Når ungene er ute om natta....

[Gjest ikke undertegnet]

Ålright, ungdommene da!

Sitter dere oppe og venter. Eller hvordan takler dere det.

Gruer meg til den tiden, fordi jeg er redd jeg kommer til å sitte oppe alene og være skikkelig nervøs. Kjenner jeg gubben rett kommer han ikke til å stille opp på noe nattevåk, verken med eller uten meg.

Hender det dere drar rundt for å lete? Begge to eller bare en av dere. Hvis dere ikke får kontakt på mobiltelefon...

Jeg har ikke tenkt å tillate alt for mye natteflying, men en vet jo aldri om det blir som en har tenkt.

[Gjest fostermamman]

Vi sitter oppe og venter - men har alltid avtalt tid på forhånd. Enklest er å be ungdommen komme med et forslag - å få forhandle ut fra det. La dem tro at du er på hakket en til en og en halv time før du er - og de kommer når du har tenkt. (ivertfall som oftest.). Da har de selv vert med og avgjort når de skal komme hjem :-).

Vi har også hentet mye,og kjørt mye - dette fordi vi da har full kontroll over hvor de er og at de kommer trygt hjem. Avtaler på forhånd da. Anbefales - det er utrolig mye en får vite når en har ungdom med hjem rett fra et eller annet arrangement. Da forteller de om hva som er skjedd og vi får et visst innblikk i hva som har foregått. (foregår i hans miljø).

Men dersom de kommer hjem beruset - ta heller en rolig prat om det dagen etterpå, og ikke fly opp dersom de kommer sammen med venner - da blir det bare bråk. Ingen liker å bli irettesatt foran vennene sine.

Jeg vil ivertfall råde dere til å vente oppe, evnt. stå opp når de kommer hjem for å høre hvordan de har hatt det. Da merker de at dere bryr dere.

Ang. ikke svar på mobil, jeg har utstyrt meg med tlf. nr til alle vennene de drar sammen med for da er det alltid noen som svarer og vet hvor de er.

Vet ikke om våre løsninger fungerer for alle, men det har ivertfall virket ganske bra her. Så jeg tror ikke jeg sitter med fasiten - men det som er viktigst er ivertfall respekt.

Lykke til med ungdomstida.

[Gjest fostermamman]

dersom du er nervøs kan du jo avtale at de ringer sender en melding til deg feks. ved midnatt eller viss du ikke har hørt noe før 0030 ringer du dem. Sender sms. Da har du ivertfall en pekepinn.

[Gjest ikke undertegnet]

Vi sitter oppe og venter - men har alltid avtalt tid på forhånd. Enklest er å be ungdommen komme med et forslag - å få forhandle ut fra det. La dem tro at du er på hakket en til en og en halv time før du er - og de kommer når du har tenkt. (ivertfall som oftest.). Da har de selv vert med og avgjort når de skal komme hjem :-).

Vi har også hentet mye,og kjørt mye - dette fordi vi da har full kontroll over hvor de er og at de kommer trygt hjem. Avtaler på forhånd da. Anbefales - det er utrolig mye en får vite når en har ungdom med hjem rett fra et eller annet arrangement. Da forteller de om hva som er skjedd og vi får et visst innblikk i hva som har foregått. (foregår i hans miljø).

Men dersom de kommer hjem beruset - ta heller en rolig prat om det dagen etterpå, og ikke fly opp dersom de kommer sammen med venner - da blir det bare bråk. Ingen liker å bli irettesatt foran vennene sine.

Jeg vil ivertfall råde dere til å vente oppe, evnt. stå opp når de kommer hjem for å høre hvordan de har hatt det. Da merker de at dere bryr dere.

Ang. ikke svar på mobil, jeg har utstyrt meg med tlf. nr til alle vennene de drar sammen med for da er det alltid noen som svarer og vet hvor de er.

Vet ikke om våre løsninger fungerer for alle, men det har ivertfall virket ganske bra her. Så jeg tror ikke jeg sitter med fasiten - men det som er viktigst er ivertfall respekt.

Lykke til med ungdomstida.

Takk for mange gode råd!

Hørtes veldig fornuftig ut. Særlig den med mobilnr til alle vennene.

Uteflyinga har som sagt ikke begynt enda, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg tror det største problemet blir megselv. Jeg blir alt for fort veldig bekymret, og da lager jeg mange teite scenarier. Har tendens til å bli hysterisk når jeg blir skikkelig redd og stresset. Må bare prøve å ta meg sammen, så jeg ikke ødelegger.

Heldigvis kjenner jeg de andre foreldrene. Det har vært en gjeng siden de var små, så vi kan diskutere grenser. Får håpe hanholder seg til noen av dem videre framover også...

Jeg synes alle andre foreldre virker _så_ sikre på hvordan de skal takle det. Jeg er alltid usikker. Ser mange forskjellige mulige løsninger, og da blir det vanskelig å bestemme seg. Vi foreldre her hjemme har dessverre ikke det helt ideelle samarbeidsklima. Mye kommer nok derfor til å falle på meg.

Takk igjen!

[Dorthe]

Jeg har vært helt opphengt på innetider helt fra barna var små. Her har det aldri nyttet å komme 10 minutter for sent.

Ved 14-15 års alderen hadde de også innetider. Jeg ville bare ha en tid så jeg hadde noe å forholde meg til. Så fikk de heller ringe hvis de hadde mulighet for å få følge hjem på et annet tidspunkt.

Nå er det mobilbeskjeder som gjelder. Det er ikke lov å ikke svare. Da må de ringe tilbake litt senere. Han på 20 har ikke noen regler men jeg er ikke redd for ham lenger. Hun på 17 er veldig flink til å gi beskjeder.

Hvis noen skal overnatte her sammen med henne sovner jeg nesten alltid. Da vet jeg at hun har følge hjem. Ofte sover hun borte isteden for å gå alene og gir alltid beskjed. Jeg sovner ikke før jeg er trygg.

Har ikke hatt mulighet til å hente og bringe pga minstemann men har faktisk vært lite bekymret.

Alkohol er jo en annen ting. Har opplevd at eldstemann har vært ganske full et par ganger men jeg sier lite nå. Før han ble 18 kom han alltid og snakket med meg før han la seg og var stort sett edru.

Datteren min på 17 har jeg aldri sett annet enn litt småpussa. Men det er ingen hemmelighet at hun drikker.

Jeg tror på å finne en gylden middelvei som vi alle kan leve med.

Ute og lett har jeg vært en gang og da var dattera mi 11 og da var det fullt opplegg med politi og avisskriveri. Hun og venninnen kom hjem dagen etter og det med avisen og politiet var så flaut at det har hun aldri gjort siden.

[dewey]

Vi sitter oppe og venter - men har alltid avtalt tid på forhånd. Enklest er å be ungdommen komme med et forslag - å få forhandle ut fra det. La dem tro at du er på hakket en til en og en halv time før du er - og de kommer når du har tenkt. (ivertfall som oftest.). Da har de selv vert med og avgjort når de skal komme hjem :-).

Vi har også hentet mye,og kjørt mye - dette fordi vi da har full kontroll over hvor de er og at de kommer trygt hjem. Avtaler på forhånd da. Anbefales - det er utrolig mye en får vite når en har ungdom med hjem rett fra et eller annet arrangement. Da forteller de om hva som er skjedd og vi får et visst innblikk i hva som har foregått. (foregår i hans miljø).

Men dersom de kommer hjem beruset - ta heller en rolig prat om det dagen etterpå, og ikke fly opp dersom de kommer sammen med venner - da blir det bare bråk. Ingen liker å bli irettesatt foran vennene sine.

Jeg vil ivertfall råde dere til å vente oppe, evnt. stå opp når de kommer hjem for å høre hvordan de har hatt det. Da merker de at dere bryr dere.

Ang. ikke svar på mobil, jeg har utstyrt meg med tlf. nr til alle vennene de drar sammen med for da er det alltid noen som svarer og vet hvor de er.

Vet ikke om våre løsninger fungerer for alle, men det har ivertfall virket ganske bra her. Så jeg tror ikke jeg sitter med fasiten - men det som er viktigst er ivertfall respekt.

Lykke til med ungdomstida.

Sånn gjorde foreldrene mine det.

De hentet meg hvis jeg var langt unna, eller vi avtalte en spesiell nattrikk jeg skulle komme med. Stort sett ble jeg hentet.

Ellers lå de våkne (evnt. våknet, hva vet jeg) når jeg kom hjem.

De klarte det kunststykket å gjøre alt dette UTEN at jeg følte det som kontroll eller utidig innblanding, faktisk. Jeg følte alltid bare at det var service og omtanke, og at de var glade i meg - ikke bekymret. Må huske å spørre dem om det der når gutta blir tenåringer.

På "min tid" hadde vi selvsagt ikke mobiltelefoner (jeg er nå 27), men vi gjorde skikkelige avtaler på forhånd. Det funka bra, og fordi jeg hadde blide, hyggelige foreldre som ventet hjemme, kom jeg alltid hjem til avtalt tid.

Solskinnshistorie, sant? Vel, jeg fikk ikke lov å sove borte uten videre, det var jeg bra sinna på! Så alt var ikke bare idyll, da:-)

Poenget mitt er: Den strategien du skisserer er faktisk bra!

[Gjest tenåringsmorsan]

Takk for mange gode råd!

Hørtes veldig fornuftig ut. Særlig den med mobilnr til alle vennene.

Uteflyinga har som sagt ikke begynt enda, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg tror det største problemet blir megselv. Jeg blir alt for fort veldig bekymret, og da lager jeg mange teite scenarier. Har tendens til å bli hysterisk når jeg blir skikkelig redd og stresset. Må bare prøve å ta meg sammen, så jeg ikke ødelegger.

Heldigvis kjenner jeg de andre foreldrene. Det har vært en gjeng siden de var små, så vi kan diskutere grenser. Får håpe hanholder seg til noen av dem videre framover også...

Jeg synes alle andre foreldre virker _så_ sikre på hvordan de skal takle det. Jeg er alltid usikker. Ser mange forskjellige mulige løsninger, og da blir det vanskelig å bestemme seg. Vi foreldre her hjemme har dessverre ikke det helt ideelle samarbeidsklima. Mye kommer nok derfor til å falle på meg.

Takk igjen!

Klare grenser helt fra starten er det beste - da vet de hva de har å forholde seg til.

Mange av oss tenåringsforeldre får stadig høre hvor håpløst strenge vi er, og at "alle andre" får lov. Selvfølgelig stemmer ikke det. Vi har tatt opp dette med innetider på foreldremøter, og det viser seg at så godt som alle har samme regler. Noe å slå i bordet med;-)

En annen viktig ting er å bli kjent med barnas venner og deres foreldre. Da er det mye lettere å ta en telefon hvis det er noe man stusser over.

Våre barn får dessuten aldri overnatte hos andre uten at vi på forhånd har snakket med foreldrene og avklart at det er i orden, og at det er voksne til stede der.

En åpen dialog med barna er alfa og omega. La dem snakke om ting som er skjedd uten å lage oppstyr om det (hvis det da ikke dreier seg om veldig alvorlige ting). Lytt og vis interesse, men ikke mas og vær overnysgjerrig. Gi dem ingen skjennepreken hvis de har vært med på eller vært vitne til ting som ikke er så bra, men spør dem heller hva de selv synes om det som er skjedd - det får dem til å tenke igjennom og reflektere over ting. Dessuten får de en følelse av at deres meninger betyr noe for deg, og det er viktig. Ingenting er bedre enn å tenke sjæl:-)

Lykke til med tenåringene i fremtiden!

[Gjest lille meg:o)]

Vi sitter oppe og venter - men har alltid avtalt tid på forhånd. Enklest er å be ungdommen komme med et forslag - å få forhandle ut fra det. La dem tro at du er på hakket en til en og en halv time før du er - og de kommer når du har tenkt. (ivertfall som oftest.). Da har de selv vert med og avgjort når de skal komme hjem :-).

Vi har også hentet mye,og kjørt mye - dette fordi vi da har full kontroll over hvor de er og at de kommer trygt hjem. Avtaler på forhånd da. Anbefales - det er utrolig mye en får vite når en har ungdom med hjem rett fra et eller annet arrangement. Da forteller de om hva som er skjedd og vi får et visst innblikk i hva som har foregått. (foregår i hans miljø).

Men dersom de kommer hjem beruset - ta heller en rolig prat om det dagen etterpå, og ikke fly opp dersom de kommer sammen med venner - da blir det bare bråk. Ingen liker å bli irettesatt foran vennene sine.

Jeg vil ivertfall råde dere til å vente oppe, evnt. stå opp når de kommer hjem for å høre hvordan de har hatt det. Da merker de at dere bryr dere.

Ang. ikke svar på mobil, jeg har utstyrt meg med tlf. nr til alle vennene de drar sammen med for da er det alltid noen som svarer og vet hvor de er.

Vet ikke om våre løsninger fungerer for alle, men det har ivertfall virket ganske bra her. Så jeg tror ikke jeg sitter med fasiten - men det som er viktigst er ivertfall respekt.

Lykke til med ungdomstida.

hei jeg er selv en jente på 19. Når jeg er på byn og sånn har vi en klar avtale på at jeg skal komme hjem etter byn,og ikke rave vidre et annet sted. Og når jeg ad kommer hjem vekker jeg mamma sånn at hun vet jeg er trygt i hus, jeg er faktisk veldig gla i denne ordningen,føler vel da at hun bryr seg. Føler en trygghet ved dette. tenkte kansje det hjalp litt med tips fra noen som faktisk tenåring selv