Mistet jobben

[Gjest Annonym nå]

I bedriften min mann jobber i har de hatt kraftige innskjæringer som fører til at han mister jobben der. Innen hans fagfelt er det ikke lett å få ny jobb og han har en avtale nå om at han slipper å møte på arbeid i oppsigelsestiden. Denne tiden er det meningen han skal bruke på å finne seg ny jobb. Å bli sagt opp på denne måten har nok gått inn på han og jeg føler at jeg hele tiden må "presse" han til å lese stillingsannonser og sende søknader. Så langt har han ikke fått ny jobb. Økonømisk er det ikke noe problem da han fremdeles får lønn fra den gamle jobben - og på papiret er han ansatt der en stund til. Men vil det virke negativt at han har gått hjemme på denne måten?

Søknaden vår er hos BUFA og vi har ikke meldt fra om dette enda. Vi håpet at vi kunne melde fra om at han har ny jobb samtidig, men jeg tror mindre og mindre på det.

Hva blir i såfall konsekvensen hvis han kanskje går arbeidsledig en liten stund?

Er det viktig å ha arbeid slik at han heller bør få noe enn å være "kresen" på det? Økonomisk kommer vi enda ikke til å få noen forandringer før til høsten pga "sluttpakke" han får utbetalt etter oppsigelsestiden.

Takknemlig for råd og gjerne tips om hvordan jeg kan motivere han for jobbsøkingen :-)

[Gjest ikke undertegnet]

Vi var i nesten samme situasjon som dere da vi skulle starte adopsjonsprosessen. Nedskjæringer på jobben til mannen og han stod for tur til å miste jobben. Jeg ringte til både AF og Bufa og det slo ikke positivt ut. Selv om det økonomiske ikke var noe problem, så var beskjeden jeg fikk " det er det som arbeidsløshet gjør med et menneske " Hvordan min mann ville reagere på å gå hjemme over lengre tid o.s.v. Så beskjeden jeg fikk var og vente til mannen hadde funnet seg jobb og begynne prosessen da. Det er harde bud, men vi må jo bare følge de lover og regler som er gitt. I ditt tilfelle tror jeg at jeg hadde ventet litt før dere ga beskjed, og så må jo mannen din ut og søke jobb " fort og gale " med tanke på barnet som venter.

Ønsker dere lykke til og håper det ordner seg til det beste for dere.

[Mamta]

Først og fremst vil jeg si at dere i alle fall kan vente og se an situasjonen litt før dere går til drastiske skritt, all den tid din mann fremdeles er ansatt i bedriften en stund fremover.

Så må det nok også sies at det fra et giverlands synspunkt kanskje vil bli sett annerledes på det dersom det er den mannlige parten som blir arbeidsledig enn om det hadde vært kvinnen. Mannen blir oftest sett på som hovedforsørgeren i familien.

Av den grunn bør du nok gjøre alt du kan for å motivere din mann til å søke - og ta - ethvert passende arbeide i denne fasen. I mange giverland er det å ha arbeid det samme som en trygg økonomisk fremtid.

At arbeidsledighet kan tære på både krefter, humør og tiltakslyst, er det ingen tvil om. Og det å bli sagt opp på en slik måte, kan gjøre mye med selvtilliten til et menneske. Derfor er det nok all grunn til å motivere mannen din til å søke nye jobber. Evt. ta et kurs mens han har anledning til det, for om mulig å være enda bedre kvalifisert til å ta nytt arbeide.

Hvis ingenting annet nytter, så kan du jo sette saken litt på spissen og si at det er deres fremtidige barn det gjelder. Altså et være eller ikke være mht. å bli en større familie. Du vet; "Av nød lærer naken kvinne å spinne..."

Tror du det kan ha noe for seg?

Ønsker dere i alle fall lykke til fremover og krysser fingrene for at det lykkes deg å motivere mannen din og at han lykkes i å finne et nytt arbeide.

Hilsen fra

[Gjest litchi]

Heisann !

Så lenge mannen din har sluttpakke, har han i praksis jobb. Sånn ser i alle fall arbeidskontoret på det - man får (naturlig nok) ikke arbeidsledighetstrygd før "pakkeperioden" er over, og det er først da de eventuelle praktiske konsekvensene slår inn (svekket økonomisk trygghet osv). Så jeg synes ikke det er noen grunn til å melde fra før det viser seg at han står uten jobb til høsten, og det er slett ikke sikkert !!

Når det gjelder andre råd, så var jeg arbeidsledig i over ett år på 90-tallet. Det er en påkjenning, men det KOMMER til å ordne seg. Det sier statistikken, og det må du "dunke" inn i hodet på din mann. Ellers erfarte jeg at følgende overlevelsestriks hjalp meg:

Frisk luft og fysisk aktivitet. En tur ut hver dag gjør underverker for humøret, og man er priviligert som endelig har sjangsen til å benytte naturen når den ikke er stappfull i helgene.

Nok søvn ! Ikke fall for fristelsen å snu døgnet fullstendig, det gir ingen positive effekter verken på helse eller humør, og følelsen av å være "utenfor samfunnet" øker av å ikke ha en normal døgnrytme.

Bevar kontakt med GODE venner og familie. Veldig viktig, men aksepter evt. at mer perifere sosiale relasjoner trappes ned ei stund, dersom det blir for vanskelig.

Ta enhver jobb som byr seg, og som økonomisk er mulig å leve av ! For dere vil det løse problemet i forhold til adopsjonen, og gjør uansett underverker for selvtilliten, selv om man er overkvalifisert. Dessuten er det mye lettere å få ny jobb når man ikke er desperat !

Gjør hyggelige ting som ikke er mulig når man er i jobb: kino midt på dagen, reis på hytta midt i uken, spis god frokost på kafe, les bokyllas uleste bøker, lær et nytt språk..... Lag et "koldtbord" av aktiviteter ut i fra interesser, sånn at tida ikke bare skilr bort i tv og sånn. Den økonomiske utryggheten føles enorm når man mister jobb, men det er viktig å ikke kutte ut all kos, likevel.

Og naturligvis: SØK JOBB. Noen arbeidsgivere sponser jobbsøkerkurs, og det er ikke dumt å ta med seg et sånt dersom det er ei stund siden sist man var på jobbsøk. Evt. ta kontakt med en på egen hånd, dersom økonomien tillater det. Ellers: kartlegg egen kompetanse og sterke sider, de er der selv om man ikke har jobb et øyeblikk, les aviser og søk jobber derfra, kontakt vikarbyrå og rekrutteringsfirma, kartlegg arbeidsgivere det kan være interessant å jobbe hos, ring, send presentasjonsbrev, og ring igjen,(men ikke mas...) kartlegg eget nettverk, og muligheter i forbindelse med det, finn en fortrolig venn og øv på intervjusituasjonen.

Skjønner at mannen din ennå ikke er overmoden for å finne ny jobb, jeg ville gitt ham en sørgerperiode på noen uker, men hele tiden hamret inn at det kommer til å ordne seg. Også prøvd å motivere til de andre aktivitetene overfor, da tror jeg jobbsøk etterhvert kommer av seg selv.

Lykke til !

[Tiger+Slange+Okse+?]

Du har allerede fått mange gode råd. Jeg vil presisere det med at det er det ledighet gjør med noen som er poenget (Bufa osv). Det er riktig.Dere er priviligerte i forhold til meg, jeg har egentlig vært uten jobb i mesteparten av den siste A-prosessen. Vi valgte å ikke si fra (derfor uten nic nå) egentlig har jeg formellt dårlig samvittighet for det. Men jeg hadde vært langt mer ute å kjøre om jeg hadd blitt fratatt gleden av å vente på ett barn til i tilegg. Det holdt meg oppe. Nå er det lenge siden vi hentet barnet, jeg er fremdeles uten jobb, men studerer og søker jobb samtidig. Har for første gang på lenge et svakt håp om at ting vil bedre seg på jobbfronten.

Skal du spise en elefant (få deg ny jobb), er det lurt å ta en bit av gangen. Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å prøve å forstå din manns reaksjoner på det å miste jobben (uten at det blir en sovepute, "jeg forstår at dette er tøft for deg, det er detfor meg også, men vi må gjøre noe for å løse problemet), og så prøve å bistå i søkeprosessen, les annonsene sjøl, og finn jobber som kanskje kunne vært aktuelle, det kan være lurt å spre tyktet om jobb-jakt i venneflokken - det kan åpne dører man ikke vet at er der. Det er en strategi jeg ikke klarte og som jeg ikke fikk hjelp til (det hadde jeg ønsket men...) - men jeg vet at det kan bære frukter. Det er pinlig å gå uten jobb i vårt samfunn, vi skammer oss, og derfor greier vi ikke holde de sosiale nettverkene oppe - vi blir gående aleine med "skammen" og deppe!!!!Prøve å hjelpe han med søknader, CV ol. Det trenger i allefall jeg hjelp til, det er mye enklere å se seg sjøl utenfra (med potensielle nye arbeidsgiveres øyne) med litt hjelp.

Å fylle ledig tid med noe positivt er også viktig, alternativet er jo å deppe seg enda lengre ned, og det er ikke OK hverken for han eller deg.

Du må såklart sjøl vurdere hvilke tips som er brukbare. Uansett ønsker jeg dere lyke til i denne ubehagelige fasen, og vent i lengste laget med å si fra..... Jeg hadde i allefall ikke sakt noenting om papirene allerede var sendt til utlandet.

Alle gode ønsker i jobb-jakten fra ei som også jakter på jobb.

[mathilde -]

Ville bare si at vi ble BUFA-godkjent se.v om min mann var arbeidssøkende (etter å ha vært under utdanning en periode).

Som Colombiasøkere er vi nylig godkjent mens mannen min har et kortere vikariat.

[Gjest @nonymus]

Den ene av partene hos oss er/ har også vært helt/ delvis arbeidsledig, noe som var beskrevet og begrunnet i sosialrapporten. Vi ble godkjent. Så jeg tror ikke dere trenger å se så mørket på situasjonen foreløpig. Ting kan jo fort endre seg i løpet av prosessen.

[Gjest Fremdeles annonym]

Tusen takk for alle svarene!

Jeg er vel kanskje litt naiv,men jeg går i den tro at hvis en vil ha jobb så får en det... Det er godt å høre at andre har opplevd lignende ting og høre om deres erfaringer. Det hjelper meg til å forstå at dette ikke er det værste som kan skje, og at det er ulike måter å takle dette på. Jeg håper og at deres svar nå kan hjelpe meg å forstå en del av min manns frustrasjoner og "presse" han på en positiv måte. Tusen takk for svarene dere har gitt meg. Jeg skal bruke rådene deres med omhu :-)