Gå til innhold

Båndtvang på hund


Anbefalte innlegg

Gjest christina24

"Akkurat som foreldre må passe på barna sine må vi passe på hundene våre. Vi ønsker jo at alle skal kunne ferdes i fred og fordragelighet:-) "

Jeg håper ikke du med det mener at jeg må nipasse på ungene mine når de leker i en park det er hunder i, det er _hundeeierne_ som har ansvaret her. Det er båndtvang, men jeg _har_ faktisk opplevd hundeeiere som seriøst mener at jeg må passe på at ungene mine ikke spretter og leker (eller har brødskive, som jeg skrev i stad) rundt der de lar hunden sin vimse fritt omkring - fordi ungen da kan gire opp bikkja. Håpløst spør du meg.

En annen ting blir det i områder uten båndtvang, men såvidt jeg vet skal man da ha kontroll på hunden åkke som. Men i områder der hunder kan løpe rundt (på fjellet i vinterferien og sånt) står jeg liksom ikke på krava og forventer at alle hundeeiere skal ha hundene sine i bånd. Men jeg forventer at de skal kunne kalle hunden til seg når den begynner å snuse nedi pulken der minsten sitter og sånt:-)

"Men jeg forventer at de skal kunne kalle hunden til seg når den begynner å snuse nedi pulken der minsten sitter og sånt:-)"

Hvor ofte skjer det egentlig?

Har noen av dere tatt noe skade av det?

No affence!!

Fortsetter under...

  • Svar 162
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sofline

    22

  • alphan

    19

  • tigertrollet

    18

  • Dorthe

    14

Mest aktive i denne tråden

Man skal vise hensyn:)

Men jeg likte overskriften for noen ganger kunne jeg helt klart ha ønsket båndtvang på barn!

Andres uppdragne og ufordragelige barn som bl.a. går rett bort til bikkja mi uten at foreldrene stopper dem burde gått i fleksibånd..

Har ei sjølopplevd historie om det med bikkje vs. unger.

Hadde fått jobb med ei hytte, det var mye å gjøre og reiseruta var lang. Bestemte meg derfor for å ta med bikkja på jobb.

Var et område med 8-10 hytter. Det dukka opp en gjeng unger på 6-7 år gamle. Jeg ga klar beskjed om de at de IKKE skulle gå bort til bikkja, som stod bindt i et 2 mtr. tau ved verandaen. Sjøl holdt jeg på inne på et anneks.

Noen timer senere høre jeg leven. Jeg kommer meg ut, og der står en av guttungene å hylskriker. Jeg spør hva som har skjedd og de sier bikkja hadde bitt. Men ungene sa også at han det gjaldt hadde flydd frem og tilbake og slått bikkja med en lang kjepp. Det greide han noen ganger, helt til han feilberegna avstand og bikkja fikk tak i t-skjorta/kløpet han på magen. (ikke noe sår, men han hadde et rødt merke)

Mora til gutten kom, hun tilhørte den jordnære typen, som istedet for å bli hysterisk, ga sønnen skikkelig kjeft for at han kunne være så dum. :)

Gjest christina24

Nei, jeg bor på Grünerløkka :o)

Er det sammme problem på Bjerke?

Ja, det er nok det, jeg bor ikke der selv, men har et vennepar som gjør det. Det er bundet hunder utenfor der konstant,ofte de samme hundene også, har såå vondt av dem.

Sånne hundeeiere burde man melde fra om, bikkja har det bedre på FOD (omplasseringen) enn utenfor en pub.

Har ikke annet råd enn å fortsette å snakke med sønnen din, han forstår det nok en dag. Det er jo bra han ikke er redd hunder da.

Lykke til

Gjest christina24

Har ei sjølopplevd historie om det med bikkje vs. unger.

Hadde fått jobb med ei hytte, det var mye å gjøre og reiseruta var lang. Bestemte meg derfor for å ta med bikkja på jobb.

Var et område med 8-10 hytter. Det dukka opp en gjeng unger på 6-7 år gamle. Jeg ga klar beskjed om de at de IKKE skulle gå bort til bikkja, som stod bindt i et 2 mtr. tau ved verandaen. Sjøl holdt jeg på inne på et anneks.

Noen timer senere høre jeg leven. Jeg kommer meg ut, og der står en av guttungene å hylskriker. Jeg spør hva som har skjedd og de sier bikkja hadde bitt. Men ungene sa også at han det gjaldt hadde flydd frem og tilbake og slått bikkja med en lang kjepp. Det greide han noen ganger, helt til han feilberegna avstand og bikkja fikk tak i t-skjorta/kløpet han på magen. (ikke noe sår, men han hadde et rødt merke)

Mora til gutten kom, hun tilhørte den jordnære typen, som istedet for å bli hysterisk, ga sønnen skikkelig kjeft for at han kunne være så dum. :)

fornuftig dame :)

Godt historien endte sånn..

Gjest christina24

Har ei sjølopplevd historie om det med bikkje vs. unger.

Hadde fått jobb med ei hytte, det var mye å gjøre og reiseruta var lang. Bestemte meg derfor for å ta med bikkja på jobb.

Var et område med 8-10 hytter. Det dukka opp en gjeng unger på 6-7 år gamle. Jeg ga klar beskjed om de at de IKKE skulle gå bort til bikkja, som stod bindt i et 2 mtr. tau ved verandaen. Sjøl holdt jeg på inne på et anneks.

Noen timer senere høre jeg leven. Jeg kommer meg ut, og der står en av guttungene å hylskriker. Jeg spør hva som har skjedd og de sier bikkja hadde bitt. Men ungene sa også at han det gjaldt hadde flydd frem og tilbake og slått bikkja med en lang kjepp. Det greide han noen ganger, helt til han feilberegna avstand og bikkja fikk tak i t-skjorta/kløpet han på magen. (ikke noe sår, men han hadde et rødt merke)

Mora til gutten kom, hun tilhørte den jordnære typen, som istedet for å bli hysterisk, ga sønnen skikkelig kjeft for at han kunne være så dum. :)

ikke at han ble bitt altså, men at moren ikke skyldte på hunden:)

*trøtt og sløv*

Annonse

Har ei sjølopplevd historie om det med bikkje vs. unger.

Hadde fått jobb med ei hytte, det var mye å gjøre og reiseruta var lang. Bestemte meg derfor for å ta med bikkja på jobb.

Var et område med 8-10 hytter. Det dukka opp en gjeng unger på 6-7 år gamle. Jeg ga klar beskjed om de at de IKKE skulle gå bort til bikkja, som stod bindt i et 2 mtr. tau ved verandaen. Sjøl holdt jeg på inne på et anneks.

Noen timer senere høre jeg leven. Jeg kommer meg ut, og der står en av guttungene å hylskriker. Jeg spør hva som har skjedd og de sier bikkja hadde bitt. Men ungene sa også at han det gjaldt hadde flydd frem og tilbake og slått bikkja med en lang kjepp. Det greide han noen ganger, helt til han feilberegna avstand og bikkja fikk tak i t-skjorta/kløpet han på magen. (ikke noe sår, men han hadde et rødt merke)

Mora til gutten kom, hun tilhørte den jordnære typen, som istedet for å bli hysterisk, ga sønnen skikkelig kjeft for at han kunne være så dum. :)

Når ungene er 6 år vet de at de ikke skal være slemme mot dyr. Min var ikke helt snill når han var mindre og fikk noen napp av hunden til venninna mi. Men jeg kunne jo ikke ta hunden, jeg tok ungen.

Men jeg synes kanskje at du ikke skal binde hunden uten oppsyn hele tiden der hvor barna leker og det både for hunden og ungene sin skyld

Pappan hans har skikkelig hundetekke og har lært ham at hunder er bare snille. Han, pappan altså, kan gå bort til hvem som helst hund og være sjefen.

Jeg er nok heller litt redd hunder jeg ikke kjenner. og venninnen min har en skikkelig snill en som minstemann kan gjøre hva han vil med. Det er et skikkelig problem for ungen går jo ikke alltid ved siden av meg og der står en hund i bånd. Han løper og jeg har ikke mulighet til å nå ham igjen. Jeg synes det er skummelt.

Særlig er jeg engstelig når han leker med pitbuller, det er to i bekjendskapskretsen, og eieren ler når jeg vil at ungen ikke skal balle rundt med dem.

Det er vel ikke så kjempelurt av faren til junior da.. Ikke når det gjelder fremmede hunder.

Og selv om far setter seg i respekt vil barn alltid være under en hund på rangstigen. Dét og i tillegg det med hundespråket gjør at jeg ville ha holdt oppsikt. Pitbull eller Labrador.

Jeg har nå liten Staffordshire Bull terrier i huset for noen uker (ser ut som en liten Pitbullsak) som elsker barn mer enn min. Den har et flott temperament.

Det med barnevennlige raser er diskutabelt etter min mening.

Det er skummelt å reklamere med at de er barnevennlige for deretter å risikere at folk ikke setter grenser overfor hunden. Dalmatinere f.eks. er slett ikke bare enkle å ha med å gjøre, men blir ofte kjøpt av barnefamilier pga en fim..

I utgangspunktet kan de fleste hunderaser egne seg og like seg i en familie med barn. Men alt handler om å sette grenser overfor barna og hunden.

Hunder må få være i fred når de ønsker og barna må lære å forstå hundens signaler.

En normal og frisk hund har heldigvis mange signaler og stadier den først går gjennom før den går så langt som å bite. Det er bare at barnet må forstå disse eller ha voksne som gjør det i nærheten.

Jeg går heller ikke bort til fremmede hunder uten eieren i nærheten, og jeg liker ikke å møte løshunder.

:-)

"Men jeg forventer at de skal kunne kalle hunden til seg når den begynner å snuse nedi pulken der minsten sitter og sånt:-)"

Hvor ofte skjer det egentlig?

Har noen av dere tatt noe skade av det?

No affence!!

1) Det er en temmelig idiotsikker måte å gjøre et lite barn redd for hunder på (tenk deg at du ligger i knehøyde for en ivrig kjempestor hund som plutselig kommer og snuser på deg, du aner ikke hva dette dyret vil, og du er pakket ned i en pulk og kan ikke forsvare deg).

2) Noen hunder slikker og slever folk i ansiktet, de av oss som ikke ville finne på å kline med en hund syns det er noe ekkelt.

Men direkte SKADE tar man vel ikke av det, det har jeg heller ikke hevdet.

Han er 6 år og han har ikke sett faren sin på et par år. Og desverre har jeg ikke mulighet til å holde ham igjen når han stikker av for å hilse på en hund. Det går i forklaringer fra min side og jeg er overhode ikke interessert i å skremme ham men prøver å si at vi ikke vet om alle hunder liker barn og at de kan bli redde å bite. Og at vi skal spørre eieren om det er i orden at han klapper hunden. Har jeg mulighet holder jeg ham i hånden. Dessverre har vi en pub under oss og det er folk som binder hundene utenfor i timesvis mens de selv sitter inne og pilser. Jeg synes forøvrig det er dyreplageri og lurer på hvordan eierne til disse hundene er. Noen logrer når vi går forbi mens andre knurrer. Og vi må gå langt uti gata for å gå utenom.

Du kan lære han pjokken at han aldri skal klappe bikkjene oppe på hodet. Legg merke til at barn ofte kommer med en litt usikker, nølende hånd over hodet på bikkjer når de skal klappe dem. Det liker de ikke.

Lær han å holde hånede lavt, og å klø under hals/hode. :)

Det er vel ikke så kjempelurt av faren til junior da.. Ikke når det gjelder fremmede hunder.

Og selv om far setter seg i respekt vil barn alltid være under en hund på rangstigen. Dét og i tillegg det med hundespråket gjør at jeg ville ha holdt oppsikt. Pitbull eller Labrador.

Jeg har nå liten Staffordshire Bull terrier i huset for noen uker (ser ut som en liten Pitbullsak) som elsker barn mer enn min. Den har et flott temperament.

Det med barnevennlige raser er diskutabelt etter min mening.

Det er skummelt å reklamere med at de er barnevennlige for deretter å risikere at folk ikke setter grenser overfor hunden. Dalmatinere f.eks. er slett ikke bare enkle å ha med å gjøre, men blir ofte kjøpt av barnefamilier pga en fim..

I utgangspunktet kan de fleste hunderaser egne seg og like seg i en familie med barn. Men alt handler om å sette grenser overfor barna og hunden.

Hunder må få være i fred når de ønsker og barna må lære å forstå hundens signaler.

En normal og frisk hund har heldigvis mange signaler og stadier den først går gjennom før den går så langt som å bite. Det er bare at barnet må forstå disse eller ha voksne som gjør det i nærheten.

Jeg går heller ikke bort til fremmede hunder uten eieren i nærheten, og jeg liker ikke å møte løshunder.

:-)

Men faren til junior var ikke av de lureste heller.

Han tok babyen på 3 uker på vannsklia i Frognerparken og akte ned også. Da var jeg rasende og flau og jeg vet ikke hva.

Du kan lære han pjokken at han aldri skal klappe bikkjene oppe på hodet. Legg merke til at barn ofte kommer med en litt usikker, nølende hånd over hodet på bikkjer når de skal klappe dem. Det liker de ikke.

Lær han å holde hånede lavt, og å klø under hals/hode. :)

OK, jeg har liksom prøvd å forklare ham at han ikke skal klappe gale veien og ikke stikke hånden inn i munnen på hunden. Der ser du hva jeg har å slite med :o). Han er overhode ikke redd. Men jeg skal prøve ditt forslag neste gang. Egentlig så vet jeg det jo for det er jo det jeg gjør selv med hunder jeg kjenner. De jeg ikke kjenner, rører jeg ikke.

Annonse

"Akkurat som foreldre må passe på barna sine må vi passe på hundene våre. Vi ønsker jo at alle skal kunne ferdes i fred og fordragelighet:-) "

Jeg håper ikke du med det mener at jeg må nipasse på ungene mine når de leker i en park det er hunder i, det er _hundeeierne_ som har ansvaret her. Det er båndtvang, men jeg _har_ faktisk opplevd hundeeiere som seriøst mener at jeg må passe på at ungene mine ikke spretter og leker (eller har brødskive, som jeg skrev i stad) rundt der de lar hunden sin vimse fritt omkring - fordi ungen da kan gire opp bikkja. Håpløst spør du meg.

En annen ting blir det i områder uten båndtvang, men såvidt jeg vet skal man da ha kontroll på hunden åkke som. Men i områder der hunder kan løpe rundt (på fjellet i vinterferien og sånt) står jeg liksom ikke på krava og forventer at alle hundeeiere skal ha hundene sine i bånd. Men jeg forventer at de skal kunne kalle hunden til seg når den begynner å snuse nedi pulken der minsten sitter og sånt:-)

Jeg mener det jeg sier -at foreldre ikke må la barna løpe bort til fremmede hunder (i bånd når det er båndtvang). Det er foreldrenes ansvar å passe på barna. Vi passer på hundene. Alt kan ikke skyves over på oss om vi passer på hunden vår. Barn må læres ikke å oppsøke fremmede hunder.

Under ikke-båndtvangtid skal fremdeles hunder kunne være under kontroll -helt enig:-)

Det er mange som skulle ha vært på lydighetskurs med bikkja si....

Her jeg bor er det populært å ha jakthunder (for én uke jakt i året og resten fordi det er status..). Møter løsbikkjer omtrent daglig. Skikkelig irriterende. Disse hundeeierne er ikke snakkende til.

Én gang bikkja mi hadde løpetid frøs det fast en Engelsk Setter på trappa her..Jeg måtte ringe etter eieren..*s*

OK, jeg har liksom prøvd å forklare ham at han ikke skal klappe gale veien og ikke stikke hånden inn i munnen på hunden. Der ser du hva jeg har å slite med :o). Han er overhode ikke redd. Men jeg skal prøve ditt forslag neste gang. Egentlig så vet jeg det jo for det er jo det jeg gjør selv med hunder jeg kjenner. De jeg ikke kjenner, rører jeg ikke.

Jeg er temmlig sikker på at det går helt fint. Vær glad du har en uredd unge. :-)

Gjest christina24

1) Det er en temmelig idiotsikker måte å gjøre et lite barn redd for hunder på (tenk deg at du ligger i knehøyde for en ivrig kjempestor hund som plutselig kommer og snuser på deg, du aner ikke hva dette dyret vil, og du er pakket ned i en pulk og kan ikke forsvare deg).

2) Noen hunder slikker og slever folk i ansiktet, de av oss som ikke ville finne på å kline med en hund syns det er noe ekkelt.

Men direkte SKADE tar man vel ikke av det, det har jeg heller ikke hevdet.

det som gjør et barn redd er ikke bare hvordan hunden oppfører seg, også hvordan du oppfører deg. Hvis du blir sint/redd og skriker og styrer så overfører du denne negative delen over på sønnen din.

Jeg hevder ikke at du har hevdet noenting.

Jeg har full forståelse for at dere føler dere brydd av dette.

Jeg mener bare at dette umulig kan skje så ofte, så er det noe å bry seg om egentlig. Det er ofte vi hundeiere kommer borti situasjoner med barn som irriterer oss også, som skremmer hunden vår.

skjønner?

Har ei sjølopplevd historie om det med bikkje vs. unger.

Hadde fått jobb med ei hytte, det var mye å gjøre og reiseruta var lang. Bestemte meg derfor for å ta med bikkja på jobb.

Var et område med 8-10 hytter. Det dukka opp en gjeng unger på 6-7 år gamle. Jeg ga klar beskjed om de at de IKKE skulle gå bort til bikkja, som stod bindt i et 2 mtr. tau ved verandaen. Sjøl holdt jeg på inne på et anneks.

Noen timer senere høre jeg leven. Jeg kommer meg ut, og der står en av guttungene å hylskriker. Jeg spør hva som har skjedd og de sier bikkja hadde bitt. Men ungene sa også at han det gjaldt hadde flydd frem og tilbake og slått bikkja med en lang kjepp. Det greide han noen ganger, helt til han feilberegna avstand og bikkja fikk tak i t-skjorta/kløpet han på magen. (ikke noe sår, men han hadde et rødt merke)

Mora til gutten kom, hun tilhørte den jordnære typen, som istedet for å bli hysterisk, ga sønnen skikkelig kjeft for at han kunne være så dum. :)

Trist at sånt skjer, men ungene hadde fått beskjed og hunden handlet etter instinkt. Stakkars hund...

Men faren til junior var ikke av de lureste heller.

Han tok babyen på 3 uker på vannsklia i Frognerparken og akte ned også. Da var jeg rasende og flau og jeg vet ikke hva.

Å herreminhatt!

Og det hører med til historien at du skilte deg fra han vel....:-)

Jeg er temmlig sikker på at det går helt fint. Vær glad du har en uredd unge. :-)

Nei, han er en modig liten kar. Bortsett fra når han klatret halvveis opp i kirsebærtreet i bakgården og ikke turte og klatre ned igjen :o)

Han skrek som en gal og en av naboene måtte klatre opp å hjelpe ham.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...