Er det virkelig sånn?

[Gjest Fru Undrende]

At dere ikke vil adoptere ifra land hvor barna har vært på barnehjem kontra i fosterhjem?

[taco]

Hei.

Vet ikke hvor du har informasjonen din fra, men det er mange adoptivbarn som kommer til norge fra barnehjem i giverlandene.

Jeg er selv mor til en gutt som har bodd på barnehjem hvor det oste av varme og kjærlighet og har bare gode erfaringer med det.

Hilsen fra

[Abeba]

Det har jeg aldri hørt noe om....

Selv har vi to flotte gutter fra Etiopia, som begge har vært på barnehjem.

Mulig vi etiopiadoptanter er ekstra heldige med barnehjemmet for, som taco skrev, ungene har det kjempefint der. Det er ekstra godt å tenke på når det tar 2-4 mnd. fra tildeling til man får reise å hente barna.

Vår erfaring med barnehjem er gode iallefall :-).

[Gjest ChiengMai]

Vi legger vel alle forskjellige kriterier til grunn for det valget vi gjør med hensyn til land (i alle fall de av oss som har et reelt valg). Noen velger land ut fra ønske om små barn, noen velger ut fra ønsket om _ikke_ å få helt små barn, noen velger ut fra allerede eksisterende følelser for et bestemt land osv osv.

Da vi valgte Thailand var hovedgrunnen vår at barna derfra har vært i gode fosterfamilier og at det er svært god oppfølging på barna som har kommet inn under Holts program frem til adopsjonen. I langt de fleste tilfellene er forhistorien til barna godt dokumentert. Dernest følte vi at vi hadde kapasitet til et litt større barn, noe som også talte for Thailand.

På den annen side, hjertelandet vårt var (først) Brasil, og barna derfra kommer visst uten unntak fra barnehjem. Langt de fleste barna der har også opplevd tragiske adskillelser før de kommer på barnehjemmet. Likevel var vi aldri i tvil om at det var Brasil vi ønsket. Da det likevel ble uaktuelt falt altså valget på en mer forutsigbart land der vi kunne være nesten 100% sikker på at barna hadde opplevd såkalt normale familieforhold før de kom til oss.

Dette var de tingene som var viktige for _oss_, men jeg har ikke problemer med å godta at andre velger annerledes.

Uansett, hvem kan med hånda på hjertet si at andres grunner til valg av land er mindreverdige eller mindre akseptable enn egne valg?

[Mamta]

Da vi i sin tid valgte giverland (etter anbefaling fra VB), skremte ikke tanken på at barna nesten uten unntak kommer fra barnehjem i India, oss i det hele tatt.

Vi ville ikke valgt annerledes idag heller. Men så vet vi jo nå at de barnehjemmene VB samarbeider med i India er av svært god standard, også når det gjelder personell.

Mulig mange reserverer seg med tanke på at barna kommer fra barnehjem. Men etter hva jeg kan komme til, må jo langt de fleste barna både fra land i Sør - Amerika, Afrika, Asia og Øst - Europa komme nettopp fra barnehjem. Sånn sett kan jo ikke fakta om hvorvidt barna komer fra fosterhjem kontra barnehjem veie særlig tungt i avgjørelsen omkring valg av giverland.

Hilsen fra

[wilma1365380317]

Slutter meg til svarene du allerede har fått. Hvor i all verden har du forresten dette fra? Det kunne vært interessant å vite hvem det er som sprer slik "informasjon".

Jeg blir også litt provosert av at du skjærer alle over en kam med å si "dere" fremfor evt. "noen".

Selv var vi på alle måter inneforstått med at valget om å adoptere innebar å overta omsorgen for et barn med en historie, og sant og si falt det oss ikke inn engang at vi ikke skulle ønske et barn som var oppvokst på barnehjem. Gudsjelov, får jeg vel si, for maken til gullklump har du aldri sett!!

[Gjest ChiengMai]

Da vi i sin tid valgte giverland (etter anbefaling fra VB), skremte ikke tanken på at barna nesten uten unntak kommer fra barnehjem i India, oss i det hele tatt.

Vi ville ikke valgt annerledes idag heller. Men så vet vi jo nå at de barnehjemmene VB samarbeider med i India er av svært god standard, også når det gjelder personell.

Mulig mange reserverer seg med tanke på at barna kommer fra barnehjem. Men etter hva jeg kan komme til, må jo langt de fleste barna både fra land i Sør - Amerika, Afrika, Asia og Øst - Europa komme nettopp fra barnehjem. Sånn sett kan jo ikke fakta om hvorvidt barna komer fra fosterhjem kontra barnehjem veie særlig tungt i avgjørelsen omkring valg av giverland.

Hilsen fra

Vil bare kommentere en liten ting du skriver:

"Mulig mange reserverer seg med tanke på at barna kommer fra barnehjem."

Jeg tror nok de fleste som adopterer er inneforstått med at de fleste adoptivbarna har bodd på barnehjem, _og_ at alle adoptivbarn i større eller mindre grad har med seg bagasje og en forhistorie som ikke bare er hyggelig.

Når man så skal velge land, så er det nok for de fleste den helhetlige vurderingen som avgjør, tror du ikke? Magefølelsen er også viktig - tror nå _jeg_.

Jeg skal ærlig innrømme at før vi snakket med saksbehandleren vår for å høre hva ho mente om bytte av land, så hadde jeg aldri tenkt over, eller visst, at noen adoptivbarn bodde i fosterfamilie.

Plutselig føltes dette med fosterfamile trygt å tenke på, og som jeg allerede har sagt så ble det for oss avgjørende. Det ble liksom brikken som førte frem mot Storebror...

Dette har ikke noe med reservasjon mot barn fra barnehjem å gjøre, det gjelder hvordan barna har hatt det i en del av livet vi har liten kontroll over. Vi hadde tre land å velge mellom, og etter den helhetlige vurderingen ble dette med fosterhjem loddet som vippet vektskåla mot Thailand. På samme måte som det faktum at (stort sett) bare babyer kommer fra Korea ble avgjørende for at vi _ikke_ valgte det landet.

Barnehjem eller fosterhjem, ved tildeling er det ditt barn det er snakk om - uansett bakgrunn. Jeg syns dessuten man skal være svært forsiktig med å antyde at noens valg er edlere enn andres, noe jeg kanskje fikk på følelsen av at "Fru Undrende" ville frem til.

[thaimor]

Ja hva tror du, ...og kanskje spesielt om oss som har fått barn fra fosterhjem?

Jeg ofret ikke barnehjem kontra fosterhjem en tanke da vi startet vår første adopsjon. Visste knapt at noen bodde i fosterhjem. Det var det å få et barn som var det sentrale, ikke hvor de befant seg. Vi hadde ikke så mange land å velge mellom, men Thailand ga oss fort den "rette" følelsen (visste ikke før da at man kunne adoptere fra Thailand heller, du snakker! ;-)

Vel, da _den_ avgjørelsen var tatt fikk vi først høre om thailendernes gode fosterhjemsordninger, noe vi selvfølgelig syntes var ekstra positivt. Skulle bare mangle!

Det at barna har det godt før vi får dem er noe vi ønsker for _alle_ barn, ikke sant? Det var ikke det avgjørende for oss dengang, men om så var hadde vi vel ikke gjort noe galt av den grunn? Det bør da ikke telle negativt at giverlandene tar hånd om sine på best mulig måte?

Vi gleder oss over det fosterhjemmene har betydd for våre barns utvikling - vi har på en måte gått til dekket bord. Men gleden er garantert den samme for de som får barn fra barnehjem... det hadde det vært for oss også, for ikke å snakke om de som får oppleve å se sin egen unge blomstre etter en kanskje ikke fullt så god start. Vi vet hva kjærlighet og omsorg kan utrette... og det må føles stort å se resultatene av det.

Men som sagt før her også, adopterte er barn med en fortid vi ikke har herredømme over, uavhengig av fosterhjem, barnehjem eller hva det måtte være. Det er viktig å ha i bakhodet.

Det var mine rørete tanker før senga kaller

[Gjest ikke undertegnet]

Vi har ikke tenkt noe særlig over dette med barnehjem kontra fosterhjem. Våre to barn har begge vært på barnehjem. Eldstemann hadde flyttet flere ganger og bar i lang til preg av brudd i nære relasjoner. Dette kan skje både iforhoold til foster- og barnehjem. Minstjenta har vært to år på samme barnehjem og har (tilsynelatende) ikke slike "problemer". Så forøvrig ut til å være et flott sted, ta en kikk på internetsidene:

www.orphanagescarpetta.org

[Mamta]

Vil bare kommentere en liten ting du skriver:

"Mulig mange reserverer seg med tanke på at barna kommer fra barnehjem."

Jeg tror nok de fleste som adopterer er inneforstått med at de fleste adoptivbarna har bodd på barnehjem, _og_ at alle adoptivbarn i større eller mindre grad har med seg bagasje og en forhistorie som ikke bare er hyggelig.

Når man så skal velge land, så er det nok for de fleste den helhetlige vurderingen som avgjør, tror du ikke? Magefølelsen er også viktig - tror nå _jeg_.

Jeg skal ærlig innrømme at før vi snakket med saksbehandleren vår for å høre hva ho mente om bytte av land, så hadde jeg aldri tenkt over, eller visst, at noen adoptivbarn bodde i fosterfamilie.

Plutselig føltes dette med fosterfamile trygt å tenke på, og som jeg allerede har sagt så ble det for oss avgjørende. Det ble liksom brikken som førte frem mot Storebror...

Dette har ikke noe med reservasjon mot barn fra barnehjem å gjøre, det gjelder hvordan barna har hatt det i en del av livet vi har liten kontroll over. Vi hadde tre land å velge mellom, og etter den helhetlige vurderingen ble dette med fosterhjem loddet som vippet vektskåla mot Thailand. På samme måte som det faktum at (stort sett) bare babyer kommer fra Korea ble avgjørende for at vi _ikke_ valgte det landet.

Barnehjem eller fosterhjem, ved tildeling er det ditt barn det er snakk om - uansett bakgrunn. Jeg syns dessuten man skal være svært forsiktig med å antyde at noens valg er edlere enn andres, noe jeg kanskje fikk på følelsen av at "Fru Undrende" ville frem til.

Nå bygger du din argumentasjon på ei setning tatt helt ut av sin sammenheng fra mitt innlegg.

Greit nok, det.

Men tar du med resten av avsnittet, så ser du at jeg sier jo nettopp at

ettersom de aller fleste adoptivbarn fra de aktuelle giverlandene kommer fra barnehjem,

KAN neppe det faktum at de bor på barnehjem veie særlig tungt når adoptivsøkere velger giverland.

Altså, er det en mer helhetlig vurdering som ligger til grunn for hvilket giverland man velger i en adopsjonsprosess. Når det kommer til stykket, er det jo BARNET som er det viktigste, ikke hvilken forhistorie barnet måtte ha.

Jeg er helt enig i at man skal være varsom med å så mye som antyde at den enes

valg i adopsjonssammenheng, er edlere enn den andres, noe jeg på ingen måte har

forsøkt å gjøre i mitt innlegg. At "Fru Undrene" muligens ubevisst eller

bevisst gjør det, er en annen sak.

Hilsen fra

[Gjest ChiengMai]

Nå bygger du din argumentasjon på ei setning tatt helt ut av sin sammenheng fra mitt innlegg.

Greit nok, det.

Men tar du med resten av avsnittet, så ser du at jeg sier jo nettopp at

ettersom de aller fleste adoptivbarn fra de aktuelle giverlandene kommer fra barnehjem,

KAN neppe det faktum at de bor på barnehjem veie særlig tungt når adoptivsøkere velger giverland.

Altså, er det en mer helhetlig vurdering som ligger til grunn for hvilket giverland man velger i en adopsjonsprosess. Når det kommer til stykket, er det jo BARNET som er det viktigste, ikke hvilken forhistorie barnet måtte ha.

Jeg er helt enig i at man skal være varsom med å så mye som antyde at den enes

valg i adopsjonssammenheng, er edlere enn den andres, noe jeg på ingen måte har

forsøkt å gjøre i mitt innlegg. At "Fru Undrene" muligens ubevisst eller

bevisst gjør det, er en annen sak.

Hilsen fra

Tror nok du og jeg er enige, Mamta. Konklusjonen vår er visst den samme, bare jeg som er litt hastig av meg av og til. ;-)

[Axa]

Vi hadde ingen betenkeligheter med å adoptere fra Kina, selv om vi visste at de fleste barna derfra kommer fra barnehjem.

Vi var to par som henta hjem to freske jenter. Guiden vår mente at de var så velfungerende at de måtte ha hatt en type fostermor i barnehjemmet. Det er klart forskjell fra barnehjem til barnehjem.

MVH

[Mamta]

Tror nok du og jeg er enige, Mamta. Konklusjonen vår er visst den samme, bare jeg som er litt hastig av meg av og til. ;-)

Det var jo det jeg sa, jo, at vi nok var enige.

;-)