"Det var en familietragedie"

[Grip]

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=5543

Slik kommenterer media og politi de mest råe og brutale voldsepisoder. Det kreves kun at man dreper og lemlester sine nærmeste, og ikke andre.

Begrepet "familietragedie" gjør at man trekker et unnskyldende og forklarende slør over hendelsen. Gjerningen blir bagatellisert, og ofrene får ikke den oppmerksomhet de burde.

......

I det foreliggende tilfellet, har to personer brutt seg inn i ein leilighet, tatt en 4-åring og kastet barnet ut av vinduet fra 4. etasje.

Dette er selvsagt et av de mest brutale drap(forsøk) vi har sett på lenge. Det er så rått at det er vanskelig å forestille seg det.

Det at en av karene trolig er far til barnet, gjør at man benytter "familietragedie" om saken, og derved trekker vi kun litt oppgitt på skuldrene over svineriet.

(hvilke mennesker er i stand til å gjøre noe slik? Hvem har et slikt syn på andre mennesker og egen familie? Det får vi kanskje vite mer om)

[Gjest QuePasta]

"Det at en av karene trolig er far til barnet, gjør at man benytter "familietragedie" om saken, og derved trekker vi kun litt oppgitt på skuldrene over svineriet."

Gjør "vi" det? Snakk for deg selv - jeg gjør hvertfall ikke det.

[punkyB]

Det gjør vel bare saken enda verre når man gjør noe slikt mot sin egen familie - uansett er jo dette for jævlig - gjør noe sånt mot et lite uskyldig barn.

Familitragedie , personlig tragedie er ord man har begynt å bruke i det siste. Alle vet jo hva som egentlig ligger bak ..... synes ikke de gjør handlingen noe annerledes for det.

[Grip]

"Det at en av karene trolig er far til barnet, gjør at man benytter "familietragedie" om saken, og derved trekker vi kun litt oppgitt på skuldrene over svineriet."

Gjør "vi" det? Snakk for deg selv - jeg gjør hvertfall ikke det.

Det er mulig formuleringen var uheldig. Poenget er at så snart man bruker dette trylleordet "familietragedie", blir saken lagt lokk på, og slik dysset ned og bagatellisert. Det bør være tilstrekkelig å vise til flere stygge drapssaker de siste månedene hvor opp til fire personer er drept i en og samme sak. Sakene har fått relativt lite mediaoppmerksomhet.

Jeg kan forstå at det i visse tilfeller kan være presseetisk korrekt å opptre varsomt. Jeg er imidlertid redd for at den utstrakte bruk av "familietragedie", fører til en mekanisme av forståelse og aksept fra samfunnets side, som igjen kan føre til flere slike stygge drapssaker.

Det er også en tendens til at man dømmer gjerningsmenn i "familietragedier" mildere enn andre.

Samfunnets lover og straffer, samt medienes søkelys, definerer i stor grad det alvor vi legger i ulike forbrytelser. Hvis "vi" bagatelliserer, kan vi regne med stadig flere stygge saker fremover.

[Grip]

Det gjør vel bare saken enda verre når man gjør noe slikt mot sin egen familie - uansett er jo dette for jævlig - gjør noe sånt mot et lite uskyldig barn.

Familitragedie , personlig tragedie er ord man har begynt å bruke i det siste. Alle vet jo hva som egentlig ligger bak ..... synes ikke de gjør handlingen noe annerledes for det.

Se mitt innlegg til QuePasta. Jeg vil tilføye at alle drap er tragedier og selvsagt personlige tragedier...både for gjerningsmann og offer.

Bruk av "familietragedie" er med å unnta gjerningsmannen for ansvar, i og med at ordbruken implisitt innebærer en utenforliggende årsak.

[Zirine]

"Begrepet "familietragedie" gjør at man trekker et unnskyldende og forklarende slør over hendelsen. Gjerningen blir bagatellisert, og ofrene får ikke den oppmerksomhet de burde."

Nei, nå får du skjerpe egget litt. At en far eller en mor, som etter naturlovene er satt til å beskytte sine, dreper sitt barn på de grusomste måter, gjør det jo dobbelt tragisk. At gjerningen ikke får den oppmerksomheten den fortjener kan vel muligens ha med at det ofte er gjenlevende ofre - og disse skal leve videre og må få en sjanse til å gjøre nettopp dette uten å bli konfrontert med VG og Dagbladets forsider i måneder etter måneder.

"(hvilke mennesker er i stand til å gjøre noe slik? Hvem har et slikt syn på andre mennesker og egen familie? Det får vi kanskje vite mer om)"

Hvem skal fortelle den historien? VG? Dagbladet? eller kanskje de gjenlevende ofrene? Skal ikke de gjenlevende ofrene få bestemme selv når eller om det er tid for å gå ut med historien? Har de noen PLIKT til å opplyse Norge? Hva mener du egentlig?

[Grip]

"Begrepet "familietragedie" gjør at man trekker et unnskyldende og forklarende slør over hendelsen. Gjerningen blir bagatellisert, og ofrene får ikke den oppmerksomhet de burde."

Nei, nå får du skjerpe egget litt. At en far eller en mor, som etter naturlovene er satt til å beskytte sine, dreper sitt barn på de grusomste måter, gjør det jo dobbelt tragisk. At gjerningen ikke får den oppmerksomheten den fortjener kan vel muligens ha med at det ofte er gjenlevende ofre - og disse skal leve videre og må få en sjanse til å gjøre nettopp dette uten å bli konfrontert med VG og Dagbladets forsider i måneder etter måneder.

"(hvilke mennesker er i stand til å gjøre noe slik? Hvem har et slikt syn på andre mennesker og egen familie? Det får vi kanskje vite mer om)"

Hvem skal fortelle den historien? VG? Dagbladet? eller kanskje de gjenlevende ofrene? Skal ikke de gjenlevende ofrene få bestemme selv når eller om det er tid for å gå ut med historien? Har de noen PLIKT til å opplyse Norge? Hva mener du egentlig?

Jeg har skrevet det meste andre steder i tråden, men vil tilføye;

Du har selvsagt rett i at hensyn til etterlatte må veie tungt. Dette har jeg også påpekt i et annet innlegg.

Imidlertid er man mindre opptatt av dette hvis gjerningsmannen ikke er i familie med offeret. En drapssak har alltid mange ofre - pårørende både til offer og gjerningsmann. Vanligvis tillegger media dette relativt lite vekt.

For å gjenta poenget mitt; drap på egne familiemedlemmer - gjerne små barn - blir på denne måten bagatellisert. Jeg er redd for at dette igjen medfører flere slike saker.

(Jeg innser medias og politiets dilemma. Men det gjelder alle kriminalsaker, og ikke minst drapssaker).

[Gjest QuePasta]

Det er mulig formuleringen var uheldig. Poenget er at så snart man bruker dette trylleordet "familietragedie", blir saken lagt lokk på, og slik dysset ned og bagatellisert. Det bør være tilstrekkelig å vise til flere stygge drapssaker de siste månedene hvor opp til fire personer er drept i en og samme sak. Sakene har fått relativt lite mediaoppmerksomhet.

Jeg kan forstå at det i visse tilfeller kan være presseetisk korrekt å opptre varsomt. Jeg er imidlertid redd for at den utstrakte bruk av "familietragedie", fører til en mekanisme av forståelse og aksept fra samfunnets side, som igjen kan føre til flere slike stygge drapssaker.

Det er også en tendens til at man dømmer gjerningsmenn i "familietragedier" mildere enn andre.

Samfunnets lover og straffer, samt medienes søkelys, definerer i stor grad det alvor vi legger i ulike forbrytelser. Hvis "vi" bagatelliserer, kan vi regne med stadig flere stygge saker fremover.

"Hvis "vi" bagatelliserer, kan vi regne med stadig flere stygge saker fremover. "

Heldigvis er det lite som tyder på at det bagatelliseres.

Jeg tror ikke det er mange som synes en handling blir mindre tragisk fordi den omtales som en "familietragedie". Det er svært liten fare for bagatelisering og en aksept fra samfunnet som du hevder.

Etter de siste månedenes mange tragedier har det dessuten blitt satt større fokus på årsakene til problemene, og på hva vi kan gjøre for å unngå at slike hendelser gjentar seg. Når gjerningsmennene tar livet av seg hjelper det lite med strengere straffer - da er det forebyggende tiltak som må til.

[Zirine]

Jeg har skrevet det meste andre steder i tråden, men vil tilføye;

Du har selvsagt rett i at hensyn til etterlatte må veie tungt. Dette har jeg også påpekt i et annet innlegg.

Imidlertid er man mindre opptatt av dette hvis gjerningsmannen ikke er i familie med offeret. En drapssak har alltid mange ofre - pårørende både til offer og gjerningsmann. Vanligvis tillegger media dette relativt lite vekt.

For å gjenta poenget mitt; drap på egne familiemedlemmer - gjerne små barn - blir på denne måten bagatellisert. Jeg er redd for at dette igjen medfører flere slike saker.

(Jeg innser medias og politiets dilemma. Men det gjelder alle kriminalsaker, og ikke minst drapssaker).

"Du har selvsagt rett i at hensyn til etterlatte må veie tungt. Dette har jeg også påpekt i et annet innlegg.

Imidlertid er man mindre opptatt av dette hvis gjerningsmannen ikke er i familie med offeret. En drapssak har alltid mange ofre - pårørende både til offer og gjerningsmann. Vanligvis tillegger media dette relativt lite vekt."

Hvis gjerningsmannen ikke er i slekt med offeret så bruker man da ikke begrepet familietragedie. En familietragedie er jo nettopp det at de som er satt til å beskytte sine, istedenfor begår overgrep og drap.

På den annen side ... kanskje du har rett. Hvis barn og ungdom begår overgrep og drap, så vil muligens en familietragedie være en bakenforliggende årsak. Jeg har derimot aldri hørt denne betegnelsen bruke i "vanlige" drapssaker.

[Grip]

"Hvis "vi" bagatelliserer, kan vi regne med stadig flere stygge saker fremover. "

Heldigvis er det lite som tyder på at det bagatelliseres.

Jeg tror ikke det er mange som synes en handling blir mindre tragisk fordi den omtales som en "familietragedie". Det er svært liten fare for bagatelisering og en aksept fra samfunnet som du hevder.

Etter de siste månedenes mange tragedier har det dessuten blitt satt større fokus på årsakene til problemene, og på hva vi kan gjøre for å unngå at slike hendelser gjentar seg. Når gjerningsmennene tar livet av seg hjelper det lite med strengere straffer - da er det forebyggende tiltak som må til.

Selvsagt har straff ingen mening i de tilfeller hvor gjerningsmann tar livet av seg.

Forebyggende arbeid er viktig, men det gjelder all kriminalitet og spesielt drap.

I slike saker er det som oftest små barn og kvinner som er ofre. Hvordan man kan glatt kan omtale slike drap som "personlige tragedier" og dømme gjerningsmannen mildt, mens man gjerne samler 10000 gatelangs til markering i andre drapssaker, har jeg egentlig litt vanskelig å skjønne.

........

En viss parallell har vi også når det gjelder drap av nylig fødte. I slike saker er det nærmest fritt frem, og moren kan drepe som det passer. Småbarn er rettsløse. Mødre som dreper, får meget sjelden noen vesentlig reaksjon fra rettsapparatet.

[Gjest QuePasta]

Selvsagt har straff ingen mening i de tilfeller hvor gjerningsmann tar livet av seg.

Forebyggende arbeid er viktig, men det gjelder all kriminalitet og spesielt drap.

I slike saker er det som oftest små barn og kvinner som er ofre. Hvordan man kan glatt kan omtale slike drap som "personlige tragedier" og dømme gjerningsmannen mildt, mens man gjerne samler 10000 gatelangs til markering i andre drapssaker, har jeg egentlig litt vanskelig å skjønne.

........

En viss parallell har vi også når det gjelder drap av nylig fødte. I slike saker er det nærmest fritt frem, og moren kan drepe som det passer. Småbarn er rettsløse. Mødre som dreper, får meget sjelden noen vesentlig reaksjon fra rettsapparatet.

"I slike saker er det som oftest små barn og kvinner som er ofre. Hvordan man kan glatt kan omtale slike drap som "personlige tragedier" og dømme gjerningsmannen mildt, mens man gjerne samler 10000 gatelangs til markering i andre drapssaker, har jeg egentlig litt vanskelig å skjønne."

Hva vil du da? At vi skal samle oss i fakkeltog under parolen "Ikke drep din kone og dine barn?"

Slike drap skjer i affekt i øyeblikket, de springer gjerne ut av en bunnløs fortvilelse eller et plutselig raseri. Det er nok ingen som på kirketrappa i fullt alvor står og tenker - om 3 år tar jeg livet av deg.

Det er noe helt annet når ungdommer, kruser rundt helg etter helg, høye på hitler og sitt eget ego, og leter etter "svartinger" å stikke kniven i. Da har massereaksjoner som f.eks fakkeltogmarkeringer et formål - vi viser da vår avsky overfor handlingen, og - minst like viktig - overfor de holdningene og det menneskesynet som ligger bak. Det kan virke preventivt.

En liknende demonstrasjon mot forbrytelser begått i affekt vil ha liten mening.

[Zirine]

Selvsagt har straff ingen mening i de tilfeller hvor gjerningsmann tar livet av seg.

Forebyggende arbeid er viktig, men det gjelder all kriminalitet og spesielt drap.

I slike saker er det som oftest små barn og kvinner som er ofre. Hvordan man kan glatt kan omtale slike drap som "personlige tragedier" og dømme gjerningsmannen mildt, mens man gjerne samler 10000 gatelangs til markering i andre drapssaker, har jeg egentlig litt vanskelig å skjønne.

........

En viss parallell har vi også når det gjelder drap av nylig fødte. I slike saker er det nærmest fritt frem, og moren kan drepe som det passer. Småbarn er rettsløse. Mødre som dreper, får meget sjelden noen vesentlig reaksjon fra rettsapparatet.

ok. nå skjønner jeg hvor du vil ...

At mødre dreper sine barn må vel sies å være ekstremt sjeldent. Det skjer, men vi kan vel være enig om at det er uvanlig. De sakene jeg husker ang. dette har mor vært alvorlig psyk. syk - selvfølgelig må dette tas hensyn til i straffeutmålingen. Å være sinnsyk i gjerningsøyeblikket eller å lide av en eller annen psykose blir da alltid tatt hensyn til i enhver straffeutmåling. At dette oftere er tilfelle når mor dreper barn er lett å skjønne, uten at det skal må gå no automatikk i at dette alltid er tilfelle.

Når det gjelder øvrige drap som omfattes av begrepet familietragedie, som du sier, så er jeg ikke sikker på at jeg er enig med deg i at dette blir tatt så lett på. At det kan VIRKE sånn, ut fra plassen saken blir viet i media, er no annet. Personlig foretrekker jeg å evaluere ting utenfor Dagbladet og VG - de har aldri vært istand til å gi et ballansert syn på noe uansett. Og sånn sett så kan vi være glade for at vi ikke får vite noe om hvorfor/hvordan de eksakte tragediene kunne skje. Jeg er redd de bare ville gjort det vondt verre. Det innsynet er det andre enn politiet eller Dagbladet/VG som må gi oss isåfall ....

[Grip]

"I slike saker er det som oftest små barn og kvinner som er ofre. Hvordan man kan glatt kan omtale slike drap som "personlige tragedier" og dømme gjerningsmannen mildt, mens man gjerne samler 10000 gatelangs til markering i andre drapssaker, har jeg egentlig litt vanskelig å skjønne."

Hva vil du da? At vi skal samle oss i fakkeltog under parolen "Ikke drep din kone og dine barn?"

Slike drap skjer i affekt i øyeblikket, de springer gjerne ut av en bunnløs fortvilelse eller et plutselig raseri. Det er nok ingen som på kirketrappa i fullt alvor står og tenker - om 3 år tar jeg livet av deg.

Det er noe helt annet når ungdommer, kruser rundt helg etter helg, høye på hitler og sitt eget ego, og leter etter "svartinger" å stikke kniven i. Da har massereaksjoner som f.eks fakkeltogmarkeringer et formål - vi viser da vår avsky overfor handlingen, og - minst like viktig - overfor de holdningene og det menneskesynet som ligger bak. Det kan virke preventivt.

En liknende demonstrasjon mot forbrytelser begått i affekt vil ha liten mening.

De aller fleste drap begås i affekt. Alle drapssaker etterlater seg tragedier i kjølvannet, både hos de direkte involverte og hos de pårørende på begge sider.

Samfunnets straffereaksjoner og medias omtale, avspeiler det alvor "vi" legger i de ulike forbrytelser.

Jeg synes ikke vi skal signalisere at drap på egne familiemedlemmer (små barn og kvinner, vanligvis) er mindre alvorlig enn drap på andre, snarere tvert i mot.

Mens vi konsekvent kjører en hard linje mot drapsmenn generelt, kjører vi konsekvens "familietragedie" eller "personlig tragedie" i saker med drap på familiemedlemmer.

Dette utgjør en differensiering som jeg synes det er dårlig dekning for, og som jeg frykter har uheldige konsekvenser.

[gullfisk]

Jeg er helt enig med deg, Grip. Hvorfor bruker vi ordet familietragedie om det som er grusomme mord. Ingen sier at Orderudsaken var en familietragedie, det var et grusomt, blodig trippelmord.

Man beskriver disse "familietragediemorderne", noen ganger trippelmordere som slakter ned barn, som rolige, hyggelige familiefedre som sikkert var litt deprimerte fordi kona ville skilles eller de var arbeidsledige el. "Best å ikke diskuterer saken noe mer, vi vet jo ikke hva som ligger bak, han var nok alvorlig syk"

Forskjellen på en familietragediemorder og en "vanlig" morder er at de som dreper sin nærmeste familie er enda mer ufattelig grusomme/ gale/ onde etc.

Det kan da aldri bortforklares eller kommenteres med at "menn er så dårlige til å snakke om problemene sine".

Jeg tror ordbruken vi bruker kan sette flere på tanken om en rask blodig avslutning på livet som en løsning på personlige problemer. I media blir disse ugjerningsmennene omtalt som familiefaren, ikke drapsmannen. Vi må kalle dem med deres rette navn: Massemordere!

[Gjest QuePasta]

De aller fleste drap begås i affekt. Alle drapssaker etterlater seg tragedier i kjølvannet, både hos de direkte involverte og hos de pårørende på begge sider.

Samfunnets straffereaksjoner og medias omtale, avspeiler det alvor "vi" legger i de ulike forbrytelser.

Jeg synes ikke vi skal signalisere at drap på egne familiemedlemmer (små barn og kvinner, vanligvis) er mindre alvorlig enn drap på andre, snarere tvert i mot.

Mens vi konsekvent kjører en hard linje mot drapsmenn generelt, kjører vi konsekvens "familietragedie" eller "personlig tragedie" i saker med drap på familiemedlemmer.

Dette utgjør en differensiering som jeg synes det er dårlig dekning for, og som jeg frykter har uheldige konsekvenser.

"De aller fleste drap begås i affekt. "

Og veldig få drap følges opp av fakkeltog.

"Samfunnets straffereaksjoner og medias omtale, avspeiler det alvor "vi" legger i de ulike forbrytelser. "

Det er viktig å skille mellom den straffen de får og den medieomtalen de får.

VG, Dagbladet, TV2 har helt andre mål og midler enn domstolene. Sensasjonsnivå, tilgjengelighet på informasjon og pressens egne etiske regelverk påvirker hva de skriver.

Domstolene, derimot, må ta hensyn til bevisføring, motiv og fare for gjentagelse i sin straffeutmåling. Det er veldig vanskelig å kunne uttale seg generelt om at "familietragedier" dømmes mildere uten å kjenne til detaljene i hvert enkelt tilfelle.

"Jeg synes ikke vi skal signalisere at drap på egne familiemedlemmer (små barn og kvinner, vanligvis) er mindre alvorlig enn drap på andre, snarere tvert i mot."

Og det gjør vi absolutt ikke heller! Det er rart du oppfatter det anneledes.

"Mens vi konsekvent kjører en hard linje mot drapsmenn generelt, kjører vi konsekvens "familietragedie" eller "personlig tragedie" i saker med drap på familiemedlemmer."

Tja, hva da f.eks. med Orderudsaken?

Jeg tror du ser spøkelser der det ikke er noen.

[punkyB]

Se mitt innlegg til QuePasta. Jeg vil tilføye at alle drap er tragedier og selvsagt personlige tragedier...både for gjerningsmann og offer.

Bruk av "familietragedie" er med å unnta gjerningsmannen for ansvar, i og med at ordbruken implisitt innebærer en utenforliggende årsak.

Jeg synes det er litt rart - man skriver jo hva som helst i avisene - men når det er slike hendelser så skal man fordekke de. Man kan jo skrive det som det er - enten et grusomt mord , selvmord , brutalt overfall osv.

Men jeg tror ikke jeg oppfatter det som noe formidlende egentlig - heller er mer alvorlig hendelse.

Faren er kanskje at det tar fokus vekk fra selve handlingen - har man opplevd noe fælt i familien og knerter det så er det greit fordi det er en familitragedie .... kanskje det du prøver å formidle.

[Tornerose]

"hvilke mennesker er i stand til å gjøre noe slik? Hvem har et slikt syn på andre mennesker og egen familie?"

Mennesker med alvorlige personlighetsforstyrrelser eller andre psykiske lidelser. Det var vel ikke så vanskelig å gjette?

[Grip]

"hvilke mennesker er i stand til å gjøre noe slik? Hvem har et slikt syn på andre mennesker og egen familie?"

Mennesker med alvorlige personlighetsforstyrrelser eller andre psykiske lidelser. Det var vel ikke så vanskelig å gjette?

Jeg håper nesten du har rett.

Det kan imidlertid tyde på at det er planlagt. Det skal være to menn om ugjerningen og de er nå på rømmen.

Det er derfor ikke sikkert at din konklusjon holder.

[Tornerose]

Jeg håper nesten du har rett.

Det kan imidlertid tyde på at det er planlagt. Det skal være to menn om ugjerningen og de er nå på rømmen.

Det er derfor ikke sikkert at din konklusjon holder.

At det var planlagt gjør ikke teorien min mindre sannsynlig, heller tvert imot. Hvem som helst kan egentlig handle i et øyeblikks sinne/frustrasjon, men det krever en spesiell hjerne for å planlegge noe så grusomt over tid. Normale mennesker kaster ikke barn ut fra verandaen sin.

[Reg@l]

Du har aldri opplevd dette tett innpå ser jeg.