Amming for mors skyld

[Gjest kaj]

Jeg har en venninne som ammer sin sønn fremdeles selv om han er to og et halvt år. Det er ikke alderen som er det verste, men måten. Det virker som om hun gjør det for sin egen skyld og ikke for barnet. Hun sier at det er den eneste måten hun får ham til å sove eller til å slutte å gråte. Men poenget er at HUN gjør slik at han feks faller slik at hun får en anledning til å amme ham, i full offentlighet....Ungen får tilogmed velge hvilken side han skal drikke fra.

Han går i barnehage og har ingen problemer der, hverken med sovingen eller med trøst.

Det virker som moren tviholder på barnet sitt på denne måten, men det ser ut som hun lider selv pga dette.

Hva kan og bør jeg si??

[Nyco]

Der er mulighetene for å få så øra flagrer og mer til så store, at om du føler for å si noe som helst, så kan du like gjerne spytte ut og si hva du tror og mener.

Kanskje, når det kommer til stykket, er det det hun trenger å høre.

[heves]

Hvis hun gjør så ungen faller og slår seg så er jo det mishandling! Jeg ville sagt fra veldig tydelig dersom jeg så det skje. Amming er tydeligvis det minste problemet denne dama har...

[tiliti]

hm ..

Jeg har selv ei jente på 2 år og 2 mnd som ammes 2 ganger i døgnet. Skal kutte ned til en gang døgnet neste uke for deretter å slutte i løpet av februar.

Greit, hun får velge side selv .. noe annet er rett og slett umulig. Amming i offentlighet sluttet jeg med da hun var 21 mnd og vi sluttet med amming på dagtid.

Det høres absolutt ikke bra ut at en gutt på 2,5 år ikke skal kunne sovne eller stille gråten på annen måte enn ved pupp. Jeg hadde reagert kraftig både på det og på at hun skulle skade gutten for å få trøstet ham ..

Prøv å hjelp henne med en handlingsplan på hvordan hun skal lære ham å sovne av seg selv (spiller ingen trille at han egentlig kan det, hun er nok lullet inn i at det er for hans skyld så bare jatt med). Hos oss fungerte det bra med at vi trøstet når vesla gråt etter puppen ved sovning etc (hun fikk kroppskontakt men ikke pupp). Det tok 3 dager.

Jeg vil tro hun må slutte med ammingen for å få bukt med problemet sitt. Først innsovningspuppen, så gråtepuppen, så amminga på dagtid, og ev natt om det fremdeles står på. Ta det over noen uker.

Etterpå ville jeg fulgt henne nøye opp for å se om dette med å skade barnet så hun kan trøste fortsetter, det kan nemlig være tegn på et psykisk problem. Kan hende det bare hører til puppingen her, kan hende det vedvarer.

Ang. dytting; jeg hadde ikke tatt kontakt med f.eks barnevernet over dette hvis det ikke er noe som vedvarer selv om du (kanskje etterhvert) forsøker å påpeke dette om det fortsetter selv etter ammeslutt.

[....AV]

Jeg ammer selv en på 2.5 år og ser ikke på det som noe problem i seg selv. Jeg kan til og med finne på å gjøre det offentilg hvis situasjonen tilsier det, men det skjer ikke ofte.

Men hvis du er helt sikker på at du ikke misforstår situasjonen når du sier at hun dytter barnet for å kunne trøste det etterpå, er dette jo ikke særlig bra. Problemet er jo at det ikke er sikkert at det blir bedre selv om hun slutter å amme.

Jeg ville tatt det opp på mer generell basis enn å nevne ammingen spesielt for å unngå at hun kommer i forsvarsposisjon med en gang. Spør heller om hun vil ha tips/hjelp til å lære ungen å sovne alene f.eks. Fokuser på hvor deilig det vil være for henne at ikke barnet er avhengig av henne hele tiden.