Valg man har og tar

[Gjest ikke undertegnet]

Sitter og leser 'sjokkert' sitt inlegg om gutter ifra Kina. Jeg undres på hvorfor det skulle være at så usmakelig ønske å ha ønske om jente fremfor en gutt?

Kanskje den som utferdiget nevnte rapport formulerte seg uheldig? Det foreligger forøvrig rapporter som tilsier at borimot åtti prosent av adoptivsøkere ønsker jenter i de land hvor man faktisk bestemmer selv om man skal adoptere jente eller gutt. Jeg tror nok det er et forsvinnende lite fåtall som takker nei ved tildeling av gutt dersom de i utgangspunktet ønsket jente. Men hva er egentlig feil med å ha ønsker? Å adoptere er ikke det samme som å føde barn. Jeg tenker på at man i praksis velger både hudfarge, alder og helsetilstans på sine barn når man adopterer? Er ikke dette mer forkastelig enn å ønske et kjønn fremfor et annet? Jeg tror det er lettere å finne foreldre til en frisk guttebaby enn ei jente på tre år med korrigerbart handicap. Hvor mange stiller seg åpne for barn med korrigerbart handicap? Hvor mange stiller seg åpne for barn over babystadiet?

[Gjest Viola]

Jeg ville ha sagt ja uansett om det var gutt eller pike :-)

Vi er i 'prosess' nr 2, og denne gangen har jeg måttet omstille hjernen litt, og tenker mer på at jeg kanskje får en sønn snart :-) (Har begynt å spare på litt gutteklær, og klær som passer til begge kjønn.)

Ved første gangs adopsjon ville jeg ha blitt ganske overrasket hvis jeg (vi) var blitt tildelt en gutt, og jeg ville blitt overrasket hvis vi hadde blitt foreldre til et barn under året. Under hele prosessen tenkte jeg på en pike nærmere 2 år :-)

Vi fikk en pike, som var 13 måneder ved tildeling. Verdens flotteste pike, på alle måter :-)

Noen som kjenner seg igjen?

ps. Vi har vel alle våre tanker og forventninger om/rundt barnet og selve prosessen forut for adopsjonen. Jeg synes ikke vi skal ta fra hverandre dette. Foreldre til biologisk fødte barn har da også slike tanker/ønsker om kjønn. Dersom kjønnet viser seg å være noe annet enn det man innerst inne forventet, tror jeg de aller fleste klarer å venne seg til tanken, - og gjør det aller beste for barnet.

Hva så med våre egne foreldre (besteforeldregenerasjonen) som uttaler at 'nei jenter er noe slit!!', 'Bare mas med de.' 'Jeg er glad jeg bare har fått gutter' osv.

..og så mistet jeg 'tråden' :-)

[leenie]

Det er forkastelig at man skal kunne velge noe som helst, utover det å velge å få barnet. De fleste ville reagere på det i forbindelse med kloning/genmanipulering, men det er altså mer spiselig i forbindelse med adopsjon.

Hadde det vært mye verre å adoptere, om man ikke kunne velge hverken land, aldersgruppe, handikap/ikke handikap osv? Hadde mange av dere adoptanter valgt å ikke adoptere da?

Hvorfor? Er det ikke først og fremst et barn dere ønsker dere da? Å bli foreldre? Og om noen av dere tenker dere at det er en fin mulighet til å gi et barn et bedre liv, er det ikke da samme hvilket barn det dreier seg om? Eller?

[Tiger+Slange+Okse+?]

Det er forkastelig at man skal kunne velge noe som helst, utover det å velge å få barnet. De fleste ville reagere på det i forbindelse med kloning/genmanipulering, men det er altså mer spiselig i forbindelse med adopsjon.

Hadde det vært mye verre å adoptere, om man ikke kunne velge hverken land, aldersgruppe, handikap/ikke handikap osv? Hadde mange av dere adoptanter valgt å ikke adoptere da?

Hvorfor? Er det ikke først og fremst et barn dere ønsker dere da? Å bli foreldre? Og om noen av dere tenker dere at det er en fin mulighet til å gi et barn et bedre liv, er det ikke da samme hvilket barn det dreier seg om? Eller?

Jeg yns uansett det ikke er spiselig å "bestille" kjønn, alder, frisk osv. Reglene i Norge er greie slik sett syns jeg. Vi kan formellt ikke ønske oss mindre enn 2 år.

Men vi som adopterer er som blivende foreldre flest, vi ønsker kanskje ett bestemt kjønn (og det må vi få lov til å være ærlige på), og jeg har aldri hørt om noen gravide som har sakt at de ønsker et sykt barn. Uansett fødsel eller adopsjon, så VET vi ikke hva vi får. Masse lyter/skader kan ikke oppdages før henting, og desuten reagerer barn individuellt på sine historier og ingen vet hvilke reaksjoner som kommer, eller når. Dette må vi som adopterer være var på, ikke overdramatisere og ikke bagatelisere. I våre prosesser fikk jeg intrykk av at det ikke var bare bare å få godkjenning for barn med helseanmerkinger, det er altså ikke bare opp til oss som søker å si "jeg kaster meg ut i det og tar det jeg får". Det vurderer sosialkontoret/de som skriver raporten. Hensikten er at adopsjonen skal være til barnets beste. Jeg tror nå at mange flere barn med med helse ett eller annet, kunne blitt adoptert ut, mange adoptivforeldre kunne fint ha vokst inn i en slik oppgave også. Sosialkontorets vurderinger er kanskje viktige, men de er ummulig å få rikge i 100% av sakene.

Valg av land er en gjensidig prosess, nesten. Alle land har sine regler, og vi som adopterer styres av de reglene og av køene i de ulike land osv.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ønsket meg en jente da vi fikk vår første (men det var ikke grunnen til at vi adopterte fra Kina), jeg var spent før tildeling, spent på både alder og kjønn. Da vi hadde fått den første jenten vår og ventet på barn nr to, tenkte vi ikke tanken på å bytte land, Kina var "vårt" land. Jeg var like spent da, men da statistikken er som den er, så hadde vi nok fått skjokk om vi hadde fått en gutt, vi forventet å få en jente til - men vi snakket om at det kunne bli gutt for en vet jo aldri. Hadde vi vært skuffet om vi hadde fått gutt(er) - NEI. Kanskje jeg heller hadde følt meg spesiell/priviligert med en av de få guttene fra Kina??? Vårt ønske er oppfylt, vi ville ha barn, og ikke enebarn, og det har vi. Vi er evig taknemmlige for de flotte prinsessene vi får lov til å være mammaen og pappaen til. Tror de fleste her på forum som har hentet barn, og venter på barn er enig.

Men vi må også få lov til å være ærlige på at vi ønsker oss friske barn, og noen har også ønsker mhp kjønn, men vi får heldigvis ikke lov til å frembringe de ønskene (kjønn)til land som adopterer ut barn.

[Gjest Viola]

Det er forkastelig at man skal kunne velge noe som helst, utover det å velge å få barnet. De fleste ville reagere på det i forbindelse med kloning/genmanipulering, men det er altså mer spiselig i forbindelse med adopsjon.

Hadde det vært mye verre å adoptere, om man ikke kunne velge hverken land, aldersgruppe, handikap/ikke handikap osv? Hadde mange av dere adoptanter valgt å ikke adoptere da?

Hvorfor? Er det ikke først og fremst et barn dere ønsker dere da? Å bli foreldre? Og om noen av dere tenker dere at det er en fin mulighet til å gi et barn et bedre liv, er det ikke da samme hvilket barn det dreier seg om? Eller?

Jeg tror bruk av ordet 'valg'/'velge' blir litt feil her, ihvertfall i mine ører :-)

Jeg har adoptert en pike fra Kina, og jeg 'valgte' ikke kjønn, - det lar seg ikke gjøre når du adopterer fra Kina. Jeg 'valgte' ikke alderen hennes heller, da jeg var godkjent i SUAK for aldersgruppen 0-4.Jeg hadde ikke noe ønske om å få en baby :-) Til slutt må jeg si at jeg 'valgte' ikke land heller, - det var Kina som ble landet for oss pga mange begrensninger/regler satt av myndighetene i landene du har anledning å søke om forhåndsgodkjenning om adopsjon fra.

For min del var det i sin tid 'rart' å tenke på at jeg skulle få et barn med en annen etnisk bakgrunn enn min egen, men alt dette er en prosess, for nå ser jeg det ikke lenger :-) Det betød ikke noe for meg hvilken verdensdel barnet skulle komme fra, for det var mamma jeg ønsket å bli, morsrollen har jeg 'valgt' meg. DET er sikkert og visst mitt valg. En utfordrende OG spennende rolle, - og selvvalgt :-)

Min datter betyr alt for meg, og jeg er bare SÅ glad, lykkelig og stolt over at jeg og min mann ble 'valgt' ut til å være hennes foreldre (Som kjent velges foreldre til barnet).

Vennelig hilsen

[fei1365380229]

Jeg har tre skjønne barn, to gutter og en jente (egenfødte). Jeg er like glad i guttene som i jenta, men allikevel ytret jeg frampå i sosialrapporten at det kunne vært gøy med en jente; fordi jeg trodde jenta vi har fra før av ville syns det var gøy å ha en søster, spesielt når de ble større. Og jeg trodde den adopterte også ville føle det som en ekstra støtte. (Fy meg, jeg må nok være en dårlig mor).

Nå har vi fått tildelt en jente på 1 1/2 år, guttene er overlykkelige og jenta mi også. Når vi skulle ha barn nummer to ønsket jeg meg en jente siden vi da hadde en gutt fra før, men vi fikk en gutt - og gjett; det var perfekt fra det øyeblikket jeg så han.

Den undersøkelsen det snakkes om er "teit". Har ikke lest den så jeg har egentlig ikke grunnlag for å uttale meg om det.

Hadde man undersøkt hvor mange som hadde fått gutt fra Kina og som var missfornøyd tror jeg tallet hadde vært 0. Det er vel det som teller - når barnet først er der så syns man det er perfekt.

[Gjest !-!]

Jeg har tre skjønne barn, to gutter og en jente (egenfødte). Jeg er like glad i guttene som i jenta, men allikevel ytret jeg frampå i sosialrapporten at det kunne vært gøy med en jente; fordi jeg trodde jenta vi har fra før av ville syns det var gøy å ha en søster, spesielt når de ble større. Og jeg trodde den adopterte også ville føle det som en ekstra støtte. (Fy meg, jeg må nok være en dårlig mor).

Nå har vi fått tildelt en jente på 1 1/2 år, guttene er overlykkelige og jenta mi også. Når vi skulle ha barn nummer to ønsket jeg meg en jente siden vi da hadde en gutt fra før, men vi fikk en gutt - og gjett; det var perfekt fra det øyeblikket jeg så han.

Den undersøkelsen det snakkes om er "teit". Har ikke lest den så jeg har egentlig ikke grunnlag for å uttale meg om det.

Hadde man undersøkt hvor mange som hadde fått gutt fra Kina og som var missfornøyd tror jeg tallet hadde vært 0. Det er vel det som teller - når barnet først er der så syns man det er perfekt.

Siden dette har kommet i et nyhetsskriv fra AF er det nok noe i det vil jeg tro.

[ruffe]

Det er iallefall lang avstand mellom noe så uskyldig som å ønske et kjønn og fram til det å kreve det og være skuffet om man blir tildelt det motsatte.

Selv når man føder kan det jo være lov å ønske. Vi har vært så heldige å både adoptere og føde, og siden vi adopterte ei jente først synes vi det ville vært greit med en gutt da vi fødte. Vi fikk da også en gutt, men om det hadde blitt jente, så hadde vi garantert ikke bare puttet henne tilbake :-)

[nedtelling]

Det ville aldri falle meg inn og si ved tildeling at NEI det var ikke akkurat det jeg hadde tenkt meg!!! Vi som adopterer har flere giverland som gir oss muligheten til å bli en familie. Det er ulike kriterier ifht de ulike landene og enkelte par vil måtte "rette" seg etter de ulike kriteriene som er satt.

Vi ville adoptere fra Colombia og kriteriene var heldigvis tilstede.

Vi vil bli uendelige glade om vi blir foreldre til

- en liten mørk

- en stor mørk

- en liten lys

- en stor lys

- jente eller gutt..

Noen ønsker seg jenter fremfor gutter eller omvent er noe som sikkert vil være og forsette å være. Det er greit med en diskusjon rundt temaene, men måten provosert fikk lagt frem innlegget sittim Gutter fra Kina, gjorde at man på en måte fikk frem "piggene" istedenfor et åpent sinn