Gutter fra Kina

[Gjest Balooba]

Tror nesten ikke det jeg leser. Må blunke ett par ganger ekstra. Hva vet Du om adoptanters grunner for å velge kina som land.Det kan være mange andre årsaker som f.eks

svært ryddige forhold der i selve prossesen, , ikke strenge aldersgrenser på foreldre osv

Skal ha meg frabedt at noen påstår at de fleste kinaadoptanter adopterer derfra for å få ei jente.

Du skrev sikkert dette for å provosere noe du jo har klart

Jammen, jammen jammen! Denne informasjonen er jo sendt ut til Kina-søkere fra AF! Vet ikke AF hva slags signaler de får fra søkerne sine. Er det det du mener?

[bart1365380352]

Jammen, jammen jammen! Denne informasjonen er jo sendt ut til Kina-søkere fra AF! Vet ikke AF hva slags signaler de får fra søkerne sine. Er det det du mener?

Har ikke selv lest statusrapporten fra AF men kan ikke skjønne annet enn at noen må være feilsitert. Brukte selv en annen forening og slik info har ikke vi fått.

På en tildelingsrunde fra kina gjennom vår forening kom det 13 jenter og 3 gutter, leste ingen steder at noen har vært misfornøyd bare muligens overrasket. Synes det høres veldig merkelig ut og det er ikke til å komme fra at sjokkert skjærte de fleste kinaadoptanter over en kam.Kjenner mange som har adoptert fra kina og , så vidt jeg vet så var det ikke på grunn av at de ønsket ei jente. PÅ grunn av vår alder var det kun kina som var aktuell og det er jeg kjempeglad for i dag da vi har verdens nyyydeligste jente. Har en egenfødt gutt på 8 og visste det var en gutt før han ble født men hadde ikke lyst til å returnere han for det

Nei huff dette ble langt forstår ikke hvordan jeg kunne engasjere meg slik sikkert fordi man følte seg urettferdig satt i bås som "guttehater"

[rao]

Hmm- kan ikke akkurat si at jeg kjenner meg igjen i det du skriver her.....

Vi har adoptert en nydelig liten jente fra Kina, og er selvfølgelig utrolig takknemlige for at vi fikk nettop henne.MEN dersom vi hadde fått en liten Kinagutt i stedet ville vi ABSOLUTT ikke ha blitt skuffet !! Snarere heller ville vi ha følt oss veldig priviligerte ).

Misforstå meg nå ikke da- ville jo selvfølgelig ikke ha byttet ut lillemor med noen i hele verden, altså ).

Vennlig hilsen

[hix]

Det er en egenskap hos mennesker at vi danner oss forestillinger, bilder, av alt rundt oss. Vi skaper oss fortløpende forestillinger om både fortiden og fremtiden (I noen sammenhenger kaller man dette for fordommer). De som med hånden på hjertet mener at de ikke er underlagt denne mekanismen bør sjekke pulsen, for dette er en helt grunnleggende egenskap ved alle levende mennesker. Det ville være er fullstendig unormalt å ikke danne seg indre bilder av tilværelsen etter at man har fått et barn i huset. Bestemødrene får fart på strikkepinnene og vi løper ut og handler leker og barneklær. For et land som Kina synes jeg ikke det er det minste rart at disse forventningene og forestillingene som vokser opp inni oss inneholder ei lita jente. Jeg vil tro at alle som adopterer fra Kina er veldig mentalt forberedt på at de kommer til å få nettopp ei jente. Det som skjer når man da mot alle odds får tildelt en gutt er at man til en viss grad må forkaste en del av de forestillingene man har gjort seg for å tegne om hele fremtidsbildet sitt. Man må igjennom en slags mental omstillingsprosess. Mennesker liker ikke å omstille seg. Det er noe utrygt over det. Frykten for å måtte omstille seg gir grunnlag for tanker som "Bare det ikke blir en gutt". Skulle så skje, så oppstår lett kortvarige følelser som skuffelse og endog sorg. Ikke fordi det var så traurig å få en gutt, men fordi man har et omstillingsarbeid å gjøre i seg selv. Det er ikke lurt å fortrenge eller skamme seg over disse følelsene bare fordi de ikke er politisk korrekte. Etter en stund vil bildet være tegnet om, og da kunne man ikke tenke seg å bytte tilbake. Man er sjeleglad for at det ble akkurat den gutten man fikk.

Jeg synes ingen Kinaadoptanter skal føle seg det minste mindreverdige fordi de opplever det som truende at det kan komme til å bli en gutt. Selv har jeg adoptert en nydelig sønn fra Cali og jeg er nå mentalt innstilt på at vi kommer til å få tildelt ei jente fra samme sted. Skulle det vise seg at vi får tildelt en gutt fra Bogotá vet jeg at jeg i et kort øyeblikk vil bli skuffet. Men jeg vet også at det tar kort tid å venne seg til tanken, og at jeg etter en liten stund vil være sjeleglad for at det ikke ble den lille jenta fra Cali, men en nydelig sønn fra Bogotá.

Til sjokkert vil jeg si at du legger for dagen en ganske stor grad av sneversyn og en intoleranse.

[DimSum]

Det kom såpass mye pepper på dette innlegget, at jeg kan ikke dy meg:

Også jeg har hørt konkrete historier fra tidligere år om folk som fikk tildelt en gutt og som måtte ha dagesvis i tenkeboksen for å akseptere forespørselen.

Det kan nok være farlig å kjøre seg for fast i ideen om at man får en jente. Det kan også virke støtende på folk at noen må bruke så lang tid på å akseptere et friskt barn.

Ideelt sett skulle ethvert barn vært velkomment, og mitt inntrykk er at dette er den holdningen de aller fleste har. Men også adoptivforeldre er forskjellige, og det blir vanskelig å plassere oss alle i den samme båsen ..

[bart1365380352]

Det er en egenskap hos mennesker at vi danner oss forestillinger, bilder, av alt rundt oss. Vi skaper oss fortløpende forestillinger om både fortiden og fremtiden (I noen sammenhenger kaller man dette for fordommer). De som med hånden på hjertet mener at de ikke er underlagt denne mekanismen bør sjekke pulsen, for dette er en helt grunnleggende egenskap ved alle levende mennesker. Det ville være er fullstendig unormalt å ikke danne seg indre bilder av tilværelsen etter at man har fått et barn i huset. Bestemødrene får fart på strikkepinnene og vi løper ut og handler leker og barneklær. For et land som Kina synes jeg ikke det er det minste rart at disse forventningene og forestillingene som vokser opp inni oss inneholder ei lita jente. Jeg vil tro at alle som adopterer fra Kina er veldig mentalt forberedt på at de kommer til å få nettopp ei jente. Det som skjer når man da mot alle odds får tildelt en gutt er at man til en viss grad må forkaste en del av de forestillingene man har gjort seg for å tegne om hele fremtidsbildet sitt. Man må igjennom en slags mental omstillingsprosess. Mennesker liker ikke å omstille seg. Det er noe utrygt over det. Frykten for å måtte omstille seg gir grunnlag for tanker som "Bare det ikke blir en gutt". Skulle så skje, så oppstår lett kortvarige følelser som skuffelse og endog sorg. Ikke fordi det var så traurig å få en gutt, men fordi man har et omstillingsarbeid å gjøre i seg selv. Det er ikke lurt å fortrenge eller skamme seg over disse følelsene bare fordi de ikke er politisk korrekte. Etter en stund vil bildet være tegnet om, og da kunne man ikke tenke seg å bytte tilbake. Man er sjeleglad for at det ble akkurat den gutten man fikk.

Jeg synes ingen Kinaadoptanter skal føle seg det minste mindreverdige fordi de opplever det som truende at det kan komme til å bli en gutt. Selv har jeg adoptert en nydelig sønn fra Cali og jeg er nå mentalt innstilt på at vi kommer til å få tildelt ei jente fra samme sted. Skulle det vise seg at vi får tildelt en gutt fra Bogotá vet jeg at jeg i et kort øyeblikk vil bli skuffet. Men jeg vet også at det tar kort tid å venne seg til tanken, og at jeg etter en liten stund vil være sjeleglad for at det ikke ble den lille jenta fra Cali, men en nydelig sønn fra Bogotá.

Til sjokkert vil jeg si at du legger for dagen en ganske stor grad av sneversyn og en intoleranse.

Godt skrevet hix, må tenke på at da jeg gikk gravid med min sønn på 8 fikk jeg etter en ultralyd beskjed om at det mest sannsynlig var ei jente.

Noen uker etterpå var jeg på ny ultralyd og da sa jeg til legen at jeg skulle ut og kjøpe en nyyydelig kjole som jeg hadde sett på lindex.

Da smilte hun lurt og sa at hun syns jeg skulle vente med kjolen for det hun så tydet på at jeg ikke trengte kjøpe den. Jeg ble selvsagt overrasket og måtte omstille meg mentalt men da det var gjort begynte jeg å kjøpe blått. Har nå ei jente fra kina og ville blitt overrasket hvis jeg hadde fått en gutt, men velkomment ville det vært uansett.

Lykke til med neste tildeling.

[Gjest kinamamsen]

Det er en egenskap hos mennesker at vi danner oss forestillinger, bilder, av alt rundt oss. Vi skaper oss fortløpende forestillinger om både fortiden og fremtiden (I noen sammenhenger kaller man dette for fordommer). De som med hånden på hjertet mener at de ikke er underlagt denne mekanismen bør sjekke pulsen, for dette er en helt grunnleggende egenskap ved alle levende mennesker. Det ville være er fullstendig unormalt å ikke danne seg indre bilder av tilværelsen etter at man har fått et barn i huset. Bestemødrene får fart på strikkepinnene og vi løper ut og handler leker og barneklær. For et land som Kina synes jeg ikke det er det minste rart at disse forventningene og forestillingene som vokser opp inni oss inneholder ei lita jente. Jeg vil tro at alle som adopterer fra Kina er veldig mentalt forberedt på at de kommer til å få nettopp ei jente. Det som skjer når man da mot alle odds får tildelt en gutt er at man til en viss grad må forkaste en del av de forestillingene man har gjort seg for å tegne om hele fremtidsbildet sitt. Man må igjennom en slags mental omstillingsprosess. Mennesker liker ikke å omstille seg. Det er noe utrygt over det. Frykten for å måtte omstille seg gir grunnlag for tanker som "Bare det ikke blir en gutt". Skulle så skje, så oppstår lett kortvarige følelser som skuffelse og endog sorg. Ikke fordi det var så traurig å få en gutt, men fordi man har et omstillingsarbeid å gjøre i seg selv. Det er ikke lurt å fortrenge eller skamme seg over disse følelsene bare fordi de ikke er politisk korrekte. Etter en stund vil bildet være tegnet om, og da kunne man ikke tenke seg å bytte tilbake. Man er sjeleglad for at det ble akkurat den gutten man fikk.

Jeg synes ingen Kinaadoptanter skal føle seg det minste mindreverdige fordi de opplever det som truende at det kan komme til å bli en gutt. Selv har jeg adoptert en nydelig sønn fra Cali og jeg er nå mentalt innstilt på at vi kommer til å få tildelt ei jente fra samme sted. Skulle det vise seg at vi får tildelt en gutt fra Bogotá vet jeg at jeg i et kort øyeblikk vil bli skuffet. Men jeg vet også at det tar kort tid å venne seg til tanken, og at jeg etter en liten stund vil være sjeleglad for at det ikke ble den lille jenta fra Cali, men en nydelig sønn fra Bogotá.

Til sjokkert vil jeg si at du legger for dagen en ganske stor grad av sneversyn og en intoleranse.

.