Takk for svar

[freshte]

Tusen takk for alle oppmuntringer og nyttige råd! Er virkelig overveldet over å se hvor mange som er i samme situasjon, om enn på forskjellig steder i prosessen. Har følt meg temmelig alene i mine tanker mange ganger.

Veldig godt å lese og lære om hvordan det er å være langt der fremme i fremtiden... med godkjenninger i posten og papirer i andre land og bilde av verdens vakreste i lommeboken og oppussede barnerom og.... til slutt den etterlengtede i barnesengen (barneseng?? det blir ikke snakk om! skal sove hos oss til h*n blir atten!!);o)

Har vært gjennom to runder med prøverør før vi endelig bestemte oss for å sette i gang med adopsjon. Burde ha gått rett på sak mener nå jeg, men det kunne vi vel ikke vite heller. Dessuten ville vi ikke ha oppfylt krav til samboerskap/ekteskapsvarighet. Ting tar den tiden det tar. Synes forøvrig bv i kommunen vår har kommet raskt i gang, får håpe formen fortsetter!

[Gjest campestre]

Det er lett å si det , du. Vår lille junior sov i sengen med oss i to uker , og da var det rett i seng ! Den sengen stod ved siden av vår , så det gikk greitt , men etter en stund syntes han den sengen ble for kort , og da var det ingen annen mulighet enn å flytte inn i sin egen på sitt eget rom......etter etpar mndr var han med med og min mor i sauefjøset for å se etter sauene når de skulle lemme , og til hans store forbauselse var det mørkt ute , og da var det på`an igjen....inn i mor og far sin seng :-( Så gikk det bare en liten stund-da han fant ut at det ble trangt-så bar det inn igjen i sin egen seng ! Nå sover han i sin seng HELE natten , og kommer inn til oss når han våkner...i 8-tiden ! Han har iallefall et godt sovehjerte !

Lykke til !