Noen her som har byttet land?

[Gjest trist akkurat nå]

Vi skal bytte land. Vi blir sikkert glade i det nye landet etterhvert også, Men akkurat idag føler jeg meg skikkelig nedfor. Kjenner at vi "mister" et land vi har blitt så glad i, og "mister" akkurat det barnet vi hadde ventet på,

Vi får jo et annet barn isteden, og blir selvsagt like glad i det barnet, jeg vet jo det. Men jeg er vel ikke riktig der enda at jeg klarer å kjenne den gleden, fordi sorgen ennå er så fersk. Tar litt tid dette.

Noen som har vært gjennom det samme, og som skjønner, og som vil dele noen av sine erfaringer, evt. råd?

Og hva slags forhold fikk dere til det "opprinnelige" landet siden? Fortsatte det å føles som et tap, en sorg?

[Mumbai mamma]

Forstår litt av frustrasjonen deres nå, vi var der for snart 4 år siden.

Vi (spesielt jeg) syntes at det var veldig tøft. Vi hadde jo lest, drømt og ventet på den lille fra det første landet.

Tenkte en stund veldig på " det barnet " vi ikke fikk, men i dag kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke tenker at vi skulle hatt andre en de to Indiagullene vi har i dag.

Jeg fulgte nok ekstra nøye med hva som ble skrevet og sakt i nyhetene om det forrige landet til å begynne med, men nå er det nyheter på lik linje med andre.

Men jeg kjenner igjen tankene og følelsene du skriver om, jeg følte også at jeg mistet et barn og et land. Det som var værst var at ingen rundt meg forsto hvor tøft dette var. Vi skulle jo bare få barnet fra ett annet land!

Men dette ligger nå bak oss bare som et minne.

I dag er vi alle veldig glade i India og det er blitt vårt land.

Hvilket land skal dere bytte til?

Lykke til videre i dennne prosessen.

Klem fra

[Gjest også opplevd det samme]

Hei!

Må bare si at jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Vi er også midt oppi det, og har opplevd at det tar tid å innstille seg på et nytt land. Man kjenner en liten sorg over det første landet man "har blitt kjent med" og forestilt seg et barn fra men som man likevel ikke skal få barn fra.

Dette kommer jo sikkert an på hvor lenge man har stått som søkere der men...

Lykke til videre!

[Gjest ChiengMai]

Jada, jeg har vært der du er nå.

Da vi bestemte oss for adopsjon var jeg så innstilt på Brasil og en liten ubestemmelig brasilianer. Jeg er glad i Brasil, det føltes veldig riktig å velge akkurat det landet. Men så, da det ble umulig, byttet vi til Thailand rett etter at vi var godkjente hos det som da var SUAK. Vi gikk fra hjerteland til det landet fornuften sa vi skulle velge....

Jeg leste det jeg kom over om Thailand, og sakte men sikkert ble det _vårt_ land. Så fikk vi tildelt Storebror få uker etter at byttet var gjort.....

Det var som om brikkene endelig falt på plass. For hvordan kunne vi tro at vi skulle bli foreldre til en brasilianer? Det var jo Storebror som var _vårt_ barn!

Når du får barnet ditt kommer du til å skjønne hvorfor ting ble som de ble. Det har seg nok sånn at barnet deres rett og slett ikke er i det landet dere opprinnelig valgte.

Det er lov til å være trist likevel, men som sagt; Brikkene kommer til å falle på plass til slutt, og da slutter du nok å være lei deg.

[Gjest trist akkurat nå]

Jada, jeg har vært der du er nå.

Da vi bestemte oss for adopsjon var jeg så innstilt på Brasil og en liten ubestemmelig brasilianer. Jeg er glad i Brasil, det føltes veldig riktig å velge akkurat det landet. Men så, da det ble umulig, byttet vi til Thailand rett etter at vi var godkjente hos det som da var SUAK. Vi gikk fra hjerteland til det landet fornuften sa vi skulle velge....

Jeg leste det jeg kom over om Thailand, og sakte men sikkert ble det _vårt_ land. Så fikk vi tildelt Storebror få uker etter at byttet var gjort.....

Det var som om brikkene endelig falt på plass. For hvordan kunne vi tro at vi skulle bli foreldre til en brasilianer? Det var jo Storebror som var _vårt_ barn!

Når du får barnet ditt kommer du til å skjønne hvorfor ting ble som de ble. Det har seg nok sånn at barnet deres rett og slett ikke er i det landet dere opprinnelig valgte.

Det er lov til å være trist likevel, men som sagt; Brikkene kommer til å falle på plass til slutt, og da slutter du nok å være lei deg.

Takk ChiengMai for ordene dine! Det var fint sagt...

Vi har vært innstilt på landet "vårt" i mer enn to år, og hatt papirer liggende der i mer enn ett år. Har lest alt jeg har kommet over om landet, har forestilt meg hentereisen gang på gang, har sett ekstra mye på alle barn som likner det vi skulle få. Vi har bygd mye av nettverket vårt rundt dette landet. Så det vil nok ta litt tid, det her.

Men jeg håper og tror jeg omsider vil komme dit du er nå!

[Gjest trist akkurat nå]

Forstår litt av frustrasjonen deres nå, vi var der for snart 4 år siden.

Vi (spesielt jeg) syntes at det var veldig tøft. Vi hadde jo lest, drømt og ventet på den lille fra det første landet.

Tenkte en stund veldig på " det barnet " vi ikke fikk, men i dag kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke tenker at vi skulle hatt andre en de to Indiagullene vi har i dag.

Jeg fulgte nok ekstra nøye med hva som ble skrevet og sakt i nyhetene om det forrige landet til å begynne med, men nå er det nyheter på lik linje med andre.

Men jeg kjenner igjen tankene og følelsene du skriver om, jeg følte også at jeg mistet et barn og et land. Det som var værst var at ingen rundt meg forsto hvor tøft dette var. Vi skulle jo bare få barnet fra ett annet land!

Men dette ligger nå bak oss bare som et minne.

I dag er vi alle veldig glade i India og det er blitt vårt land.

Hvilket land skal dere bytte til?

Lykke til videre i dennne prosessen.

Klem fra

Hei Mumbai-mamma! Takk for svaret ditt!

Kan godt fortelle deg mer om hvilke land det gjelder, men helst ikke her. Har du noen e-mail adresse? Hadde vært godt å "snakke" litt mer med noen som har opplevd noe liknende...

[Gjest trist akkurat nå]

Hei!

Må bare si at jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Vi er også midt oppi det, og har opplevd at det tar tid å innstille seg på et nytt land. Man kjenner en liten sorg over det første landet man "har blitt kjent med" og forestilt seg et barn fra men som man likevel ikke skal få barn fra.

Dette kommer jo sikkert an på hvor lenge man har stått som søkere der men...

Lykke til videre!

Takk for svar! Det er alltid godt å høre fra noen som har vært eller er i samme situasjon. Det er kanskje bare de som virkelig forstår hvordan det er...

[Mumbai mamma]

Hei Mumbai-mamma! Takk for svaret ditt!

Kan godt fortelle deg mer om hvilke land det gjelder, men helst ikke her. Har du noen e-mail adresse? Hadde vært godt å "snakke" litt mer med noen som har opplevd noe liknende...

ja, du kan maile meg på [email protected]

Så kan vi utveksle erfaringer.

klem fra