Gå til innhold

Snart et år siden


Gjest djdjkkld

Anbefalte innlegg

Gjest djdjkkld

Min bror begikk selvmord. Den 29. januar er det et år siden. Og nå gruer jeg meg til årsdagen.

Han kjørte mot en trailer. Jeg prøvde flere ganger å få snakke med trailer-sjåføren, uten å få positiv respons. Vel, vil han ikke må han jo få slippe.

Den første tida etter ulykka var uvirkelig. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg forsto ingenting. Alt var det totale, fullstendige kaos.

Så begynte sorgarbeidet. Jeg takket ja til krisepsykiatri. En time. Den psykiatriske sykepleieren sa at jeg kom til å klare dette fint.

Det var meg som måtte ta meg av tingene til broren min. Alt fra senga hans ned til den minste detalj på soverommet. Det var tøft. Men, det gikk, det også.

Barndomshjemmet ble solgt. Jeg sto for det. Alt papirarbeid var "mitt". Møtte veggen - kontaktet derfor advokat og fikk hjelp til alle papirer.

Men hvorfor - hvorfor må jeg fortsette livet? Broren min slapp jo.

----

Hva jeg vil med innlegget? Har ikke peilig, egentlig... Men det gjorde godt å få skrevet det ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest mia-veronica

Jeg håper du ikke velger den samme løsningen som broren din. Syns du har vært modig og tøff som har klart å ordne opp etter dødsfallet. Har du noen å snakke med i disse dagene / ukene, eller er du alene om tankene omkring din brors død?

Det er så trist å tenke på alle de som har valgt bort livet sitt. Og hva med alle de om sitter igjen? Får de noe hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest djdjkkld

Jeg håper du ikke velger den samme løsningen som broren din. Syns du har vært modig og tøff som har klart å ordne opp etter dødsfallet. Har du noen å snakke med i disse dagene / ukene, eller er du alene om tankene omkring din brors død?

Det er så trist å tenke på alle de som har valgt bort livet sitt. Og hva med alle de om sitter igjen? Får de noe hjelp?

Takk for svar!

Neida, jeg har ikke tenkt å velge den løsningen. Jeg synes det er temmelig feigt, egentlig.

Jeg har en flott ektemann som jeg kan snakke med, og også kamerater av min bror som har vært fantastiske! Dessuten har jeg to små herlige "lynavledere" - dvs. barn! Ære være dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...