Er det feil av meg

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg venter barn om to mnd. og dette gleder jeg meg enormt til siden vi mistet vårt forrige i dødfødsel, men jeg får så dårlig samvittighet når jeg gleder meg overfor den lille jenta vi mistet, det blir jo ikke noe erstatning for henne men allikevel er samvittigheten svart. er dette vanlig vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Takknemlig for svar

[eam]

Nei og nei det er ikke feil - du bærer et liv som fortjener at mammaen gleder seg så mye som mulig. Ingen bør bli født uten at mamma og pappa venter med lengsel.

Jeg synes du kan være stolt jeg som tør å slippe gleden løs !

[laban]

Jeg tror det er svært vanlig med blandede følelser og forskjellige typer kvaler i slike situasjoner. Men det er ikke galt å glede seg over den nye babyen. Det tjener ingen at et slikt tap tar fra deg all glede og forventning for resten av livet.

Mange som har mistet sitt første barn har skrevet her om hvordan de føler det etter at de senere har fått en ny baby og alt har gått bra. Et fellestrekk er at man er glad og lykkelig, men også at man da får en dypere forståelse for hva man egentlig mistet den første gangen. Så jeg synes ikke du skal tenke på at datteren din vil bli skjøvet i bakgrunnen - hun kommer alltid til å ha en viktig plass i livet ditt.

Her er link til et dikt som heter "A different child":

http://webhome.idirect.com/~pandora1sama/diffrent.html

[Estelle]

Kjære deg

Jeg er helt enig med de to andre som har svart. Gled deg over barnet som snart skal komme. Det blir en flott tid snart. Og dette er et nytt barn som fortjener at dere gleder dere over det. Det betyr jo ikke at dere glemmer den babyen dere mistet og som dere alltid kommer til å savne.

Estelle

[Anitalor]

Hei!

Kjenner meg så godt igjen i innlegget ditt. Mistet selv en datter i dødfødsel når jeg var nitten år og trodde aldri at jeg skulle komme over det eller få flere barn. Noen år senere ble jeg gravid igjen og da slet jeg virkelig med flere tanker og følelser rundt det hele. Tilslutt så kom jeg vel frem til et punkt hvor jeg bare måtte finne en balanse mellom det å ha skyldfølelse og lykken over det nye barnet. Jeg syns selv jeg klarte det bra, og i dag har Andreas på fire fått en lillebror som er fire måneder. Gi deg selv lov til å ha de følesene du har og ikke skam deg over dem! Det er helt normalt. Det er en del av bearbeidelsen rundt det å ha fått et dødfødt barn.

Lykke til videre!!