden. Akkurat nå handler det om å overleve (vet det høres dramatisk ut, men .. ) Jeg ville tatt kveldsstellet før siste amming (selvfølgelig, siden amming inneholder stoffer som virker avslappende på barnet, og selve ammingen virker avslappende /søvndyssende). Hva i all verden skulle være poenget med denne fine innretningen fra naturen sin side dersom du skulle vekke henne igjen før du la henne?!)

De blir neppe tørstere om natten av grøt, så lenge de får nok å drikke om dagen. Gi pupp før grøt, etter grøt og om du fremdeles er bekymret; noen teskjeer vann.

Jeg tror dette går bra dersom du klarer å fokusere på nåtiden i stedet for å ta alle mulige tidsepoker på én gang. Om 1,5-2 mnd har ting som regel roet seg betraktelig.

[K.P.]

Hei.

Jeg har tvillinger på samme alder og med den ene har jeg hatt omtrent samme opplevelse som du beskriver. Jeg tror at som i det andre svaret at barn i den aldern ikke skjønner hvorfor puppen plutselig blir borte når man snur hodet. Har også holdt henne fast litt forsiktig og ammer henne stort sett når hun er trøtt, da roer hun seg bedre. Og alltid i rolige, litt mørke omgivelser.

Jeg tror ellers at så små barn vet hva de trenger og spør kun etter det de trenger. Noen ganger kan det jo være vanskelig å tolke om det er kos eller mat de ønsker. Kos og kroppskontakt kan være like viktig og trenges like sårt. Skrikemetoder er noe som ikke hører hjemme noen steder på den alderen.

Angående nattesøvn tror jeg den beste hjelpen er å være der og trøste med en gang så barnet blir trygg på at noen alltid kommer. At hun ikke trenger å være usikker på om noen hører. Det har iallafall hjulpet meg. Prøvde etter råd fra helsestasjon og vente i fire timer, men det eneste du oppnår med det er jo å være våken å vente på at klokka skal gå isteden for å få sove i det minste den eller de to timene mellom. Ellers er det nok dessverre bare å prøve å holde ut. Jeg syns det er veldig greit å sove på samme rom, ikke i samme seng, men nær så man fort kan reagere og forhindre at katastrofealarmen starter for alvor.

Lykke til og tenk hvor kort tid der er og at det er et privilegium at være så etterspurt.

[Gjest Edel]

Hei.

Jeg har tvillinger på samme alder og med den ene har jeg hatt omtrent samme opplevelse som du beskriver. Jeg tror at som i det andre svaret at barn i den aldern ikke skjønner hvorfor puppen plutselig blir borte når man snur hodet. Har også holdt henne fast litt forsiktig og ammer henne stort sett når hun er trøtt, da roer hun seg bedre. Og alltid i rolige, litt mørke omgivelser.

Jeg tror ellers at så små barn vet hva de trenger og spør kun etter det de trenger. Noen ganger kan det jo være vanskelig å tolke om det er kos eller mat de ønsker. Kos og kroppskontakt kan være like viktig og trenges like sårt. Skrikemetoder er noe som ikke hører hjemme noen steder på den alderen.

Angående nattesøvn tror jeg den beste hjelpen er å være der og trøste med en gang så barnet blir trygg på at noen alltid kommer. At hun ikke trenger å være usikker på om noen hører. Det har iallafall hjulpet meg. Prøvde etter råd fra helsestasjon og vente i fire timer, men det eneste du oppnår med det er jo å være våken å vente på at klokka skal gå isteden for å få sove i det minste den eller de to timene mellom. Ellers er det nok dessverre bare å prøve å holde ut. Jeg syns det er veldig greit å sove på samme rom, ikke i samme seng, men nær så man fort kan reagere og forhindre at katastrofealarmen starter for alvor.

Lykke til og tenk hvor kort tid der er og at det er et privilegium at være så etterspurt.

Men vil det bli bedre helt av seg selv?

Og NÅR!!!!

[Ragnhild Alquist, Helsesøster]

Kjære Edel. Fra min praksis møter jeg ofte foreldre med lignende historier. Ammingene om dagen føles som en kamp.Det skal skje fort, samtidig som barnet utvikler en fantastisk sugeevne,slik at lengden på måltidet reduseres til få minutter.Oppmerksomheten til det som skjer rundt blir viktigere enn måltidet.Prøv å sett utdrivningsrefleksen igang ved å stryke, berøre brystene før du legger barnet til. Skift til det andre brystet når barnet blir urolig. Barn under et halvt år trenger nattmåltid hvis de gir uttrykk for det.De fleste barn har perioder hvor de våkner og krever mat oftere. Å vende barnet til å finne søvnen i egen seng er en god start. Se om du kan endre på rekkefølge av rutiner om kvelden slik at barnet legges våken ned i sengen. Å starte med grøt om kvelden, gir ofte falske forhåpninger om en god natt søvn. Noen barn blir mere urolig av grøt,noe nytt som tarmen skal venne seg til.Prøv å gi eventuellt tidliger på ettermiddagen. Det er summen av matinntak pr. døgn som teller. Noen velger å gå i et annet rom, skjermer for lys, lyd og bevegelser under amming.Har man flere barn er ikke det så lett! Se hva som er mulig. Det er ikke galt å gi barnet ofte, som du sier er det mye kos og kontakt også. Se hvordan du kan gjøre det på den enkleste måten for deg. Flott at pappa stiller opp å trøster og roer.Han lukter ikke morsmelk!Hva med å innhente litt nattesøvn med å pumpe deg om dagen og far gir morsmelk på flaske en natt innimellom? Det anbefales ikke å gi vann til spebarn det første halve året. Noen mødre vekker også barnet for å amme like før de selv går til sengs, for å få sove lengre. Har du noen som kan avlaste deg med den eldste om dagen, slik at du kan hvile deg sammen med minsten for å innhente noe søvn? Å ta en samtale med mannen,enes om mulige endringer og sette en frist, synes nyttig for noen i en tung periode.

[K.P.]

Men vil det bli bedre helt av seg selv?

Og NÅR!!!!

Mine tvillinger er nå snart sju måneder og jeg gir de en del grøt på kvelden. Opplever å få sove i fire timer i strekk for første gang på meget lenge. Fantastisk. Dette har skjedd helt av seg selv og jeg tror av at jeg har vært konsekvent i å trøste fort. Nå ammer jeg to ganger mellom åtte og åtte. Ellers holder det med at jeg legger en hånd oppi sengen til hun ene som våkner oftest, så sovner hun igjen.

Å amme på dagen begynner også å gå mye bedre. Jeg tror de begynner å skjønne at man må snu seg og beholde puppen i munnen for å få mat, og når sulten da blir tilstrekkelig er det lettere å holde konsentrasjonen. Jeg føler ihvertfall, og jeg tror det er vanlig, at når de blir seks måneder og man begynner med litt annen mat at tilværelsen blir litt enklere.

Dette høres sikkert enkelt og greit ut og det er absolutt ikke alle netter som er like deilige, men ting blir bedre. Og hvis man tross alt skal tenke fremover så tenk så kort tid det egentlig dreier seg om.

Jeg tror dessuten at på lang sikt har man igjen for at man tar seg bryet med å gi en trygg og harmonisk start med ubegrenset med pupp og kroppskontakt. Jeg tror steget fra puppen vil bli lettere da, men det vil jo fremtiden vise...

Snart er det gått en måned til... og det blir bedre.