Bare for ordens skyld...

[TRISTIAN]

...jeg syns ikke vi skal henfalle til å "gradere" hverandres depresjoner etter hvilke medisiner/behandlingsformer hver enkelt velger å bruke....

Det kommer det ikke noe godt ut av.

Vi mennesker er bare forskjellige, og takler forskjellige ting på forskjellige måter.

Så enkelt er det.

Selv går jeg nå "naturstien" og kjører hardt på selvdisiplin og satser sterkt på å holde meg aktiv.

Var forøvrig i slalåmbakken i går, for første gang på mange år...:-)

Dèt er terapi, det!

Men det betyr IKKE at det ikke ligger en og annen selvmordstanke og lurer seg fram innimellom...

Så hvor deprimert er JEG?

[goliane]

Du spør om hvor deprimert du er.

Du er iallfall deprimert nok til at det er plagsomt!

Men jeg syns du finner gode måter å prøve å få bukt med depresjonen på. Jeg tror også på naturmetoden. Har også tro på trim- metoden.

Det slår meg at du sikkert har en sorgreaksjon. Har du ikke opplevd et samlivsbrudd? Det kan være tyngre å takle enn et dødsfall.

Når noen dør, kan en sørge. En får mye trøst og sympati.

Når noen går sin vei, blandes mange følelser inn i sorgen over at den som har gått er "borte", blant annet sinne, skuffelse og følelsen av å ha blitt vraket.Det går også ut over selvfølelsen.

Klart en blir deprimert.

Grader av depresjon?

En kan vel bare føle sin egen og ikke andres.