Leddgikt og AF - et langt hjertesukk

[Gjest ikke nick nå]

Jeg skriver dette for ei bekjent som ønsker å adoptere og familien har meldt seg inn i Adopsjonsforum. De ble kontaktet av AF etter at de hadde mottatt registreingsskjemaet fordi de hadde noen spm før de kunne anbefale land.

Det som kom ut av samtalen var hun fra AF sa at

det kan bli ett stort problem å få adoptere pga at man har

leddgikt - for giverlanda ønsker friske foreldre.......

AF sa også at de kunne bli

"godkjent" på sos.kontoret og BUFA men at vi nok mest sansynlig ville få

avslag fra giverlandet.

Dessuten hadde hun ingen land å anbefale for alle

var strenge på dette!!!!!!!!!

.... For at de i det hele tatt ville ta flere avgjørelser måtte hun

ha utdypende legeattest. Det var selvfølgelig ikke noe problem.

Hun ba mannen hennes om å ringe og da var hun plutselig litt mildere

Da sa hun at hun hadde tenkt på Clolmbia, privat barnehjem

for de er litt rundere i kantene i forhold til dette. Dessuten synes hun at

de burde få ett barn på rundt 3 år for da slapp hun å løfte barnet osv.

Min bekjente sa som det var skrevet på egenerklæringen at det er beina som

hun har størst problem med. De snakket også om at de var jo to foreldre. Da sa AF at det er best om

mødrene er friske!!!!

Er det noen som har leddgikt eller annen sykdom som har blitt møtt med den holdningen?? Snakk om å bli "overkjørt" Jeg tenker på dette med funksjonsevnen- hva visste hun på AF om dette. Hvordan var hverdagen for dette paret?? Jeg skjønner at de ønsker seg friske foreldre, men å skape sånn pessimisme før man starter er veldig demotiverende vil jeg tro?! Hva hvis man får leddgikt etter at man har adoptert, eller får kreft e.l Er man da plutselig ikke gode foreldre da fordi den ene blir syk??

- Og det med at man mest sannsynlig ville få avslag i giverlandet? Det er greit å si at det kan bli noe problemer underveis som ekstra helseattester, spesialisterklæring ville måtte fremlegges og muligens måtte saken opp i Faglig Utvalg.

Jeg har selv leddgikt og trodde for det første at vi måtte opp i FU, men vi hadde veldig gode erklæringer så vi slapp. Vi Ble Aldri informert på samme måte som dette paret, Jeg har heldigvis andre bekjente som har gikt og som har adoptert som har gitt meg råd, veiledning og støtte i prosessen.

Dette med private barnehjem,- hvorfor nevnes dette da det ikke er MULIG å stå på venteliste der nå???

Hvis det er sånn at de private barnehjemmene er "litt rundere i kantenen" så ville vi ha ventet på muligheten til å stå på ventelisten.. Dette ble ikke nevnt i det hele tatt!!

Våre papirer er nå i Colombia, og jeg må si at dette som er blitt sagt bekymrer meg!! Så nå er det vare å vente på DVA og GODKJENNING ELLER IKKE

Min bekjent kunne tenke seg å få kontakt med noen med samme erfaring,. som f.eks har leddgikt og har eller skal adoptere..

Hilsen en som er granske frustrert over min bekjentes behandling fra AF og de holdningene som kom der fra!

[Gjest ChiengMai]

Jeg har bare kommentarer til et par av de tingene du skriver. For det første:

"Hva hvis man får leddgikt etter at man har adoptert, eller får kreft e.l Er man da plutselig ikke gode foreldre da fordi den ene blir syk??"

Dette er _ikke_ noe holdbart argument! Godkjenning eller ikke godkjenning må gis på faktiske forhold her og nå, ikke hvis-at-om-at en gang i fremtiden. Skulle vi godkjennes på grunnlag av hypoteser tror jeg det ville vært få adoptivforeldre her i landet. :-)

"Og det med at man mest sannsynlig ville få avslag i giverlandet?"

Giverlandene har gjerne et helt annet helsevesen og færre muligheter for god behandling ved kronisk sykdom enn vi har i Norge. Derfor har de også gjerne et mye strengere syn på slike sykdommer enn vi har.

Du må også være klar over at anbefalingene foreningene gir er tuftet på mange års erfaring med giverlandene. En helt annen sak er jo _hvordan_ foreningene formidler kunnskapene sine til potensielle adoptivforeldre. Selvsagt skal man være ærlig, men man kan slippe bombene med litt forsiktighet.

Du sier ikke noe om hvorvidt denne kvinnen er arbeidsufør eller ikke, noe som sikkert også er vektlagt i AF sin vurdering.

Forøvrig syns jeg det er flott at ikke adopsjonsformidlerne gir noen falske forhåpninger!

[Gjest ikke nick nå]

Jeg har bare kommentarer til et par av de tingene du skriver. For det første:

"Hva hvis man får leddgikt etter at man har adoptert, eller får kreft e.l Er man da plutselig ikke gode foreldre da fordi den ene blir syk??"

Dette er _ikke_ noe holdbart argument! Godkjenning eller ikke godkjenning må gis på faktiske forhold her og nå, ikke hvis-at-om-at en gang i fremtiden. Skulle vi godkjennes på grunnlag av hypoteser tror jeg det ville vært få adoptivforeldre her i landet. :-)

"Og det med at man mest sannsynlig ville få avslag i giverlandet?"

Giverlandene har gjerne et helt annet helsevesen og færre muligheter for god behandling ved kronisk sykdom enn vi har i Norge. Derfor har de også gjerne et mye strengere syn på slike sykdommer enn vi har.

Du må også være klar over at anbefalingene foreningene gir er tuftet på mange års erfaring med giverlandene. En helt annen sak er jo _hvordan_ foreningene formidler kunnskapene sine til potensielle adoptivforeldre. Selvsagt skal man være ærlig, men man kan slippe bombene med litt forsiktighet.

Du sier ikke noe om hvorvidt denne kvinnen er arbeidsufør eller ikke, noe som sikkert også er vektlagt i AF sin vurdering.

Forøvrig syns jeg det er flott at ikke adopsjonsformidlerne gir noen falske forhåpninger!

Jeg synes også at man skal fortelle søkerene at det er slik i giverlandene at det kan være noe vanskeligere å få godkjenning.Det er bare måten det blir sagt på pg om du sier så bør det vises litt forsiktighet og ikks slippe Bomber!

Ja, hun er ufør,. Men de er jo som skal bli foreldre.

Når det gjelder økonomien så får hun jo stønad + at hun har muligheter til å være hjemme med barna.

Det at giverlandene har et annet helsesystem vet jeg. Det som giverlandene burde tenke over er at det er et annet helsesystem i de land hvor barnet kommer også. Vi ser andelledes på ting og vi gjør ting anderledes. Her i Norge er det ikke så uvanlig at man snekrer litt hjemme, mens det i Colombia er kun de fattige som gjør dette.

Det er flere som er uføre og som har sykdom, skade eller lyte som har vært så heldige at de kunne bli adoptivforeldre. Jeg er også enig om at adoptivforeningene ikke skal gi for store forhåpninger. - Men å "drepe" hele tanken er litt drastisk!

[Gjest ChiengMai]

Jeg synes også at man skal fortelle søkerene at det er slik i giverlandene at det kan være noe vanskeligere å få godkjenning.Det er bare måten det blir sagt på pg om du sier så bør det vises litt forsiktighet og ikks slippe Bomber!

Ja, hun er ufør,. Men de er jo som skal bli foreldre.

Når det gjelder økonomien så får hun jo stønad + at hun har muligheter til å være hjemme med barna.

Det at giverlandene har et annet helsesystem vet jeg. Det som giverlandene burde tenke over er at det er et annet helsesystem i de land hvor barnet kommer også. Vi ser andelledes på ting og vi gjør ting anderledes. Her i Norge er det ikke så uvanlig at man snekrer litt hjemme, mens det i Colombia er kun de fattige som gjør dette.

Det er flere som er uføre og som har sykdom, skade eller lyte som har vært så heldige at de kunne bli adoptivforeldre. Jeg er også enig om at adoptivforeningene ikke skal gi for store forhåpninger. - Men å "drepe" hele tanken er litt drastisk!

Hvis det ikke finnes håp om å bli godkjent i noe land, så syns jeg faktisk det er bedre at man får vite det med en gang. Adopsjonsprosessen er lang, og jo lengre ut i den man kommer, jo mer føler en seg som foreldre. Det må være grusomt å få beskjed etter ventetid i et giverland om at nei, dere får ikke barn likevel.

At man kan bli godkjent selv om man har kronisk sykdom er jeg selv et eksempel på, så det vet jeg godt.

Jeg tror heller ikke man skal ha for store forhåpninger til at giverlandene skal bry seg om å lære seg så mye om oss og vårt system her i Norge, de har tross alt fler land å forholde seg til. Og etter deres syn skal barna gis de aller beste forutsetninger, og vi må bare godta at disse forutsetningene _kan_ avvike ganske mye fra vår måte å tenke på.

[BMS!]

Må si meg enig med ChiengMai at det er jo ett + at de er ærlige, men måten ting blir sakt på kan man jo diskutere;-)

At den ene parten er arbeidsutsfør, slår jo også litt negativt ann, men om det er en umulighet og adoptere da, det vet jeg ingen ting om.

Ellers er det jo flere eksempler på at arbeidsføre med kroniske sykdommer har blitt foreldre, så det er jo i alle fall ingen umulighet.

Synes at adopsjonsformidlerne skal "slippe" budskapet på mest skånfull måte. Og en tanke som slo meg var at, vi, midt i en prosess er mye mer sensitive enn ellers, og da kan vi jo alle ta ting litt anderledes enn det var ment. Hvordan og hva som ble sagt, vet bare dine venner og AFs saksbehandler. En ting har som oftest minst to sider.

Selv må jeg påpeke at jeg alltid synes av vår saksbehandler hos VB er i møtekommende, til tross for mange "rare" spørsmål, jeg kan finne på og spørre om. Så jammen er jeg heldig.

Lykke til videre.

God helg!

Vennlig hilsen

[nedtelling]

Vi fikk aldri beskjed fra AF om evt problemer med å få godkjenning. Vi var klar over at barnevernet kunne godkjenne og BUFA ikke eller omvendt. Det at nå kan Colombia si nei gjør at ventetiden på å høre fra DVA kan føles veeeeling lang. Så nå er det bare å innstille seg på at det kanskje ikke blir barn, ! Det er bare p innse at friske foreldre blir bedre foreldre.

Jeg har hatt leddgikt siden 5 års alderen, Jeg er i 100% jobb i helsevesenet, og føler at jeg gjør en god jobb.

Nå er det bare å håpe at det skal bli godkjenning.

Underveis i prosessen har tenkt masse på om det blir virkelighet og jeg fått inntrykk at det er flere som har blitt foreldre om den ene parten har vært uførestrygded. Selv om jeg ikke er det så må jeg si at dette skrudde forventningene mine ganske langt ned.

Hilsen en som kanskje forgjeves driver med

[BMS!]

Vi fikk aldri beskjed fra AF om evt problemer med å få godkjenning. Vi var klar over at barnevernet kunne godkjenne og BUFA ikke eller omvendt. Det at nå kan Colombia si nei gjør at ventetiden på å høre fra DVA kan føles veeeeling lang. Så nå er det bare å innstille seg på at det kanskje ikke blir barn, ! Det er bare p innse at friske foreldre blir bedre foreldre.

Jeg har hatt leddgikt siden 5 års alderen, Jeg er i 100% jobb i helsevesenet, og føler at jeg gjør en god jobb.

Nå er det bare å håpe at det skal bli godkjenning.

Underveis i prosessen har tenkt masse på om det blir virkelighet og jeg fått inntrykk at det er flere som har blitt foreldre om den ene parten har vært uførestrygded. Selv om jeg ikke er det så må jeg si at dette skrudde forventningene mine ganske langt ned.

Hilsen en som kanskje forgjeves driver med

Tror du ikke at du ville fått beskjed fra AF om de trodde det kunne bli ett utfall i deres konkrete sak?

Jeg velger og tro det:-)

Vennlig hislen og go helg, fra en som sitter og kjeder seg

[Gjest ChiengMai]

Vi fikk aldri beskjed fra AF om evt problemer med å få godkjenning. Vi var klar over at barnevernet kunne godkjenne og BUFA ikke eller omvendt. Det at nå kan Colombia si nei gjør at ventetiden på å høre fra DVA kan føles veeeeling lang. Så nå er det bare å innstille seg på at det kanskje ikke blir barn, ! Det er bare p innse at friske foreldre blir bedre foreldre.

Jeg har hatt leddgikt siden 5 års alderen, Jeg er i 100% jobb i helsevesenet, og føler at jeg gjør en god jobb.

Nå er det bare å håpe at det skal bli godkjenning.

Underveis i prosessen har tenkt masse på om det blir virkelighet og jeg fått inntrykk at det er flere som har blitt foreldre om den ene parten har vært uførestrygded. Selv om jeg ikke er det så må jeg si at dette skrudde forventningene mine ganske langt ned.

Hilsen en som kanskje forgjeves driver med

Det er stor forskjell på å ha leddgikt og fungere i jobb og ha leddgikt og være arbeidsufør. I alle fall vil jeg tro det sees helt forskjellig på av de instansene som skal vurdere potensielle foreldre.

Tror dermed det er lite å frykte hvis ikke AF sa noe som helst i negativ retning.

[nedtelling]

Tror du ikke at du ville fått beskjed fra AF om de trodde det kunne bli ett utfall i deres konkrete sak?

Jeg velger og tro det:-)

Vennlig hislen og go helg, fra en som sitter og kjeder seg

Jeg håper jo på det nå!! Men man får seg et lite "støkk" når han hører at du på en måte ikke bør søke fordi man har leddgikt!

Ha en fortsatt fin lørdagskveld.

Hilsen

[Gjest i prosessen]

Jeg kjenner folk med leddgikt som har adoptert. Det der syns jeg var en useriøs behandling fra Adopsjonsforum. Kanskje de skulle prøve en av de andre adopsjonsforeningene isteden?

[Mamta]

Utfra det du forteller, syns jeg din bekjent har blitt møtt på en lite imøtekommende måte. Selvsagt skal ikke adopsjonsforeningene gå ut og gi falske forhåpninger, men det må være mulig å informere saklig likevel.

Nå vet jo ikke vi verken hva som har blitt sagt i samtalen eller hvor mye saksbehandleren fra AF har fått vite om det aktuelle søkerparets situasjon. Men at de ønsker en utdypende legeerklæring før de kan gi en anbefaling, syns jeg i og for seg må være greit nok. Stusser nok (som deg) over å høre at det ble anbefalt å søke private barnehjem i Colombia, på et tidspunkt da omstendighetene rundt godkjenning av disse institusjonene er så usikker.

Selvsagt ønsker giverlandene seg friske foreldre, eller så friske som mulig. Tradisjonelt ses vel MOR på som den personen som skal ha daglig omsorg for barnet, på samme måte som FAR ses på som hovedforsørger og derfor bør være i arbeid. Helse - og sosialvesen, samt mulighetene for et verdig liv (herunder yrkesliv) med en kronisk sykdom er helt annerledes i mange av giverlandene enn i Norge. Og vi kan nok ikke forvente at de fra giverlandets side skal sette seg inn i hvordan situasjonen er her til lands og dermed godkjenne søkere med tildels alvorlige kroniske lidelser.

På den annen side, burde vel saksbehandlere i adopsjonsforeningen ha såpass kjennskap til giverlandenes krav; samt likende saker der par har blitt godkjent eller ikke, at de kunne veilede søkere på en god måte, uten å gi blankt avslag, dersom det da ikke er åpenbare grunner til det.

I så tilfelle vil det vel være bedre å få vite dette så tidlig som mulig i prosessen enn å oppleve at saken blir avvist først i giverlandet?

***

Da vi i sin tid var helt i startfasen med første prosess, tok jeg kontakt med VB for å høre om deres erfaringer vedr. adoptivsøkere og revmatiske diagnoser. Jeg har en mindre alvorlig kronisk "tilstand" og ville derfor vite på forhånd om det var noen vits i å søke eller ikke.

Jeg opplevde å bli møtt med respekt, selvom hun sa helt klart at det var vanskelig for dem å vite hvordan den enkeltes sak ville stå. Allerede der ble det snakket om at vi måtte være forberedt på utvidete legeerklæringer osv., så alt i alt var det nyttig informasjon for en usikker førsteganssøker.

Likevel er jeg glad for at jeg helt fra starten hadde såpass med "is i magen", ettersom første adopsjonsprosess ble både komplisert og langdryg, mye grunnet min helsetilstand.

***

Tror nok jeg ville anbefale din bekjent å "ha is i magen" hvis de velger å fortsette prosessen. Til syvende og sist er det vel noen helt andre enn saksbehandleren hos

AF som avgjør deres skjebne.

Når det gjelder deres egen sak, ville jeg bli overrasket dersom dere støter på store problemer med godkjenningen i Colombia når dere ikke har fått noen tilbakemeldinger fra AF på at så ville bli tilfelle.

Tilslutt, nedtelling, ønsker jeg både deg og din bekjent all mulig lykke til på veien videre!

Hilsen fra