abort

[Gjest jente. 19 år]

Jeg har ei venninne på 16 1/2 år som nettopp har tatt abort. hun ville det ikke, men preset ble for stor og derfor ble det abort til slutt. hvordan kan jeg støtte henne nå. synnes det er vanskelig å vite hva jeg skal si når hun begynner å snakke om barnet. jeg prøver og lytte så godt jeg kan, og vet at det er vanskelig for henne og at sankke om barnet kan hjelpe henne å komme gjennom sorgen. men hvordan kan jeg støtte henne. noen som har vært i min vennines situasjon og vet hvordan du vil at venner skal oppføre seg?

[søker-svar]

Hei jenta!

Først syns jeg du fortjener ros som viser stor omsorg for venninnen din, og at du ønsker å gjøre det du kan for å være der for henne gjennom denne vanskelige tiden.

Jeg vil råde deg til å fortelle henne at du stiller opp for henne, og gjerne at _du_ tar ansvar for å kontakte henne. Det er ikke alltid nok å tilby folk "bare ring hvis det er noe!" Noen ganger er det smart å ringe selv for å sjekke hvordan det går.

Situasjonen hennes er jo noe spesiell siden hun ble presset til å fjerne et barn. Hun må dessverre likevel akseptere at det er en avgjørelse hun ikke kan gå til bake på / angre på.....

Men jeg vil også sette en liten Obs på at du ikke skal forsøke å forstå "henne ihjel". Hun har sine personlige reaksjoner..

Jeg ønsker deg uansett lykke til, og det er ihvertfall sikkert at hun er heldig som har en venn som stiller opp!

Varme tanker til dere begge fra

[juliet2]

hei jente 19 år.

Det er ikke noen enkel sak å gi deg råd. Må si at jeg har tenkt og grunnet noen dager over innlegget ditt.

Jeg tror det viktigste du kan gjøre nå er å være glad i venninnen din og vise henne det.

Hun må selv bestemme når og om hun vil snakke om aborten. Men som søker-svar sier: Den frasen med ring meg dersom du har lyst å snakke. Det kan være vanskelig å gjøre det.

Kanskje venninnen din har mobil tlf. da kan du godt sende små sms som sier: Håper du har en fin dag eller Jeg er glad i deg, Jeg tenker på deg.....

Slike sms fikk jeg mange av fra noen av mine venninner da jeg (ufrivillig) mistet mine små. Det var deilig da kunne jeg svare på sms eller ringe, dersom jeg ønsket det.

Dette hjalp faktisk meg. Det gjorde godt at noen var glade i meg og tenkte på meg.

Hilsen