Hva gjør en sosionom?

[rottweiler2000]

De fleste sosionomer antar jeg er kommunalt ansatte. Og for dem er det slutt på lønnstrinn.

Begynnerlønn for en sosionom er 250000 stigende til 270000 (273000 fra juli2003) Med ett års videreutdanning er lønna 27?000 stigende til 300000.

Nå regnes vel kanskje ikke det som superlønn heller, men litt bedre enn det du skisserer er det likevel.

250 000 i minstelønn, stigende til 271 000 etter ti år (277 000) etter 01.07.03

Selv er jeg nyutdannet, men krevde 272000 i lønn når jeg søkte på jobben. Fikk både lønna og jobben. I tillegg endel overtid, så jeg tjener litt over 30 000,- brutto i mnd.(er forresten vernepleier, ikke sosionom), men tilhører samme "lønnsklasse".

[vilma]

250 000 i minstelønn, stigende til 271 000 etter ti år (277 000) etter 01.07.03

Selv er jeg nyutdannet, men krevde 272000 i lønn når jeg søkte på jobben. Fikk både lønna og jobben. I tillegg endel overtid, så jeg tjener litt over 30 000,- brutto i mnd.(er forresten vernepleier, ikke sosionom), men tilhører samme "lønnsklasse".

Ja, jeg hadde ikke de eksakte tallene foran meg og tok det bare på (den dårlige) husken.

Jeg er forøvrig sosionom, men har en jobb der jeg burde vært vernepleier. )

[Gjest twisted83]

Her finner du info.:

http://www.hia.no/studier/oksamf/sosionom.htm

http://www.hisf.no/studadm/sinf/sosionom.htm

http://www.hib.no/studier/helsesosfag/sosionom.html

Her finner du flere linker: http://www.google.com/search?q=sosionom&hl=no&lr=lang_no&ie=UTF-8&start=10&sa=N

Er selv utdannet sosionom, og har jobbet innenfor barneverntjenesten. De siste årene har jeg imidlertid vært "hjemmearbeidende" med små barn. Nå jobber jeg "frilans", dvs. tar på meg oppdrag fra kommunen, samt jobber på barnevernvakten i byen her.

Synes selv at jobben er givende og interessant. Eneste jeg angrer på vedr. jobbvalg er at lønnen er dårlig. Nå jobber jeg kveld og helger og får da bedre betalt, men likevel...

Man kan bli fort utbrent. Min erfaring er at dette skyldes manglende ressurser (for få ansatte), slik at man hele tiden har skrivearbeid (journalnotater osv.) fra et år tilbake liggende i en skriveskuffe, og saker som ligger og ikke blir påbegynt. Det er altså en fordel hvis man klarer å koble ut slike ting, og ikke lar seg stresse av det.

Videreutdannelse får man som oftest tilbud om via arbeidsplassen, da fri m/lønn. Myndighetene ser på dette som et satsingfelt.

En annen ting du blir møtt med er fordommer og myter fra samfunnet - som tråden under illustrer så godt. Nå har jeg så og si aldri blitt møtt med disse som privatperson eller i jobbsammenheng, men man "leser" stadig vekk om dette.

Så hvis man ser på myter/fordommer som en utfordring, liker arbeidspress, samt man ønsker å hjelpe folk, og man ikke er opptatt av lønn, så anbefales yrket )

Høres jo interessant ut! Hvilken vei (skoler) gikk du? Og hva ligger lønnen på??

[Gjest twisted83]

Jeg studerer selv psykologi og kan trygt anbefale det faget, det er utrolig spennende. At du har gode muligheter for jobb og god lønn er selvsagt en stor bonus. Men vær forberedt på at det blir hardt, karakterkravene er høye og plassene få.

Grunnkurs eller?

[Gjest twisted83]

Ja, jeg hadde ikke de eksakte tallene foran meg og tok det bare på (den dårlige) husken.

Jeg er forøvrig sosionom, men har en jobb der jeg burde vært vernepleier. )

Å vilma, kan ikke du fortelle litt om jobben? Jeg mener hvilke utfordringer du møter i hverdagen, og hvilken vei du gikk (skoler)??

Jeg er kjempeinteressert..... Er det en mettet arbeidsplass for sosionomer, eller lett å få jobb??

[Gjest twisted83]

Jeg har studert tre år i England og litt i Oslo. Du trenger veldig gode karakterer, du må ha laud på ex.fac. og grunnfag psykologi for i det hele tatt å bli vurdert. Og skal du ha noen sjanse for å komme videre bør du ha minimum 2,2 på begge. De aller fleste bruker opp alle tre eksamensmulighetene for å få gode nok karakterer, så er du virkelig interessert i å fortsette så ikke gi opp.

Universitet i england eller hva?? Kan du ikke fortelle litt?? Jeg har KJEMPELYST til å bli psykolog, men det er jo beintøft her i Bergen. 37 av 900 studenter blir tatt opp....

Vet du om "smutthull"/andre måter via utlandet?

Veldig takknemlig for svar, lille tornerose...

:-)

[Tornerose]

Universitet i england eller hva?? Kan du ikke fortelle litt?? Jeg har KJEMPELYST til å bli psykolog, men det er jo beintøft her i Bergen. 37 av 900 studenter blir tatt opp....

Vet du om "smutthull"/andre måter via utlandet?

Veldig takknemlig for svar, lille tornerose...

:-)

Jeg trodde jeg hadde funnet et smutthull ved å dra til England. For jeg snakket med konsulenter ved Universitetet i Oslo og de forsikret meg om at det ville bli null problemer å studerer videre i Oslo med en grad fra England. Å komme inn i England var helt greit, kravene er høye men ikke på langt nær så høye som i Norge. Studiet er mye mer interessant og det er ikke så mye nilesing som det er i Norge. I tillegg er studiene i England selvsagt basert på britisk forskning, mens i Norge er det basert på amerikansk, så da får man både i pose og i sekk.

Uansett, da jeg var ferdig i England måtte jeg ta PSY110 eksamen i Norge (det gikk forsåvidt veldig greit) og havnet i kø jeg også, selv om det er en kø til et annet semester. Litt kjedelig det også, men du får se hva du har lyst til, å stå i kø nå eller senere. :-)

[Tornerose]

Grunnkurs eller?

Nei, jeg har en Bachelor of Science (honours) grad i psykologi fra England, og skal videre på 2 avd. profesjonsstudiet ved Universitetet i Oslo.

[Gjest twisted83]

Jeg trodde jeg hadde funnet et smutthull ved å dra til England. For jeg snakket med konsulenter ved Universitetet i Oslo og de forsikret meg om at det ville bli null problemer å studerer videre i Oslo med en grad fra England. Å komme inn i England var helt greit, kravene er høye men ikke på langt nær så høye som i Norge. Studiet er mye mer interessant og det er ikke så mye nilesing som det er i Norge. I tillegg er studiene i England selvsagt basert på britisk forskning, mens i Norge er det basert på amerikansk, så da får man både i pose og i sekk.

Uansett, da jeg var ferdig i England måtte jeg ta PSY110 eksamen i Norge (det gikk forsåvidt veldig greit) og havnet i kø jeg også, selv om det er en kø til et annet semester. Litt kjedelig det også, men du får se hva du har lyst til, å stå i kø nå eller senere. :-)

Hvor lange er ventelistene da? Hvor mange år i kø?

[Tornerose]

Hvor lange er ventelistene da? Hvor mange år i kø?

vel, det er ca 700 som tar grunnfag i psykologi hvert semester, og det er bare 36 plasser på profesjonsstudiet, så det sier seg selv at det er trangt. To års ventetid må man regne med, jeg har ventet 1 1/2 år og er nå på første plass på listene. Du må ha laud for i det hele tatt å bli vurdert, og skal du ha noen sjanse for å studere videre bør du ha minst 2,2 i snitt. Men, hvis du virkelig brenner for studiet går det bra. Ikke mist motet om du må ta grunnfagseksamen flere ganger, veldig mange bruker opp alle tre gangene sine for å klare kravene.

[Gjest twisted83]

vel, det er ca 700 som tar grunnfag i psykologi hvert semester, og det er bare 36 plasser på profesjonsstudiet, så det sier seg selv at det er trangt. To års ventetid må man regne med, jeg har ventet 1 1/2 år og er nå på første plass på listene. Du må ha laud for i det hele tatt å bli vurdert, og skal du ha noen sjanse for å studere videre bør du ha minst 2,2 i snitt. Men, hvis du virkelig brenner for studiet går det bra. Ikke mist motet om du må ta grunnfagseksamen flere ganger, veldig mange bruker opp alle tre gangene sine for å klare kravene.

Takk for fyldig svar! Jeg brenner noe helt enormt for det yrket, så gjett om din informasjon er gull verdt :-) Er så vanskelig å få informasjon på skolen jeg går på skjønner du.

Ok, 2 års ventetid er absolutt tålelig for meg, så lenge jeg har sjangs til å komme videre. Men må man altså først få minst 2.2 på de første eksamene på grunnkursstudiet? Og det er det mange som bruker opp alle tre sjangsene? Er det ETTER at du har klart det karakterkravet at du risikerer å måtte stå på den ventelisten, eller er det slik at hvis du klarer det kravet så kommer du inn? Og helt til slutt, hva mener du med laud?

Så nå står du på førsteplass på listen? Får jeg spørre om hva du har gjort i mellomtiden (mens du har stått i kø) Jeg mener, går det an å t anoe kurs eller lignende for å spesialisere seg videre?? Tausen takk for svar, og lykke til Tornerose :-)

[Tornerose]

Takk for fyldig svar! Jeg brenner noe helt enormt for det yrket, så gjett om din informasjon er gull verdt :-) Er så vanskelig å få informasjon på skolen jeg går på skjønner du.

Ok, 2 års ventetid er absolutt tålelig for meg, så lenge jeg har sjangs til å komme videre. Men må man altså først få minst 2.2 på de første eksamene på grunnkursstudiet? Og det er det mange som bruker opp alle tre sjangsene? Er det ETTER at du har klart det karakterkravet at du risikerer å måtte stå på den ventelisten, eller er det slik at hvis du klarer det kravet så kommer du inn? Og helt til slutt, hva mener du med laud?

Så nå står du på førsteplass på listen? Får jeg spørre om hva du har gjort i mellomtiden (mens du har stått i kø) Jeg mener, går det an å t anoe kurs eller lignende for å spesialisere seg videre?? Tausen takk for svar, og lykke til Tornerose :-)

Kravet for å komme inn på profesjonsstudiet er laud (altså minst 2,5 i snitt), men fordi det er så mange som kjemper om de få plassene må du i realiteten ha enda bedre altså helst 2,2 eller bedre (jeg har forøvrig selv 2,1 i snitt).

2 års ventetid gjelder først etter disse eksamenene. Du kommer ikke automatisk inn selv om du har klart kravene, for det er mange andre som også har klart kravene. Jeg har ikke noe eksakt tall på hvor mange som bruker alle tre rundene, men så vidt jeg vet er det fryktelig mange. Jeg måtte ta eksamen to ganger før jeg var fornøyd med karakterene.

Det er ikke så veldig mye du kan gjøre mens du venter, for psykologi er et fag det er vanskelig å jobbe med før du er ferdig utdannet. Du kan godt ta ekstra kurs, men sannsynligvis vil det være bortkastet og du tar opp lån for ingenting. Det beste er å bare jobbe og vente. Jeg har selv jobbet nå i Hjemmesykepleien. Ikke akkurat det mest spennende jeg har gjort, men jeg får i allefall kontakt med mennesker. Nå begynner jeg i det minste å se lyset i enden av tunnelen. Det er veldig frustrerende å bare vente og vente uten å kunne gjøre noe selv, men det er dette jeg virkelig vil studere så da får jeg bare holde ut.

[Gjest twisted83]

Kravet for å komme inn på profesjonsstudiet er laud (altså minst 2,5 i snitt), men fordi det er så mange som kjemper om de få plassene må du i realiteten ha enda bedre altså helst 2,2 eller bedre (jeg har forøvrig selv 2,1 i snitt).

2 års ventetid gjelder først etter disse eksamenene. Du kommer ikke automatisk inn selv om du har klart kravene, for det er mange andre som også har klart kravene. Jeg har ikke noe eksakt tall på hvor mange som bruker alle tre rundene, men så vidt jeg vet er det fryktelig mange. Jeg måtte ta eksamen to ganger før jeg var fornøyd med karakterene.

Det er ikke så veldig mye du kan gjøre mens du venter, for psykologi er et fag det er vanskelig å jobbe med før du er ferdig utdannet. Du kan godt ta ekstra kurs, men sannsynligvis vil det være bortkastet og du tar opp lån for ingenting. Det beste er å bare jobbe og vente. Jeg har selv jobbet nå i Hjemmesykepleien. Ikke akkurat det mest spennende jeg har gjort, men jeg får i allefall kontakt med mennesker. Nå begynner jeg i det minste å se lyset i enden av tunnelen. Det er veldig frustrerende å bare vente og vente uten å kunne gjøre noe selv, men det er dette jeg virkelig vil studere så da får jeg bare holde ut.

Takker nok en gang for fyldig svar!

Får jeg spørre deg om et siste spørsmål? Hvis en bruker opp alle tre rundene, får man rett og slett bare ikke lov til å ta eksamene flere ganger da?

Så bra at du ser lys i enden av tunnellen :-) Misunner deg, skjønner hvordan det er, for jeg kunne også tenke meg det yrket mer enn noe annet!! Vel, lykke til videre da!!

[Tornerose]

Takker nok en gang for fyldig svar!

Får jeg spørre deg om et siste spørsmål? Hvis en bruker opp alle tre rundene, får man rett og slett bare ikke lov til å ta eksamene flere ganger da?

Så bra at du ser lys i enden av tunnellen :-) Misunner deg, skjønner hvordan det er, for jeg kunne også tenke meg det yrket mer enn noe annet!! Vel, lykke til videre da!!

Jeg vet faktisk ikke helt hva som skjer hvis man bruker opp alle rundene. Jeg mener å huske at du får ett års karantene eller noe sånt (dvs at du ikke kan ta den eksamen på ett år) og så kan du begynne på nye tre runder. Men dette gjelder jo bare for hvert universitet. Skulle du være så uheldig å ikke klare det selv etter 3 ganger kan du ta eksamen som privatist på et hvilket som helst annet universitet. Du trenger ikke møte opp til forelesninger (så du slipper å flytte osv) men reiser bare dit på eksamensdagene (eksamen går over to dager 8 + 5 timer) og drar hjem igjen. Det som er litt kjipt i slike tilfeller er lånekassen. Lånekassen gir deg lån og stipend hvis du tar opp igjen en eksamen du har _strøket_ på, men ikke en eksamen du bare vil forbedre karakterene på. Så selv om du får f.eks. 3,0 på eksamen som er langt under det du burde ha, så har du likevel bestått og du må da finansiere de senere semestrene selv og det kan være tungt når du skal lese på egenhånd.

Jeg tok forresten både ex. fac. og psy110 på samme semester (15 vekttall tilsammen), begge som privatist. Jeg gikk heller ikke på forelesningene, men leste selv. Det er ganske digre bøker i psykologi og eksamensspørsmålene er fryktelig spesifikke. Jeg hadde litt flaks på siste eksamen fordi kvelden før eksamen hadde jeg sett en psykologi-dokumentar og et av spørsmålene gikk på akkurat det den dokumentaren handlet om, så jeg kunne bruke masse informasjon og referere til forskere som ikke stod i bøkene og fikk nok litt bonus pga det.

[Gjest twisted83]

Jeg vet faktisk ikke helt hva som skjer hvis man bruker opp alle rundene. Jeg mener å huske at du får ett års karantene eller noe sånt (dvs at du ikke kan ta den eksamen på ett år) og så kan du begynne på nye tre runder. Men dette gjelder jo bare for hvert universitet. Skulle du være så uheldig å ikke klare det selv etter 3 ganger kan du ta eksamen som privatist på et hvilket som helst annet universitet. Du trenger ikke møte opp til forelesninger (så du slipper å flytte osv) men reiser bare dit på eksamensdagene (eksamen går over to dager 8 + 5 timer) og drar hjem igjen. Det som er litt kjipt i slike tilfeller er lånekassen. Lånekassen gir deg lån og stipend hvis du tar opp igjen en eksamen du har _strøket_ på, men ikke en eksamen du bare vil forbedre karakterene på. Så selv om du får f.eks. 3,0 på eksamen som er langt under det du burde ha, så har du likevel bestått og du må da finansiere de senere semestrene selv og det kan være tungt når du skal lese på egenhånd.

Jeg tok forresten både ex. fac. og psy110 på samme semester (15 vekttall tilsammen), begge som privatist. Jeg gikk heller ikke på forelesningene, men leste selv. Det er ganske digre bøker i psykologi og eksamensspørsmålene er fryktelig spesifikke. Jeg hadde litt flaks på siste eksamen fordi kvelden før eksamen hadde jeg sett en psykologi-dokumentar og et av spørsmålene gikk på akkurat det den dokumentaren handlet om, så jeg kunne bruke masse informasjon og referere til forskere som ikke stod i bøkene og fikk nok litt bonus pga det.

You clever little girl! ;-) Nei, men litt flaks skal man ha også! Smart var det uansett.

For tredje gang må jeg få takke for nyttige svar. Som du sikkert skjønner så brenner jeg veldig for dette studiet, så jeg er veldig takknemlig )

[Tornerose]

You clever little girl! ;-) Nei, men litt flaks skal man ha også! Smart var det uansett.

For tredje gang må jeg få takke for nyttige svar. Som du sikkert skjønner så brenner jeg veldig for dette studiet, så jeg er veldig takknemlig )

Lykke til til deg også, du klarer det hvis du vil! Og bare spør hvis det er noe mer du lurer på.