er litt lei meg:(

[Gjest ny i prosessen:)))]

Heisann!!

I dag er jeg litt lei meg!

Var på besøk hos svigermor i går, der var også min svigerinne. Vi snakket endel om adopsjonen og alt det nye som vi skal gjennom. Da kom vi inn på temaet rassisme og om vi ville takle den utfordringen? det virket som at de helst ønsket at vi skulle hoppe av adopsjons planene. "dere vil sikkert få egne barn ikke stress slik" vi har vært gjennom 4 misslykkede icsi forsøk pga manlig infertilitet, og prøvd å få barn i 6 år.

Den komentaren stakk meg virkelig dypt. Jeg gråt mye da jeg la meg den kvelden uten egentlig å vite hvorfor, jeg var bare så trist inni meg.Jeg er så glad jeg har en så god ektemann som holdt rundt meg hele kvelden.

Jeg lurer, vil min svigermor godta våre nydelige barn med annen hudfarge like mye som sine 2 hvite barnebarn?

Min svigerinne kom med en bemerkning en gang, jeg sa våre barn ville ha like stor arverett som hennes barn, fordi våre barn hadde samme rettigheter som biologiske barn, de er jo våre barn selv om jeg ikke har født dem.

Da sa hun at hennes barn hadde større rettigherer etter eventuelt en arv fra besteforeldre, men det stemmer ikke. Da ble jeg også lei meg. Vil de godta vår nye famile fullt ut?

Jeg måtte bare få ut tankene mine!!

klem

fra meg!

[Gjest Pås]

Jeg tror ikke du trenger å tenke på dette, selv om jeg veldig godt forstår at det er leit!

Mine svigerser er også nokså rasistiske av seg, og jeg vet at min svigerinne tenkte på dette før de skulle adoptere, om farmoren kom til å bli like glad i deres barn, som i de andre barnebarna.

Hun ble det, hun glemmer til og med at de ikke er biologisk født, hun mener at sønnen deres (fra Korea) ligner svært mye på fetteren sin (min sønn).

De er like høyt elsket som de andre barnebarna, og blir behandlet som de høyt etterlengtede barna som de er!

Din svigerinne høres nokså lite smart ut, dersom hun tror at hennes barna har noen større arverett enn deres barn.

Lykke til!

[thaimor]

Huff, det er alltid leit når andre ikke deler den samme entusiasmen som en selv. Dere to har modnet i adopsjonsprosessen. Det er neppe noe dere har bestemt over natta, men gjennom tanker og følelser dere har delt med hverandre. Resten av familien har gjerne ikke kommet like langt. De trenger også tid til å omstille seg på at barnebarn, tantebarn... eller hva det måtte være, vil se annerledes ut og komme inn i familien på en annen måte. Kommentarer som "egne barn" og tanker rundt dette med graviditet/fødsel osv. er noe som nærmest ligger i genene våre. Vi som adopterer har vel også tenkt slik engang. Ihvertfall jeg.

Som regel vil de mest likegyldige (spes. besteforeldrene) bli myke som smør når barnet kommer. Min far kommenterte ikke vår prosess noe særlig i starten (2. prosess var helt annerledes ). Hva han tenkte vet jeg ikke. Men etterhvert som barnet ble tildelt og ble et "levende" vesen på et bilde økte interessen radikalt. Skal ikke utdype hvordan det ble da ungene kom, men bedre og kjærligere bestefar kunne ingen få!

Kos dere videre med egen planlegging, drømmer, fantasier... og ellers det som hører med, så kommer nok de andre etter så smått om senn!

[hix]

Alt ser anderledes ut i det øyeblikket vi ikke lenger snakker om planer, men har en levende krabat å forholde oss til. Vi hadde selv problemer med foreldre på begge sider. De kunne lire av seg vesentlig verre ting enn det du nevner. Men vips så var barnet der, og de tok helt av de også. Bare vent å se. Klart at slike opplevelser sårer, men det beste du kan gjøre er å ikke samle på dem!! Ikke så enkelt kanskje, for det er et følelsesladet tema for alle, men like fullt er det viktig. Unngå heller å "presse" dem enn å ta konfrontasjoner. I vårt tilfelle endte barnet opp med foreldre og besteforeldre som alle forguder det. Men dessverre også foreldre som sliter ganske mye med bitterhet og som fremdeles har problemer med å ha et naturlig forhold til besteforeldrene. Besteforeldrene har antagelig glemt hele greia, men det sitter dypt i oss.

[leenie]

Da mine foreldre adopterte meg, hadde pappas foreldre akkurat samme holdningen som den du beskriver. Jeg kom ikke til å være et "ekte" barnebarn.

Dette varte visstnok bare til farmor fikk se meg første gang. Etter det har det aldri vært snakk om noe "uekte", og jeg har ALDRI opplevd at farmor har behandlet meg noe dårligere enn de andre barnebarna.

Slik uvitenhet må du bare være overbærende med. For det er det det er; uvitenhet.

[jiemei]

Skjønner hvordan du har det - har vært der selv - og ja, som andre nevner her, det sitter lenge i. Min løsning var å bli skikkelig sinna - og fortelle at adopsjon var VÅRT valg. Nå har de hatt tid til å forberede seg litt mer og nå om dagen er de ganske så spente... :-)

Det der med arv er jo bare tull fra svigerinna di sin side

[tobarnsmamma1365380422]

Jeg føler så inderlig med deg og forstår godt at du er lei deg. Det eneste jeg kan si til dette er at din svigermor vil GARANTERT bli like glad i din lille som i sine "hvite" barnebarn. Bare vent og se. Bestemorhjertet smelter nok som smør. Ang. din svigerinnes merkelige uttalelser ang. arv. osv, ja det er vel ikke annet enn ren og skjær uvitenhet. La det være med dette - prøv å la det passere - om mulig. Gled deg til du har barnet ditt hos deg, du.

Jeg har to og de er så elsket, så elsket.De stiller helt på linje med sine 17 hvite søskenbarn angående kjærlighet og oppmerksomhet.

[Wibecke]

Hei ny i prosessen!!

Skjønner så inderlig vel at du er lei deg.

Vi har vært der vi også, men her var det mine foreldre som var skeptiske. Helt til vi kom hjem og de så henne for første gang på Gardermoen!!!

Jeg har også en svigermor som jabber og jabber om at hun ikke tror at hun blir like glad i vår neste mann, for solstrålen vår tok farmor virkelig med STORM.

Min manns yngre søster har enda ikke fått barn, hennes kommentar, da svigermor for ente gang snakket om dette, sa svigerinnen..... stakkars mine barn...

Lykke til videre i prosessen, husk at de rundt oss også skal modne, som vi har gjort i måneder og år, før vi bestemte oss for å adoptere!

*trøsteklem*

[nanchang]

For nå er det slutt på å være barnløs - du skal jo bli mamma, etter alle disse årene skal det bli DIN tur!!! Til å kjenne myke barnearmer rundt halsen, en liten søt nese å nusse på... som hopper oppå deg søndagsmorgen kl.6 og vil starte dagen... i det hele tatt - du har bare gleder i vente. Du kommer til å få verdens skjønneste barn! (Det får vi alle!) Sårende kommentarer - hev deg over det og les dem teksten, kom ikke her! Du fikk et råd om å bli sint, støtter det.

[Indiamum]

Jeg føler så inderlig med deg og forstår godt at du er lei deg. Det eneste jeg kan si til dette er at din svigermor vil GARANTERT bli like glad i din lille som i sine "hvite" barnebarn. Bare vent og se. Bestemorhjertet smelter nok som smør. Ang. din svigerinnes merkelige uttalelser ang. arv. osv, ja det er vel ikke annet enn ren og skjær uvitenhet. La det være med dette - prøv å la det passere - om mulig. Gled deg til du har barnet ditt hos deg, du.

Jeg har to og de er så elsket, så elsket.De stiller helt på linje med sine 17 hvite søskenbarn angående kjærlighet og oppmerksomhet.

For å helle litt is i årene, så er det ikke alle bestemødre som smelter for sine nye barnebarn. Min tante gjør absolutt forskjell på sine hvite og fargede barnebarn. Blant annet kommer de ikke i bursdager.

Men så har min kusine mange gode støttespillere hos sin svigerfamilie. Og så min familie da...

Lykke til,til ny i prosessen:) !

[Mamta]

Ser jo at du nå ikke lengre er lei deg pga. dette. men jeg ville bare si likevel:

Blås en lang marsj i svigerinna di! Du vet jo at DU har rett mht. deres barns arverett, og ikke hun. (Snakker av erfaring...)

Jeg er forresten også sikker på at ihvertfall besteforeldrene kommer til å la seg smelte når gullet først er kommet i hus.

:-)

[Mamta]

For å helle litt is i årene, så er det ikke alle bestemødre som smelter for sine nye barnebarn. Min tante gjør absolutt forskjell på sine hvite og fargede barnebarn. Blant annet kommer de ikke i bursdager.

Men så har min kusine mange gode støttespillere hos sin svigerfamilie. Og så min familie da...

Lykke til,til ny i prosessen:) !

Er dere kommet hjem med gullet deres, eller venter dere enda? Hold oss nå for all del oppdatert her inne...

Hilsen fra ei som allerede lengter til India igjen;-)

[BMS!]

Folk er rare, og de skjønner ikke hvor mye de sårer.

Og som Leenie skrev, så handler det veldig mye om uviten het.

Det er bare det at det gjør like vondt uansett.

Min svigermor ønsket seg så veldig at vi skulle få vår egen. Jeg latet selvsagt at jeg ikke skjønte hva hun mente og sa at det får vi nok også om ett årstid. Men hun mente at hun ville så gjerne ha en "mini BPS og BMS". Da svarte jeg bare at det desverre ikke handlet om hva hun ville, men hva vi vil. Og at vi ikke får barn fordi kommende besteforeldre ønsker seg det.

Jeg var kjempe lei meg etterpå, men hun har snudd helt på flisa nå

Forøvrig er jeg lei av at alle kjenner noen som har adoptert som det har gått "fryktlig ille med". Men det blir vel som med gravide, man blir sikkert lei av og høre om alle de forferdelige "fødslene".

Trøste og ikke minst OPPMUNTRINGSKLEM fra