navn?

[Korea-Fan]

Dere som har adoptert og navngitt barnet: beholder dere navnet, beholder dere et av navnene og føyer til ett, eller finner der epå et helt nytt. Er det et poeng å vise at barnet har utenlandsk opprinnelse, eller skal man finne et heilnorsk navn.

Hva går for liksom å være "politisk korrekt"?

Det samme lurer jeg på når det gjelder klær. Kler dere barnet opp i heilnorske bunader, eller klesdrakt fra opprinnelsesnavnet. eller begge deler?

Kanskje det egentlig ikke er noe problem, men lurer på meninger om disse tingene.

ble litt rotete, men...

[tobarnsmamma1365380422]

Hei, hei, Korea-Fan!

Jeg har to døtre, ei født i India og ei født i Kina. Begge har beholdt sine opprinnelige navn i tillegg til et norsk navn. Min indiskfødte jente bruker stort sett bare sitt navn fra fødelandet mens min lille kinadame bruker nå det norske til daglig med det kinesiske i det skriftlige.

Når det gjelder klær: Min indiajente "likte" tydeligvis ikke klær som skilte seg så ut, allerede da hun var lita. Hun er nå snart 14 og synes sari er flott, men jeg ville nok aldri fått henne i det.Den første 17. mai dagen hennes, bar hun norsk bunad og var direkte nydelig. Min bittelille kinadatter er bare 16 mnd, men bærer sine kinesiske silkekjoler en skjelden gang. Vi har klærne til begge, tar de frem, beundrer dem, ser på dem og snakker om klær i India og Kina, men velger å bruke norske klær sånn til det vanlige.

Kinajenta mi hadde forøvrig kinesisk, lang, hvit silkekjole til dåpskjole.

[Noraførr]

hei,

vi har ei lita kinaprinsesse på vel 14 mnd. Vi valgte å beholde ett av de kinesiske navnene og satte et norsk navn foran dette. Vi bruker som oftest det norske navnet i daglig tale, men hun kjenner også igjen sitt kinesiske. Når vi skriver navnet hennes tar vi alltid med det kinesiske også.

Når det gjelder klær, så kjøpte vi noen typisk kinesiske klær mens vi var i Kina - str. 1 og 3 år. Ved noen anledninger har hun båret kinesisk drakt, men jeg har ingen problemer med å kle henne i bunad ... så julaften var hun fortryllende søt i en knøttliten bunad:o) Når hun blir større får hun selv velge om hun synes kinesiske klær er OK. Vi er så heldige å ha en kinesisk butikk i byen - drevet av ei kinesisk jente som er gift med en nordmann - så vi ser mulighet til å skaffe noen klær i større størrelser senere, hvis hun skulle gi uttrykk for at hun vil det.

Lykke til med valgene!

hilsen fra

[Gjest lilja]

To av jentene våre er norske, men med kinesisk bakgrunn.

De har ett norsk og ett kinesisk fornavn, og i den grad de bærer nasjonaldrakt synes vi det er mest naturlig at den er norsk.

MEN - jeg kjøpte kinesiske klær(vanlige penklær, da)til alle fire ungene, både de norsk- og de kinesiskfødte, sist jeg var i Kina.

En for alle, alle for en! )

[Gjest snart tre?]

Hei, hei, Korea-Fan!

Jeg har to døtre, ei født i India og ei født i Kina. Begge har beholdt sine opprinnelige navn i tillegg til et norsk navn. Min indiskfødte jente bruker stort sett bare sitt navn fra fødelandet mens min lille kinadame bruker nå det norske til daglig med det kinesiske i det skriftlige.

Når det gjelder klær: Min indiajente "likte" tydeligvis ikke klær som skilte seg så ut, allerede da hun var lita. Hun er nå snart 14 og synes sari er flott, men jeg ville nok aldri fått henne i det.Den første 17. mai dagen hennes, bar hun norsk bunad og var direkte nydelig. Min bittelille kinadatter er bare 16 mnd, men bærer sine kinesiske silkekjoler en skjelden gang. Vi har klærne til begge, tar de frem, beundrer dem, ser på dem og snakker om klær i India og Kina, men velger å bruke norske klær sånn til det vanlige.

Kinajenta mi hadde forøvrig kinesisk, lang, hvit silkekjole til dåpskjole.

Hei.

Vi har ingen barn, og har søkt om å få adoptere fra Colombia. Vi har tenkt litt på dette med navn.

Først var vi bestemt på å la vår lille sønn eller datter beholde sitt opprinnelige navn som mellomnavn. (Vi har hatt det klart hvilke besteforeldre den lille skal kalles opp etter lenge)

Men så kom jeg til å tenke på følgende: våre barn vil se annerledes ut, og dette alene kan være grunnlag for erting og mobbing. Hvis de i tillegg skal stå sammen med de andre i klassen og få navnet sitt opplest; et fremmedartet navn som læreren har vanskelig for å uttale - vil ikke dette være enda en faktor som kan føre til erting e.l.?

I det siste har vi tenkt litt på å ikke la barnet beholde sitt opprinnelige navn. Når barnet blir større kan det jo selv velge å ta navnet tilbake?

Det er klart vi skal oppdra våre små til å bli stolte over sin spesielle bakgrunn. Men det er mitt mareritt at vårt barn skal komme hjem sår og lei etter å ha blitt mobbet på grunn av f.eks. utseendet eller et fremmedartet navn. I en slik sammenheng velger jeg å tenke på hva som måtte være best for barnet, framfor å være politisk korrekt.

Er det noen andre som har erfaringer/synspunkter på dette?

[Gjest vårtvalg]

Hei.

Vi har ingen barn, og har søkt om å få adoptere fra Colombia. Vi har tenkt litt på dette med navn.

Først var vi bestemt på å la vår lille sønn eller datter beholde sitt opprinnelige navn som mellomnavn. (Vi har hatt det klart hvilke besteforeldre den lille skal kalles opp etter lenge)

Men så kom jeg til å tenke på følgende: våre barn vil se annerledes ut, og dette alene kan være grunnlag for erting og mobbing. Hvis de i tillegg skal stå sammen med de andre i klassen og få navnet sitt opplest; et fremmedartet navn som læreren har vanskelig for å uttale - vil ikke dette være enda en faktor som kan føre til erting e.l.?

I det siste har vi tenkt litt på å ikke la barnet beholde sitt opprinnelige navn. Når barnet blir større kan det jo selv velge å ta navnet tilbake?

Det er klart vi skal oppdra våre små til å bli stolte over sin spesielle bakgrunn. Men det er mitt mareritt at vårt barn skal komme hjem sår og lei etter å ha blitt mobbet på grunn av f.eks. utseendet eller et fremmedartet navn. I en slik sammenheng velger jeg å tenke på hva som måtte være best for barnet, framfor å være politisk korrekt.

Er det noen andre som har erfaringer/synspunkter på dette?

Vi valgte å ikke bruke vårt barns opprinnelige navn. Det er vel overveid, om kanskje ikke "politisk korrekt". For det første var det ikke barnets foreldre/slektninger som navnga barnet, men en sosialarbeider. For det andre sier flere eldre/voksne adopterte at de helst ikke vil ha noe "unorskt" navn, og at det kan virke negativt bla ved jobbsøking (det burde ikke være slik!) For det tredje hadde barnet vårt et navn som ikke klinger bra uttalt av norske tunger. Vi synes også at vi som er barnets foreldre bør få navngi barnet med det navnet vi liker og har drømt om at barnet vårt skal hete. Vi ønsker også at barnet ikke skal skille seg ut mer enn nødvendig i det samfunnet det lever i.

Dette får være opp til vær og en, håper andre DOLere aksepterer vårt valg så vi slipper "storm" etter dette innlegget. Har inntrykk av at det er veldig in å beholde det opprinnelige navnet.

[seinfeld]

Her finnes det nok mange varianter. Vi har to gutter fra Colombia. Storebror har beholdt begge sine colombianske fornavn fullt ut. Grunnen til det er at begge navnene er helt vanlige navn i Norge, og det første var til og med på vår "10 på topp"- liste før vi fikk ham. Vi så derfor ingen grunn til å bytte navn.

Lillebror hadde et navn som ikke er brukt i Norge. Vi valgte da å gi ham et norsk fornavn, men har beholdt det opprinnelige som mellomnavn (ikke i bruk til daglig).

Som du ser har vi begge varianter hos oss, både beholde det opprinnelige fullt ut og legge til et norsk navn. Det har fungert utmerket for oss. Om lillebror vil bli mobbet for sitt colombianske mellomnavn er for tidlig å si. Jeg håper selvfølgelig ikke det. Dersom det virkelig skulle vise seg å bli et stort problem, får vi ta det opp til vurdering når den tid kommer.

Begge prinsene våre har norske bunader - og de er så flotte atte! De liker veldig godt å gå i bunadene sine, tydelig at det er stor stas. Jeg er jo blitt fortalt av ignorante folk at det ser dumt ut når mørke barn har på norsk bunad, men det bryr ikke vi oss om!

Vi har ingen spes. colombianske drakter til guttene våre, ja utenom fotballdraktene da! Men, det var vel ikke det du tenkte på...

[Gjest kinamamsen]

Vi valgte å ikke bruke vårt barns opprinnelige navn. Det er vel overveid, om kanskje ikke "politisk korrekt". For det første var det ikke barnets foreldre/slektninger som navnga barnet, men en sosialarbeider. For det andre sier flere eldre/voksne adopterte at de helst ikke vil ha noe "unorskt" navn, og at det kan virke negativt bla ved jobbsøking (det burde ikke være slik!) For det tredje hadde barnet vårt et navn som ikke klinger bra uttalt av norske tunger. Vi synes også at vi som er barnets foreldre bør få navngi barnet med det navnet vi liker og har drømt om at barnet vårt skal hete. Vi ønsker også at barnet ikke skal skille seg ut mer enn nødvendig i det samfunnet det lever i.

Dette får være opp til vær og en, håper andre DOLere aksepterer vårt valg så vi slipper "storm" etter dette innlegget. Har inntrykk av at det er veldig in å beholde det opprinnelige navnet.

Vi har tatt den samme beslutningen som dere utfra tilnærmet de samme synspunkter og meninger. Barna kjenner godt til sine kinesiske navn, og vi bruker de som kjælenavn, men de har ikke beholdt de som mellomnavn. Dette temaet er tatt opp her flere ganger og hver gang er det forskjellige meninger. Langt de fleste beholder det navnet barnet har ved tildeling som mellomnavn, men alle må jo få gjøre som de vil - politisk korrekt eller ikke ;o) Det er ikke en avgjørelse som kan betegnes som riktig eller gal - det er bare at vi har forskjellige meninger og tar forskjellige valg.

[Gjest nsa]

Vi valgte å ikke bruke vårt barns opprinnelige navn. Det er vel overveid, om kanskje ikke "politisk korrekt". For det første var det ikke barnets foreldre/slektninger som navnga barnet, men en sosialarbeider. For det andre sier flere eldre/voksne adopterte at de helst ikke vil ha noe "unorskt" navn, og at det kan virke negativt bla ved jobbsøking (det burde ikke være slik!) For det tredje hadde barnet vårt et navn som ikke klinger bra uttalt av norske tunger. Vi synes også at vi som er barnets foreldre bør få navngi barnet med det navnet vi liker og har drømt om at barnet vårt skal hete. Vi ønsker også at barnet ikke skal skille seg ut mer enn nødvendig i det samfunnet det lever i.

Dette får være opp til vær og en, håper andre DOLere aksepterer vårt valg så vi slipper "storm" etter dette innlegget. Har inntrykk av at det er veldig in å beholde det opprinnelige navnet.

Vi har bare norske navn på vår Korea jenta, av stort sett samme grunner som `vårtvalg` oppgav.

Tror ingen av delene er mer eller mindre politisk korrekte, de får være opp til foreldrene å avgjøre.

Når jenta vår blir større kan hun jo selv ta tilbake et koreanske navn om hun vil det.

Angående nasjonaldrakter bruker hun bunad 17.mai. Jeg ville ALDRI tatt på henne en Hanbok den dagen.

Vi fikk en Hanbok av fostermor og så kjøpte vi en større størrelse til henne selv.

Dem synes jeg passer bedre å bruke på Verdens Barns juletrefest.

Men for all del, foreldre og ikke minst barna selv, må får bestemme dette selv og ikke være tvunget til å gjøre som alle andre.

[bangkok]

Våre to gutter har et norsk navn og sitt Thailandske fornavn i tillegg. Det norske navnet er i daglig bruk, men de kjenner godt sitt thailandske navn, og i enkelte tilfeller hender det at de selv velger å presentere seg med begge navnene. Guttenes opprinnelige navn ble gitt dem av deres biologiske mor, og for oss var det naturlig å beholde dem. Navnene har dessuten også en betydning som moren gjerne ville at de skulle ha med seg på veien. Navnene er også korte og greie og de byr ikke på uttaleprobemer hverken for store eller små.

Om ikke navnene deres hadde hatt en slik "forhistorie" og i tillegg vært vanskelig å uttale, noe som er veldig vanlig med thailandske navn, så tror jeg vi hadde kuttet dem ut.

Når det gjelder nasjonaldrakter, så har vi ikke sett noe poeng i å kle dem i thailandske drakter - men de står fritt til å velge dette selv når de blir eldre :-)

[Mamta]

Jeg syns egentlig ikke det er så interessant hva som er "politisk korrekt" eller ikke. Det viktigste må jo være at vi selv og barna er komfortable med de valgene vi tar for våre barn.

Men èn ting har blitt mer og mer viktig for meg ettersom ungene vokser til. Og det er å være vâr for hva de selv føler, både i forhold fokus på deres opprinnelsesland/ kultur og det å kle seg i sitt fødelands nasjonaldrakt/ norsk bunad.

Og det som er riktig for vår familie bør ikke nødvendigvis være det for andre familier.

Det er veldig greit å tenke over slike spørsmål allerede nå, selvom dere ennå ikke har noe konkret barn å forholde dere til. Og kanskje vil du også oppleve at tankene endrer seg underveis.

Hilsen fra

[Gjest ChiengMai]

Vi har tatt den samme beslutningen som dere utfra tilnærmet de samme synspunkter og meninger. Barna kjenner godt til sine kinesiske navn, og vi bruker de som kjælenavn, men de har ikke beholdt de som mellomnavn. Dette temaet er tatt opp her flere ganger og hver gang er det forskjellige meninger. Langt de fleste beholder det navnet barnet har ved tildeling som mellomnavn, men alle må jo få gjøre som de vil - politisk korrekt eller ikke ;o) Det er ikke en avgjørelse som kan betegnes som riktig eller gal - det er bare at vi har forskjellige meninger og tar forskjellige valg.

Politisk korrekt, ja....

Syns vi skal slå fast at det politisk korrekte er at enhver gjør det de føler er rett for _dem_ i navnespørsmålet.

Vi beholder thailandske navn som mellomnavn, men gir barna de fornavnene _vi_ vil de skal ha. Dette er rett for oss og et valg vi har gjort uten tanke på hva som er politisk korrekt eller ikke.

Min indiskfødte niese (som også er fadder på Storebror) mener det politisk korrekte er et norsk navn. Ho var nesten sju da ho kom til Norge og har indisk fornavn, mammas familienavn til mellomnavn og pappas navn som etternavn.

Argumentasjonen hennes for norsk navn er mye det samme som det 'vårtvalg' skriver. Pluss at ho i en alder av 23 er dritt lei å fortelle alle nye bekjentskap at ho faktisk ikke er tamilsk flykning. (Ungdommen nå til dags liker jo å presentere seg med fornavn). :-)