Når ligge borte?

[Gjest vanskelig mamma?]

For 6 md siden kom vi hjem med vårt barn. Som veldig mange andre som adopterer har både slekt og venner vært utrolig positivt innstilt både før vi dro og etter at vi kom hjem, og alle er oppslukt av den lille. Mange i familien "maser" om å ha barnet på overnattingsbesøk, men foreløpig har vi ikke hatt behov for det. (Men h*n har hatt barnevakt her hjemme for en kveld o.l.)

Nå begynner imidlertid kommentarer som at "det er flere som kunne tenke seg å bli bedre kjent, det er ikke bare dere som foreldre som er oppslukt av barnet" og "det er viktig at det ikke går for lang tid før h*n ligger borte uten at foreldrene er der" å komme oftere og oftere.

Jeg synes dette er litt leit, da jeg egentlig ikke er klar for dette, men føler meg allikevel presset til det. Det skal sies at barnet nok ikke vil ha noe problemer med å overnatte borte, det er nok bare mamma`n som ikke er klar for dette ennå.

Er det flere som har opplevd dette, og hvordan har dere taklet det?

Jeg må forresten tilføye at vi er svært glad for at det er så mange som stiller opp som barnevakter, og dette er nok noe vi vil sette stor pris på fremover også, men akkurat nå har det altså blitt litt for mye "mas" om å ha overnattingsbesøk.

[vannkastanje]

Hadde nok gjort det jeg selv følte var best vil jeg tro )

Ikke la deg presse av familien til noe du ikke er klar for, den rette tiden for å overnatte borte kommer tidsnok.

Klem fra

[Gjest Alegre]

Jeg forstår godt at du nøler med å la barnet overnatte borte, selv om det er hos nær familie. Jeg følte det likedan da vi hentet vårt første barn, og vi ventet i 9 mnd. før vi lot henne overnatte hos besteforeldre. Var også veldig forsiktige etter dette. I dag derimot liker hun godt å sove hos besteforeldre eller tanter.

Nå har vi hentet vårt andre barn, og det blir lenge, lenge til noen får "låne" han over natta.

Opplever at de fleste forstår når vi forklarer hvorfor.

[Gjest moonalisa]

Etter 10 mnd lot vi poden ligge over hos gudmor. Det var en svært tøff opplevelse for vår lille, jeg vet gudmor var på nippet til å ringe oss å flere ganger for å avlyse. Det er nå to mnd siden, og jeg har ikke latt henne overnatte alene noe sted etter det. Jeg følte meg som verdens værste mor etterpå, tror det var litt i tidligste laget (eller så hadde det også vært bedre kanskje dersom det hadde vært hos mormor).

Imidlertid så tror jeg ganske sikkert at det vil gå bedre neste gang, for nå har hun vært gjennom det en gang, vi snakket mye om det etterpå, også...

Hun har nok ingen varige mèn av at det var litt tidlig, men hun kunne og burde blitt spart for den forrvirringen og usikkerheten hun følte. Jeg trodde altså at det skulle gå mye greiere enn det gjorde.

Om det hadde blitt bedre førstegang, ved å vente, -det vet jeg ikke med sikkerhet, men jeg tror kanskje det. Bruk min erfaring for alt det er verdt... det kommer sikkert flere kommentarer her også.

Forklar og forklar, for dem det gjelder. Når tiden kommer hadde jeg overnattet helt i nærheten, for å kunne tre inn dersom det synes for tøfft for den lille. Våre små har da nok av adskillelser de forholder seg til, du høres ikke ut som en hysterisk foreldr, seks mnd er ikke all verdens tid, bare vent lenger om du synes det virker mest riktig!

Vennlige hilsener

[olga]

Hei

Skjønner godt at dere vil holde tilbake det med overnatting.

Vi lot vårt barn overnatte da det var gått et år etter at vi kom hjem. Han var da så stor at han selv kunne gi uttrykk for at nå var det greit, han var klar for det selv. Han overnattet hos familiemedlem han var meget godt kjent med og trygg hos.

For oss som foreldre var det litt rart og tomt den første gangen, etter mange år alene oppdaget vi plutselig hvor avhengige vi var blitt av den lille. Morgenen etter overnattinga satt vi nærmest å venta på at han skulle komme hjem så tidlig som mulig.........er det ikke rart hvor man forandrer seg.

Men etterhvert normaliserer heldigvis det meste seg.

[kinabarn]

Jeg kan ikke svare som adoptivmor, for det er jeg ikke ennå. Men som mor til to gutter ville jeg syns det var vel tidlig. Guttene overnattet for første gang hos sine besteforeldre da de var 2 år. De har senere vært på opptil 2 uker lange ferier med dem, så jeg føler meg ikke særlig "vanskelig".

Jeg syns du skal høre på magefølelsen din og gjøre det du føler er rett. Det er du som er mammaen til barnet og derfor er det du som er sjefen uansett hva velmenede slektninger måtte mene.

Ville tro det heller var bedre med lange dagsbesøk og så senere gå over til overnatting når dere alle er klare for det.

[yogi]

Stol på magefølelsen din og la den lille overnatte borte når du er klar for det. Vesla vår har overnattet hos andre en gang og da var hun tre år. Jeg var ikke klar for det før det. Slik var det bare og jeg overhørte glatt alle små bemerkninger om å få låne henne litt. Hun er vår datter og sånn er det med den saken. Vi ventet i så gruelig mange år før vi fikk henne, så hvorfor skal vi da "låne" henne mer fra oss enn det vi har behov for?

De som ønsker å bli mer kjent med den lille får gjøre det på dagtid.

Hilsen

[bringrid]

Hei

Jeg ble ganske rystet over at slekta de er så pågående. 6 mnd er kort tid å slå røtter hos nye foreldre. Det må da enhver skjønne, det er jo dere han skal lære å kjenne som sitt faste midtpunkt, de andre må komme senere og det er foreldrene som må få lov til å bestemme det ellers vil ungen bare bli forvirret.

Mitt første barnebarn ville nok gjerne ha vært med meg hjem og overnattet før det var gått 6 mnd etter han kom til landet, men hans foreldre mente at han ville ha best av å lære seg hvor hjemmet hans var før det skjedde. Tror det tok innpå to år, da han var 3 1/2 år, før han overnattet hos meg.

Farmor

[Mamta]

Jeg er enig med de andre her i at du må følge magefølelsen din. 6 mnd. hjemme er ikke så lang tid, og selvom barnet virker trygg, KAN det oppstå utrygghet som følge av for tidlig overnatting hos andre enn primærkontakter (foreldrene).

Over hør glatt de kommentarene du får fra andre! Det er vel ingen som har noen som helst "rett" til å "låne" barnet deres? Det kan også være på sin plass å forklare dette med tilknytningsprosessen i fht. adoptivbarn, at man faktisk BØR være forsiktig med akkurat overnatting uten mamma og pappa tilstede.

Jeg syns også det er viktig å skille mellom de av familie/ venner som barnet har

GOD og NÆR kontakt med i forhold til de som er mer perifere kontakter. Jeg ville ihvertfall ikke latt min nyankomne overnatte hos andre enn besteforeldrene de første gangene, til barnet blir vant med dette og takler slike overganger bra.

Våre to har vært hjemme over ett år før de ble sendt på overnatting, og da hos besteforeldrene. Minsten skal faktisk ha sin første overnatting hos mormor og morfar nå til helgen, men det er bare tilfeldigheter som har gjort at hun ikke har overnattet der tidligere.

Jeg ville også gjort det slik at barnet var på besøk alene hos vedkommende han/ hun skulle overnatte hos en hel dag i strekk og at neste steg ble å overnatte der.

Vel, det var mine tanker og erfaringer. Så altså; vent med å la barnet overnatte til både du og barnet er klare!

Hilsen fra

[Gjest vanskelig mamma?]

Takk for oppmuntrende og gode svar alle sammen:-)